Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Populærvitenskapelig – Hvorfor skal jeg bruke VIPS?
Guro Brodal, Annette Folkedal, Halvard Hole, ...
Sammendrag
Varsling Innen PlanteSkadegjørere (VIPS) er en gratis internett-tjeneste for varsling og overvåking av planteskadegjørere (www.vips-landbruk.no). Tjenesten er et hjelpemiddel for bønder og veiledere for å fremme en optimal bekjempelse av sjukdommer, skadedyr og ugras i viktige jord- og hagebruksvekster med riktig / redusert bruk av plantevernmidler.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hyttefeltet på gnr. 21, bnr. 2 i Nord-Aurdal kommu-ne. Rapporten er tredelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av til sammen 27 eksisterende hytter og nye hyttetomter. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og myrjord med relativ marginale egenskaper som rensemedium og resipient for avløps-vann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert avløpsrense-anlegg ved hver enkelt hytte. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på felles borebrønner i fjell der det er mulig. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hyttefelt H1 " Fløten på gnr. 72, bnr. 1 i Nord-Aurdal kommune. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av sted-lige jordmasser som resipient og rensemedium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (rammeplan). Beskrivelsen av avløpsanleggene er gitt i ved-legg. Hyttefeltet består av til sammen 10 nye hyttetomter. Jordmassene består hovedsaklig av morene-masser og myrjord med relativ marginale egenskaper som rensemedium og resipient for avløps-vann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan ba-sert separate infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell. Infiltrasjonsan-legg er utformet og lokalisert slik at det kan etableres en borebrønn ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand.
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet en avløpsplan for hytteområdet Bærtjønn-Bonsvatn i Hjartdal kommu-ne. Rapporten er todelt. Del 1 er selve søknaden om utslipp. Del 2 beskriver naturgrunnlaget spesielt med henblikk på uttak av grunnvann til drikkevann og utnyttelse av stedlige jordmasser som resipient og rense-medium for avløpsvann. I del 2 er det også gitt rammevilkår for vann og avløpsløsninger i området (ramme-plan). Avløpsanleggene er beskrevet i vedlegg. Beskrivelsen er så detaljert at det kan gis tillatelse til utslipp iht. kravene i forurensningsloven, for hvert enkelt anlegg. Byggherrene må imidlertid selv søke om byggetil-latelse og igangsettingstillatelse iht. plan- og bygningsloven. Hyttefeltet består av 19 hyttetomter og 24 eksisterende hytter, totalt 43 enheter. Området består av jord-dekt mark og bart fjell. Jordmassene består hovedsaklig av morenemasser og torvjord/myr. Jordmassene har marginale egenskaper som resipient for avløpsvann. Jorda har ikke kapasitet til å ta imot avløpsvann i felles infiltrasjonsanlegg. Bioforsk Jord og miljø vil heller ikke anbefale andre typer fellesanlegg. Det er derfor utarbeidet en avløpsplan basert infiltrasjonsanlegg og gråvannsrenseanlegg med utslipp i grunnen. Toalettav-løp fra alle hyttene må behandles separat. Infiltrasjonsanleggene skal bestå av slamavskiller pumpekum og infiltrasjonsgrøft. Gråvannsrenseanleggene skal bestå av slamavskillerenhet, pumpeenhet, biofilter, hygieniseringsenhet og etterpoleringsfilter. Bioforsk Jord og miljø anbefaler at vannforsyningen baseres på borebrønner i fjell, enten små fellesanlegg eller brønner ved hver enkelt hytte. Med de foreslåtte renseløsningene forventes det høy tilbakeholdelse av fosfor, organisk stoff og smittestoff, slik at lokale vannforekomster ikke får endret tilstand og god sikkerhet mot forurensning av drikkevannskil-der.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar ØverlandSammendrag
I frøeng av Fenre hybridraigras kan høstgjødsling med 2-3 kg N/daa være gunstig i gjenleggsåret for å øke skuddantallet, særlig i tynne gjenlegg. I engåra er skuddtettheten normalt stor nok, og høstgjødsling er av den grunn mindre viktig. Uansett høstgjødsling bør frøeng av "Fenre" hybridraigras i engåra gjødsles med 9-11 kg N/daa tidlig om våren (ved vekststart), avhengig av jordas næringstilstand. Med en slik grunngjødsling vil det som oftest ikke være nødvendig med ytterligere gjødsling ved Z 31.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Ove Lindemark Lars Tørres HavstadSammendrag
Ulike strategier for høst- og vårgjødsling i frøeng av "Grindstad" timotei (Phleum pratense L.) i gjenleggsåret og første engår ble prøvd ut i til sammen fem feltforsøk på Sørøstlandet i perioden 2003-2005. I hvert felt var det med ugjødsla ruter og ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 om høsten i gjenleggsåret, enten like etter tresking av dekkveksten (bygg eller vårhvete) eller om lag en måned etter tresking. De tre ulike høstgjødslingsledda ble om våren i første engår kombinert med fire ulike N-strategier ved vekststart + begynnende strekningsvekst i midten av mai (75+0, 0+75, 50 +25 og 25 +50 kg N ha-1). Gjødsla ble tilført i form av kalksalpeter om høsten og fullgjødsel om våren. I et felt hvor skuddtettheten om høsten var lav (112 skudd m-2 ) ble de høyeste frøavlingene, uansett vårgjødslingsstrategi, oppnådd på ruter som var gjødslet med 30 kg N ha-1 like etter høsting av dekkveksten. I de fire andre forsøkene, hvor skuddtettheten ved tresking av dekkveksten var høyere (over 300 skudd m-2), var det ikke nødvendig å høstgjødsle for å oppnå høye frøavlinger i første engår. I alle fem felta ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter hvor den totale gjødselmengden på 75 kg N ha-1 om våren i første engår var delt mellom en hovedgjødsling (50 kg N ha-1) ved vekststart og en senere delgjødsling (25 kg N ha-1) ved begynnende strekningsvekst. Det anbefales å gjødsle tynne timoteigjenlegg (
Forfattere
Lars Tørres Havstad Oddbjørn Kval-Engstad Sigbjørn LeidalSammendrag
Tynne timoteigjenlegg (