Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Bonsak Hammeraas Arild SlettenSammendrag
Potetcystenematoder, Globodera spp., også kalt PCN, er karanteneskadegjørere som angriper røttene til potet, men også tomat og andre arter innen søtvierfamilien. Angrep kan føre til betydelig avlingstap.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Soppen Synchytrium endobioticum er en karanteneskadegjører som er årsak til potetkreft. Det er en fryktet sjukdom i potetdyrkingen, og den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. I mange år var den en av de farligste skadegjørerne på potet og gjorde stor skade, spesielt i kyststrøkene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv Ostrem Arild Larsen Izolda PasakinskieneSammendrag
I raisvingel har viktigaste målet vore å overføra overvintringsevne frå engsvingel (Festuca pratensis (2x)) til fleirårig raigras (Lolium perenne (2x)). Dette har vore gjort ved å bruka delvis fertile, triploide hybridar laga ved kryssingar mellom tetraploid fleirårig raigras og diploid engsvingel med påfølgjande tilbakekryssingar til diploid fleirårig raigras (introgresjonsmetode). Resultat frå kontrollerte fryseforsøk på planter frå første og to grupper frå andre tilbakekryssing er presentert.
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti BakkenSammendrag
Presentasjon av arbeidet med å lage prognose for avling og kvalitet hos grovfôr.
Forfattere
Odd-Arild FinnesSammendrag
Presentasjon av prosjekt Næring etter læring.
Forfattere
Therese With Berge Haldor FykseSammendrag
Generelt er ugras hverken homogent eller tilfeldig fordelt i en åker, men klumpvis på en eller annen skale. Dette bør utnyttes til presisjonssprøyting (PS). En viktig hindring for gjennomføring av presisjonssprøyting mot frøugras i korn i dag er at gårdbrukeren ikke vet om ugrasmengden i området han kjører i, er over eller under skadeterskelen. En relativt enkel løsning er å montere et digital-kamera foran på traktoren, koble dette til PC med hurtige bildeanalyse-algoritmer og skadeterskler, og la PC"n styre åkersprøyta på/av automatisk. Ettersom dette kameraet vil fange opp et svært begrenset areal i forhold til hele sprøytebomsbredden, undersøkte vi hvor representativ informasjonen fra én telleramme på 0,25 m2 (simulert sprøytebredde). Tjue kornfelt a 192 tellerammer i 2001 og 2002 lagt i de viktigste korndistriktene i Norge ble analysert. Vi estimerte også hvor store areal som ikke ville blitt sprøyta ved PS, og dermed hvor mye herbicid korndyrkeren (og samfunnet) kunne spart med PS. Studien konkluderer med at én observasjon per bombredde, altså ett kamera, virker fornuftig, og at ca. 60 % av undersøkt kornareal var under skadeterskelen, og dermed unødvendig å sprøyte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Systemet med etterkontroll og etterregning er basert på Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk av 12.12.03 og Forskrift om sats for produksjonsfløte av 12.12.03 gjeldende fra 01.01.04. Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk ble endret 28.06.04, og det er forskriften slik den lød fra denne datoen som er grunnlaget for denne etterkontrollen. Forskriften ble også endret 10.06.05 med ikrafttredelse 01.07.05. Beregningene i etterkontrollen er gjennomført i henhold til Retningslinjer for beregning av råvareverdier i prisutjevningsordningen for melk fra SLF fastsatt 12.12.03 og på de prinsipper for etterkontroll som er utviklet gjennom NILFs foregående etterkontroller. Kontrollen av prisutjevningen har som formål å undersøke om markedsregulators faktiske (gjennomsnittlige) råvareverdiuttak er i samsvar med de forutsetninger som er satt i Forskrift om satser og etterregning i prisutjevningsordningen for melk. For å ivareta dette formålet er det nødvendig å gjøre beregninger for hele varespekteret inndelt etter de respektive grupper i utjevningen. For å kunne få informasjon om utviklingen i råvareverdi på enkelte sentrale produkter, har SLF bedt om at NILF utarbeider en detaljert kontroll som omfatter i alt 30 enkeltprodukter. Vi har nå et system med én målpris på all melk. Målprisen kombinert med avgifter og tilskudd i prisutjevningsordningen skal være utgangspunktet for markedsregulators prissetting i markedet og industriens faktiske råvarekostnader. For å kunne gjennomføre en etterkontroll for halvåret som forskriften foreskriver, har vi lagt sammen veid noteringspris og satsene for avgifter og tilskudd i de ulike gruppene. Med bakgrunn i disse råvarekostnadene er NILF bedt om å regne gjennomsnittlige faktiske råvareverdier for første halvår 2005. Markedsregulator noterer markedsprisen ukentlig, og for første halvår 2005 var den veide noteringsprisen 3,717 kroner. […]