Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Knut Egil Bøe Knut Egil BøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
grete h m jørgensen Knut Egil BøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
grete h m jørgensen Knut Egil BøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Annette Veberg Dahl Erling Thuen Søren Krogh Jensen Jens Hansen-MøllerSammendrag
Surfôr fra kortvarig eng har gitt høyere andel av flerumettede fettsyrer i melk sammenlignet med surfôr fra langvarig eng men dette har ikke ført til at melka ble mer utsatt for lysindusert oksidasjon. Tilskudd av α-tokoferol økte innholdet av α-tokoferol i melka men hadde ingen effekt på melkas oksidative stabilitet. Surfôr fra kortvarig eng ga høyere innhold av isoflavoner og lavere innhold av lignaner i melk enn surfôr fra langvarig eng.
Sammendrag
A wide range of compounds originating from everyday products with beneficial qualities for humans are transferred to the environment and potentially to animal- and human food-chain. Many of these compounds are emerging contaminants that are perceived or with real human and environment health hazard. Environmental and health risk assessment for these compounds is difficult (hard?) to performed due to lack of essential knowledge. In order to gain an overall view of needed knowledge and which knowledge gaps there are, we have applied a “from the cradle to the grave” approach and evaluated the compounds pathway from sources and fate in environment and transfer to human food items. The present study provides significant insights and information for evaluating the potential health hazards of these chemicals.
Forfattere
Pia Heltoft Jensen Lisa Munk Ghita Cordsen NielsenSammendrag
There are no reliable forecasting models available for Sclerotinia stem rot in Denmark today.The German forecasting model SkleroPro was evaluated in Danish field trials in 2007-2009and was evaluated with historical data from 1998 to 2006. Other forecasting models forSclerotinia stem rot were also evaluated, but unfortunately none of them have proven to beuseful in practice under Danish conditions. A survey answered by Danish oilseed growersshowed, that there is a need for a forecasting model in Denmark because they often make aroutine spraying. Their expectation to a forecasting model is that it should give minimum 70percent correct predictions before they will use it.
Sammendrag
I 2005 undersøkte vi soppfloraen på frø av edelgran (Abies spp.). Mellom anna fann vi mykje Sydowia polyspora, soppen som fører til flekkar på årsnåler (CSNN /Current Season Needle Necrosis) og visne skot (Sclerophoma-skade). På bakgrunn av dette ville vi undersøkja om S. polyspora også kan førekoma på andre bartrefrø og inkluderte difor, i tillegg til edelgran, frøparti frå slektene Douglas (Pseudotsuga), furu (Pinus), gran (Picea), hemlokk (Tsuga), sypress (Chamaecyparis) og tuja (Thuja) i ein frøtest i 2010. S. polyspora vart funnen på frø i alle slektene. Her omtalar vi også andre soppfunn frå denne testen.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Følblom hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundne med trevlerot. Den voksne planten er 10-60 cm høy med trevlerot. Planten har hvit melkesaft. Stengelen er oftest gaffelgreinet og bladløs, bortsett fra et lansettformet høyblad i hvert greinhjørne. Bladene er grunnstilt og i rosett, avlange, buktfinnete eller grovt bukttagget. De er mørkegrønne og nesten glatte på oversiden, lysere på undersiden. De gule blomsterkorgene, 2-3 cm i diameter, sitter enslige i toppen av stengel og greiner. De tungeformete kronene er oftest rødaktig på undersiden. Blomsterskaftet er noe fortykket og skjellkledd opp mot korgen. Forekommer i både dyrket og udyrket grasmark, langs veier og jernbaner, og på tomter og ballastplasser. Finnes også i høyfjellet (egen varietet), og vokser på alle slags jordarter, men liker seg aller best på leirjord. Opptrer som ugras først og fremst i eng og beite. Mottiltak: Som for løvetann. Ellers er følblom lett å bekjempe med ugrasmidler som inneholder MCPA.
Sammendrag
Grazing behaviour of two milk cow herds in the summer farming landscape of Budalen, Sør-Trøndelag County, Norway was studied by GPS and field observations during five days in 2009. Preliminary results show that the modern herd (summer farm A) used large areas around the summer farm and to a great extent also different areas during the five days. Summer farm B (mixed herd) used a much smaller total grazing area, but still different tracks during the five study days.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje (vedlagt) med besøk hos Thor Johan Thorød i fra Stokke i Vestfold. Thorød er en erfaren og allsidig frøavler som de siste åra har begynt å skårlegge grasfrøengene sine før høsting. I år skal han høste om lag 150 daa med Grindstad timotei og 80 daa med Lea rødkløver. I tillegg blir det gjenlegg med 120 daa med Knut engrapp og nye 80 daa med Reipo rødkløver og 200 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Felleskjøpet Agri.