Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
se Bioforsk Fokus 3 (1): 178-179
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Se Bioforsk Fokus 3 (1): 11-12
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Produksjonsklare planter er planter med ferdig utviklete blomsteranlegg, som kan drives og gi avling 2 " 3 mnd. etter planting. Gartnerhallen vil starte produksjon av slike planter av jordbær og bringebær. For å oppnå en tilfredsstillende kvalitet, må det skaffes ny kunnskap om vekstfysiologien hos jordbær og bringebær, for derigjennom å utvikle nye metoder og produksjonssystemer hos Gartnerhallens planteprodusenter. I 2006 ble det derfor etablert et 4-årig brukerstyrt prosjekt i regi av Gartnerhallen, med Bioforsk og UMB som samarbeidspartnere. Her vil vi presentere vekstfysiologiske resultater fra forsøk under kontrollerte klimaforhold med bringebærsorten "Glen Ample" (Sønsteby & Heide, 2008).
Forfattere
John Ingar Øverland Lars Olav Breivik Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøka så langt gir ikke grunnlag for å anbefale stripetynning av engrappfrøeng med glyfosat for å opprettholde avlingsnivået i annet års og eldre frøeng. Resultatene viser at det ikke er fare for avlingsreduksjon ved å sprøyte ut tynne striper med glyfosatblanding om høsten eller tidlig om våren før vekststart. Metoden ser interessant ut og bør prøves videre. Det er behov for å følge opp forsøkene i flere påfølgende høsteår for å måle den langvarige effekten av behandlingen. Høsten 2007 er det er anlagt nye forsøk med stripebehandling i både engrapp og timotei.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir bakgrunnen for og ønsker den nye frøavlsringlederen i Telemark velkommen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøhoder høsta i norske kløverfrøenger i august 2007 viste middels til store forekomster av kløvergnager (Hypera nigrirostris) og kløversnutenbiller ( Apion sp.) over hele det norske frøavlsområdet for rødkløver unntatt Mjøsbygdene. Det var også en klar negativ sammenheng mellom påviste insekter og frøavlinga. Foran sesongen 2008 vil vi tilrå at alle kløverfrøenger sør for Mjøsa sprøytes med pyretroid minst en gang sesongen.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I 2006 fikk Felleskjøpet Agri underkjent seks and femten engrappartier på grunn av dårlig spireevne. En telefonrunde til engrappdyrkerne antyder følgende sammmenhenger: 1. Faren for dårlig sprirevne er størst i tynne, stående førsteårsenger, særlig hvis engene også er sprøyta om våren med Hussar. I slike enger må vi derfor være forsiktig med innstillinga av skurtreskeren, og gjerne kjøre litt fortere enn ellers slik at det kommer inn nok lo til treskeapparatet. 2. Kombinajsonen av vekstreguelring med Moddus og sprøyting med Amistar Duo forsinker frømodninga av engrapp med 2-5 dager. Dette er viktig å ta hensyn til ved valg av tresketidspunkt. 3. Oversvømmelsne av enkelte frøenger sommeren 2007 gikk ikke ut over spireevnen. 4. Det er behov for flere undersøkelser om optimalt vanninnhold og maskininnstilling ved hamsing av engrappfrø.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen gir en skjematisk oversikt over optimal høstbehandling i gjenlegg og frøeng av ulike arter basert på norske forsøksresultater
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Nye danske forsøk har vist at honningbier er effektive til å pollinerer rødkløver, til tross for at tunga til biene ofte er for kort til å rekke ned til nektaren i det 8-12 mm djupe kronrøret til rødkløverblomsten. Eldre norske erfaringer tilsier imidlertid at humler ofte er viktigere enn bier for pollineringa. Når vi i dyrkingsveiledninga for frøavl av rødkløver tilrår at det settes ut en kube pr 2-3 daa frøeng, er dette å betrakte som en forsikring, da vi ikke har nye norske forsøksreualteer som dokumentere effekten av ulike bitetthet i frøeng av rødkløver med ulik størrelse og ulik arrondering.