Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

I overvåkingsprogrammet for rester av plantevernmidler i vegetabilske næringsmidler er det tatt ut og analysert totalt 547 prøver i andre tertial 2006. Det er analysert 467 rutineprøver av frisk frukt/bær, grønnsaker, krydderurter og poteter, 19 prøver av barnemat, 40 prøver av matkorn, 20 prøver for kartlegging av vegetabilske matvarer fra Asia og èn prøver av appelsinjuice (EU koordinert program). Det har i perioden vært to tilfeller av funn i økologiske produkter, henholdsvis sitron fra Spania og epler fra Argentina. I eplene fra Argentina ble det funnet så mye av skadedyrmiddelet dimetoat at det ble vurdert til å kunne representere helserisiko. Verdiene overskred i tillegg gjeldende grenseverdi for konvensjonelt dyrkete epler. I tillegg er det i én prøve av bønner med belg fra Thailand påvist samme middel (dimetoat) i mengder som har blitt vurdert til å kunne representerer helserisiko. Resultatene fra overvåkingsprogrammet viser for øvrig at 62,3 % av de undersøkte stikkprøvene av vanlig frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter er uten påvisbare rester av plantevernmidler. I 18 varepartier er det påvist rester over gjeldende grenseverdi. For matkorn er 62,5 % uten påvisbare plantevernmiddelrester. I ett parti norsk rug av sorten Picasso er det påvist rester over gjeldende grenseverdi av stråforkortningsmiddelet klormekvat. I kartleggings¬prosjektet "Vegetabilske produkter fra Asia" er kun 15 % av de 20 prøvene uten rester av plantevernmidler, mens 50 % av prøvene inneholder rester over gjeldende grenseverdi.

Sammendrag

I 2005 ble totalt 2006 vegetabilske prøver tatt ut og analysert for rester av plantevernmidler. Totalt 217 forskjellige vareslag fra 64 land ble analysert for inntil 233 forskejllige plantevernmidler og deres nedbrytingsprodukter. Totalt var ca. 60 % av prøvene uten påvisbare rester, mens ca. 3 % overskred gjeldende grenseverdi. Det ble påvist overskridelser i fire norske produkter, i henholdsvis to stangselleri, én gulrot og én havre. Rester over grenseverdi ble hyppigst påvist i bønner med belg fra Thailand. Tre varepartier med funn av rester av ometoat/dimetoat og EPN ble vurdert å representere en helserisiko og ble rapportert via EUs meldesystem for helsefarlig mat og fôr (RASFF). Det er viktig å understreke at disse varepartiene fra Thailand representerer en svært liten del av det norske konsumet av frukt og grønnsaker. Fra et helsefaglig synspunkt kan det derfor kunkluderes med at restnivået av plantevernmidler i vegetabiler i Norge anses å representere svært liten helserisiko for den norsk forbruker.

Sammendrag

I 2005 blei det utført forsøk for å evaluere utgåva av VIPS-Ugras som vi har utarbeidd for vårsprøyting mot ugras i haustkorn. Tre norske prototypar av det danske systemet Plantevern Online (Rydahl 2003) blei testa i til saman 9 feltforsøk. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn

Sammendrag

Framlegging av forsøksresultater fra HOFFs forsøksfelt på Apelsvoll og i forsøksringene (spesielt i Solør).  Det var sortsforsøk i pommes frites og sous vide mm, samt forsøk med bekjemping av svartskurv.

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsyet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00017/Offisiell_Sortsliste_17869a.pdf ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2005 var det sorter innen artene timotei, hundegras, engelsk (flerårig) raigras og westervoldsk (ettårig) raigras som var ferdig testet. I alt 17 sorter var ferdig testet og av disse er 7 anbefalt godkjent, (4 timotei, 1 hundegras og 2 engelsk (flerårig raigras).

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( www.mattilsynet.no ). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. ( http://www.mattilsyet.no/mattilsynet/multimedia/archive/00017/Offisiell_Sortsliste_17869a.pdf ) Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registreringsog høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2005 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel/raisvingel, engelsk (flerårig) raigras, strandrør, engrapp, rød- og hvitkløver og westervoldsk raigras. Totalt var det 69 sorter i prøving, ingen av disse var ferdig prøvd. I tillegg var det med 41 målesorter. Sorter som var ferdig prøvd i 2005 (17 stk.) kommer i tillegg til de nevnte 69. Disse er presentert i egen rapport. (Bioforsk Fokus Vol. 1 Nr. 4 - 2006).

Sammendrag

Hvorfor og formål Plassering, organisering og vedlikehold av forsøka Anleggsfasen De ulike forsøksåra (en del bilder) Resultater og anbefalinger