Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Stig UlvangSammendrag
Kort presentasjon av Matprogrammet/VSP Mat - mål, tiltak og erfaringer
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Resultat frå 17 forsøksfelt med ulike hausteregime for sorter av engrapp og engsvingel er presentert. Engrapp etablerte seg seint, og i første engår produserte engsvingelsortane klart store avling enn engrappsortane. I seinare år var det ingen sikre avlingsskilnader.
Rapport – Med fokus på kulturlandskapet vi besøkte under studietur til Lomardia, Italia
Bolette Bele
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Fokus på hvilke kvaliteter vi observerte i kulturlandskapet under studietur til Lombardia, Italia.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupSammendrag
Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En gratis medhjelper som bedrer jordstruktur og næringstilgang for plantevekst- nemlig meitemarken. Meitemark bidrar til å utvikle jordprofilet ved å grave ganger og legge igjen ekskrementer både på jordoverflata og nede i jorda. De omdanner også store mengder organisk materiale. Meitemarker på et dekar jord kan årlig ete 25 tonn jord.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er 19 arter meitemark i Norge. Av disse er 5-7 vanlige i hagejord.
Forfattere
Reidun Pommeresche Sissel Hansen Anne-Kristin Løes Tore SveistrupSammendrag
Her er et tilbud ingen bonde vil takke nei til: En medhjelper som jobber gratis på et drivstoff av jord og planterester, som bearbeider jorda grundig, og som bedrer næringstilgangen og planteveksten " nemlig meitemark. Meitemark eter organisk materiale som planterester, husdyrgjødsel og jord. Ekskrementene inneholder mer næringsstoffer enn jorda rundt, og er viktige byggesteiner for å få en god grynstruktur i matjordlaget. Meitemark tar med seg organisk materiale fra overflaten og nedover i jorda. Mange tonn med jord passerer gjennom meitemarkene per år, når de eter og graver ganger i jorda. Meitemarkgangene er ettertraktede levesteder for røtter og annet jordliv. I gangene er det god tilgang på næring og lett for røttene å vokse. Meitemark lever i et tett samspill med planterøtter, sopp og mikroorganismer. Regnet i antall er det omlag 200 meitemark/ m2 eller 200 000 meitemark/ daa i matjordlaget i norsk åkerjord. Omregnet til biomasse utgjør dette 50-100 g/m2 eller 50-100 kg meitemark/ daa. Det kan imideltid bli langt flere meitemark i de fleste jordtyper. Småskriftet beskriver hva slags betydning de ulike artene av meitemark har som jordforbedrere. I småskriftet kan du lese om artenes biologi og økologi, samt hvilke funksjoner ulike arter har i jorda. Videre finner du råd og tips om hvilke tiltak som skal til for å ta vare på eller øke mengden meitemark.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Melampsora euphorbiae (Schub.) Cast. is reported from all continents but Antarctica. The rust fungus is living on a great number of Euphorbia species. In Norway it is found on five Euphorbia species (wild growing or cultivated outdoors), including the common weed sun spurge. To our knowledge M. euphorbiae on poinsettia has previously been reported only three times, namely in India, Tanzania, and Mauritius.
Forfattere
Ola Wågbø Oddmund HjukseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plant polyphenolics continue to be the focus of attention with regard to their putative impact on human health. An increasing and ageing human population means that the focus on nutrition and nutritional enhancement or optimization of our foodstuffs is paramount. Using raspberry as a model we have shown how modern metabolic profiling approaches can be used to identify the changes in the level of beneficial polyphenolics in fruit breeding segregating populations and how the level of these components are determined by genetic and/or environmental control. Interestingly the Vitamin C content appeared to be significantly influenced by environment (growth conditions) whilst the content of the polyphenols such as cyanidin, pelargonidin and quercetin glycosides appeared to much more tightly regulated suggesting a rigorous genetic control. Preliminary metabolic profiling showed that the fruit polyphenolic profiles divided into two gross groups segregating on the basis of relative levels of cyaniding-3-sophoroside and cyaniding-3-rutinoside, compounds implicated as conferring human health benefits.
Forfattere
Derek Stewart Gordon J. McDougall Julie Sungurtas Susan Verall Julie Graham Inger MartinussenSammendrag
Plant polyphenolics continue to be the focus of attention with regard to their putative impact on human health. An increasing and ageing human population means that the focus on nutrition and nutritional enhancement or optimisation of our foodstuffs is paramount. Using the raspberry as a model, we have shown how modern metabolic profiling approaches can be used to identify the changes in the level of beneficial polyphenolics in fruit breeding segregating populations and how the level of these components is determined by genetic and/or environmental control. Interestingly, the vitamin C content appeared to be significantly influenced by environment (growth conditions) whilst the content of the polyphenols such as cyanidin, pelargonidin and quercetin glycosides appeared much more tightly regulated, suggesting a rigorous genetic control. Preliminary metabolic profiling showed that the fruit polyphenolic profiles divided into two gross groups segregating on the basis of relative levels of cyanidin-3-sophoroside and cyanidin-3-rutinoside, compounds implicated as conferring human health benefits.