Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Abstract
Innlegget ga en presentasjon av aktiviteter i prosjektet på økologisk mathvete
Authors
Gunnlaug RøtheAbstract
Orientering om prosjektet og utfordringer for omleggin av saueholdet i Troms og Finnmark
Authors
Gunnlaug RøtheAbstract
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Authors
Gunnlaug RøtheAbstract
Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom forsøksringene i Troms og Finnmark og Bioforsk Nord Holt. I 2005, som er andre prosjektår, gikk det mye tid til gårdsbesøk og vurderinger av muligheter og begrensinger for omlegging til økologisk drift. Det er også foretatt noen økonomiske beregninger ved omlegging fra konvensjonell til økologisk drift. I samarbeid med Økologisk Ideforum Troms ble det avviklet to arrangementer, en vårsamling med tema Småskalaproduksjon og videreforedling av kjøttprodukter, og et høstseminar kombinert med etegilde på økologisk vis. Det er gjennomført kurs i økologisk landbruk i Finnmark (Varangerbotn). Det er sendt ut infoskriv til ringene og brukere og det er informert om prosjektet ved ulike anledninger. Det ble laget en infoplakat om økologisk sauehold til infobruk. To sauebruk startet omlegging til økologisk drift i 2005. Bortfall av kravet om tett ligge-underlag kan trolig virke positivt på utviklingen av økologisk sauehold i Troms og Finnmark, men skal denne produksjonsmåten få noe stort omfang må nivået på de økonomiske virkemidlene trolig økes.
Authors
Trygve S. AamlidAbstract
På grunnlag av en forsøksserie 2002 og 2003 er det i 2004 og 2005 gjennomført tre storskalaforsøk med etablering av økologisk timoteifrøeng sammen med jordkløver eller aleksandrinekløver. For jordkløver har storskalaforsøka bekrefta resultatene i forsøksserien, nemlig at økologisk timoteifrøeng bør etablers med denne, i praksis ettårige, belgveksten som underkultur. Den viktigste funksjonen til jordkløveren er å hindre ugras, herunder kvitkløver fra å etablere seg i frøenga. Når denne "jobben" er gjort, vil jordkløveren dø ut vinteren før første frøavlsåret. I middel for de tre storskalaforsøka gav ei blanding av av 0.5-0.7 kg timoteifrø med ca 1 kg jordkløverfrø 22% større timoteifrøavling i første engår sammenlikna med etbalering av timotei uten jordkløver. For aleksandrinekløver har storskalfeltene ikke bekreftet den avlingsfremmede virkningen som tidligere er rapportert fra småskalaforsøka. I praksis ser det ut til å være vanskelig å få godt tilslag på aleksandrinekløveren ved etablering av økologisk timoteifrøeng med korn som dekkvekst.
Authors
Per Holm Nygaard Odd Egil StabbetorpAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Øyvind HansenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Erland Kjesbu Otto Sjelmo Kjell StavenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ane Margrethe Lyng Jon SværenAbstract
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår om lag 1 000 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det er eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 173 bruk frå Vestlandet i granskinga, om lag 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataene i 10-årstrendane i kapittel tre er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5-10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er eit årleg fellesprosjekt, som krev stor innsats av medarbeidarar ved alle kontora til NILF. Distriktskontoret i Bergen har ansvaret for tala frå Vestlandet.
Authors
Terje HaugAbstract
«Driftsgranskinger i jord- og skogbruk» er en årlig regnskapsundersøkelse der det på landsbasis er med ca.1 000 gårdsregnskap hvert år. Grunnlagsmaterialet for denne regnskapsundersøkelsen er omfattende, og mange data på distriktsnivå er det ikke mulig å få med i den landsdekkende publikasjonen. Ett av formålene ved å utgi denne publikasjonen er å gjøre tall for enkeltproduksjoner og for fylker enkeltvis tilgjengelig. NILF lager også slike oversikter for andre deler av landet, som Rogaland og Agderfylkene, Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. En tabellsamling med tall for enkeltproduksjoner og fylker for 2000-2004 har en dominerende plass i notatet. Notatet inneholder en kortfattet tekstdel som diskuterer og framhever trender i utviklingen i økonomien i jordbruket de siste fem årene generelt, og utviklingen i 2004 spesielt. Tallene brukt i femårsoversiktene er deflaterte etter konsumprisindeksen, mens tallene som er brukt i tabellsamlingen er nominelle kroner for hvert år. Det er noe utskifting av deltakerne i driftsgranskingene fra år til år, men kontinuiteten er god, og derfor vil trendene over fem år gi en god oversikt over den økonomiske utviklingen i jordbruket i landsdelen. I tillegg er totaløkonomien på brukene godt dokumentert.