Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Tapsundersøkelser på lam ved hjelp av mortalitetssendere (”dødsvarslere”) har blitt gjennomført en rekke steder i landet de senere år. Disse har gitt god kunnskap om årsakene til og tidspunktene for lammetap i de ulike forsøksområdene de spesifikke år. Denne undersøkelsen kartlegger dødsårsakene blant lam i Klubben og Kjeipen beiteområde i Hemnes 2001.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i seks besetninger på Tjongsfjordhalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). Sekstito av 272 instrumenterte lam omkom på beite (22,8 % ), hvorav 53 kadavre ble gjenfunnet. Av de 53 gjenfunnede radiolammene døde 10 (19 %) av sjukdom, 13 ble tatt av rødrev (25 %), to omkom i ulykker (4 %), mens 28 hadde ukjent dødsårsak (53 %). Ni kadavre ble aldri gjenfunnet, men radiosenderne til fem av de savnede lammene ble imidlertid funnet.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2005 kartlagt i seks besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere (”dødsvarslere”). I alt 271 av 1191 lam som ble sluppet på beite omkom (22,8 %). Ni omkomne radiolam ble gjenfunnet. Av disse ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv, to døde av sjukdom, en omkom i ulykke og tre havnet i kategorien ”ukjent dødsårsak”. Av totalt 31 lammekadavre som ble funnet var ti (32,3 %) tatt av rovvilt, sju (22,6 %) døde av sjukdom, mens fem (16,1 %) omkom i ulykker. For de resterende ni (29 %) kunne ikke dødsårsak dokumenteres.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Årsakene til lammetap på utmarksbeite ble sommeren 2006 kartlagt i fem besetninger på østre Malangshalvøya ved bruk av mortalitetssendere ("dødsvarslere"). I alt 243 av 1206 lam som ble sluppet på beite omkom (20,1 %). Totalt ble 28 lammekadaver funnet, hvorav 18 var radiomerket. Av de 28 gjenfunnede lammene ble tre dokumentert eller antatt tatt av jerv (11 %), sju (25 %) døde av sjukdom, fem (18 %) omkom i ulykker, mens 13 (46 %) hadde ukjent dødsårsak.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Growth cessation and dormancy development in autumn are important adaptive responses of plants for survival in cold climates. This requires the timely sensing and transduction of a seasonal environmental signal, which for most species, including strawberry, is the decreasing daylength of autumn. However, in strawberry plants the dormant state is only quantitative and can be considered a state of semidormancy. Thus, the so-called dormant plants developing under prolonged short day (SD) conditions in autumn retain the capability for growth, albeit at a reduced rate. Dormancy and flowering responses of the strawberry cultivars Korona and Elsanta were studied in controlled environments. Plants were exposed to short day for 5 weeks at temperatures ranging from 9 to 27°C, and subsequently forced at short and long day at 18ºC. Effects on leaf and inflorescence growth and runner formation were recorded. Results from these and further experiments with prolonged short day exposure at temperature of 6 and 15ºC, will be presented and discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kari ØrstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juliana Irina Spies Perminow Inger-Lise Wetlesen Akselsen Eva BorowskiSammendrag
Mørk ringråte er under spredning i flere land i Europa. Blant flere tiltak for å bekjempe sykdommens videre spredning har EU i sitt Rådsdirektiv 98/57/EC bestemt at medlemslandene skal utføre systematiske undersøkelser av vassdrag for eventuell forekomst av bakterien Ralstonia solanacearum. Denne forebyggende overvåkingen utføres nå også i Norge. Risikoen for introduksjon ansees å være i stor grad knyttet til importpotet fra land der sykdommen forekommer og derfor til industripotetbedrifter som bearbeider importpotet. Det blir analysert prøver av vaskevann og flytende avfall fra potetindustribedrifter. I tillegg blir det tatt vannprøver og planteprøver (Solanum dulcamara) av vassdrag i nærheten av disse bedriftene, dersom de mottar utslipp fra disse. I sesongene 2003, 2004 0g 2005 er det totalt blitt testet 149 prøver uten at organismen er blitt påvist.