Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Sammendrag
I et kontinuerlig produksjonsforsøk med 32 melkekyr (2005-06) i økologisk landbruk ble kraftfôrrasjoner basert på fiskemel og erter sammenlikna. Ved hjelp av kornblanding (havre og bygg) ble rasjonene balansert til å bli isonitrogene og isoenergetiske. Dyra var permanent (over tre år) fordelt på 2 grupper med en årlig kraftfôrtildeling tilsvarende henholdsvis 40% (H) og 10% (L) av fôrrasjonen (regnet på energibasis). Fiskemel ga høyere melkeytelse enn erter, og minst like god melkesmak. Fettsyresammensetningen i melka var gunstigst når fiskemel ble fôret. Både fiskemel og havre kan ha bidratt til den gunstige sammensetningen av fettsyrer. Både fiskemel og erter er gode proteinfôrmidler for økologisk melkeproduksjon. En kombinasjon av de to proteinkildene kan forventes å være særlig gunstig, siden fiskemel inneholder mye høyverdig protein som i liten grad brytes ned i vom, mens erteproteinet i større grad bidrar med nedbrytbart protein som stimulerer mikrobeproteinproduksjonen i vom.
Forfattere
Steffen Adler Åshild T. RandbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hallvard JensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kinga Adam Anne Kristine Søvik Tore Krogstad Arve HeistadSammendrag
Konstruerte våtmarker og filterbedanlegg brukes verden over for å rense kommunalt avløpsvann. I disse systemene er det viktig å velge et filtermateriale med gode fosfor-bindingsegenskaper, i tillegg til en utforming som fører til en effektiv rensing. Batchforsøk har vært det viktigste verktøyet for å finne maksimal bindingskapasitet for potensielle filtermaterialer. Disse forsøkene har vært utført på mange forskjellige måter, noe som gjør at det er vanskelig å sammenligne resultatene fra de ulike forsøkene. En standard metode for batchforsøk blir derfor foreslått i denne artikkelen, for å lettere kunne sammenligne og rangere fosfor-bindingsegenskapene til ulike filtermaterialer brukt i konstruerte våtmarker og filterbedanlegg. Ekstraksjon av total fosfor (P) fra filtermaterialer tatt fra langvarige laboratorieforsøk og fullskalarenseanlegg viser at langtidsforsøk i laboratoriet gir en bra indikasjon på hvilke prosesser som skjer i fullskalarenseanlegg. Det er imidlertid viktig at slike forsøk har innløpskonsentrasjoner og hydraulisk belastning mest mulig lik det som er brukt i fullskalaanlegg. Endringer av posisjonen til innløp/utløp og valg av filtermateriale er foreslått som måter å bedre renseevnen til disse systemene.
Forfattere
Anne Kristine Søvik Pål Tore MørkvedSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra laboratorieforsøk (inkuberingsforsøk og strømningsforsøk) hvor vi har studert rensing av nitrogen i filtermaterialer brukt i konstruerte våtmarker og filterbedanlegg. Inkuberingsforsøkene omfattet ulike filtermaterialer og ulike oksygen- og nitratkonsentrasjoner. Denitrifikasjonsraten og produktforholdet N2O/(N2+N2O) varierte mellom de ulike filtermaterialene. Sand og skjellsand hadde de høyeste denitrifikasjonsratene og de laveste utslippene av N2O. Nytt lettklinkmateriale hadde lav denitrifikasjonsrate grunnet høy pH. Lystgass produsert ved nitrifikasjon økte med økende oksygenkonsentrasjoner. I strømningsforsøket hadde karet med skjellsand best renseevne, mens produksjonen av N2O var høyest i karet med lettklinker. Begge forsøksoppsettene viser at renseevnen for nitrat i lettklinker er betraktelig høyere i eldre renseanlegg enn i nye renseanlegg, mens høy produksjon av N2O ser ut til å vedvare. I filterbed og konstruerte våtmarksanlegg kan en kombinasjon av filtermateriale egnet for denitrifikasjon og filtermateriale med høy P-sorpsjonsevne være en brukbar løsning hvis man ønsker både høy N- og P-fjerning.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag