Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Mari Mette TollefsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kort essay om usikkerheten som er heftet ved dagens økologiske modellering basert på klimaprojeksjoner. Vi fokuserer særlig på 4 forhold: (1) forskningens fokus, (2) at usikkerhet i mange slutningsledd adderes opp, (3) utfordringene knyttet til beregninger av den menneskeskapte andelen av klimaendringer og (4) litt om mediene og de vitenskapelige tidsskriftenes rolle i formidlingen av klimastoff.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Norsk genressurssenter arbeider for bevaring og bruk av genetisk mangfold med egne program for husdyr, nytteplanter og skogtrær.Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skog og landskap lanserte sin nye kartklient Kilden rett før sommeren, og har allerede fått mange positive tilbakemeldinger. Kilden til arealinformasjon gir brukerne innsyn og kunnskap om arealressursene i Norge. I kartklienten finner man så godt som alle kartdata fra Skog og landskap samlet på ett nettsted.
Forfattere
Lone Ross GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er stor variasjon i beite - kvaliteten i utmarka, både lokalt og regionalt. Akkurat som skogbruket har system for å bonitere marka etter eigenskapar for produksjon av trevyrkje, treng beitenæringa reiskap for å vurdere marka etter produksjon av beiteplanter.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Kor mange dyr som kan gå i eit utmarksområde er heilt avhengig av naturvilkåra på staden og kva mål ein har med beitebruken....
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
På papiret har Norge streng jordvernpolitikk, men politisk praksis har gitt omfattende ødeleggelser av gode jordbruksarealer. Det første klimaskiftet for jordvernet kom da Stortinget sluttet seg til målet om halvert omdisponering innen 2010. Det andre klimaskiftet for jordvernet kommer når de globale klimaendringer gir dramatisk endrede forutsetninger for verdens matproduksjon.