Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2009

Abstract

Bor er eit viktig mikronæringsstoff for plantene, men behovet er lite og for store mengder kan gi skade. Likevel kan mangel føre til stor skade gjennom redusert avling og kvalitet. I jordbær kan bormangel føre til redusert vekst i planta og redusert avling. Like alvorleg er det at bormangel kan føre til sterkt redusert bærkvalitet. Bæra vert gjerne små og misforma, ofte sit frøa utanpå bæret. Skinnet er gjerne svakt, slik at bæret toler lite handtering. Samtidig kan det vere dårleg fargeutvikling i bæret. Bormangel gir små og bleike eller gule blad, ofte er bladranda gul eller brun. Samtidig vert det færre, kortare og mørkare røter. På blomstrane er bormangel ofte lett synleg, blomstrane vert små og misforma, kronblada vert små og uregelmessige i form. Bormangel opptsår oftast ved for høg pH. Ved bormangel i jorda bør ekstra bor tilførast før planting. I etablerte felt kan ein bruke bladgjødsling.

Abstract

In Norway, the goal of 15% organic food production within 2015 is too ambitious if the current growth rate of organic farmland is continued. Hence, a study of bottlenecks within organic farming systems in Northern Norway, and farmer"s preconditions to convert was conducted in spring 2007. A questionnaire was sent to certified and former certified organic farmers, and a control group of conventional farmers. For organic farmers the most important bottlenecks were public regulations and organic price premiums. Conventional farmers feared yield decrease, restricted forage availability and extra work. In 2008, interviews with selected farmers and officials in local municipalities were conducted to explore the reasons for large differences between certified organic farmland.

Abstract

The project addresses key constraints to agricultural production and soil productivity in Chitekwere, located in a relatively dry region of Malawi. The project laid strong emphasis on participatory approaches to technology development and adoption. At the Extension Planning Area (EPA) level interaction between farmers, researchers and extension resulted in the choice of 5 technologies which were to be on-station and on-farm tested. One hundred farmers were involved, each picking up a technology or two of her/his choice. Plots of 10 X 10 m were used for the trials, which were conducted during the rainy season. Yield data of Year 1 have shown promise for some of the technologies, but were not enough to draw conclusions. The trials are being repeated in Year 2. Project ends in September 2010.

Abstract

Produksjon av bringebær i veksthus og plasttunneller for friskkonsum har hatt et kraftig oppsving i de seinere år. Nye produksjonsmetoder er utvikla for dette formålet. Èn slik metode består i å dyrke planter (langskudd) i potter det første året for så å overvintre dem på kjølelager for driving i plasttunneller eller veksthus andre året. Denne såkalte langskudd-metoden gjør det mulig å variere og utvide produksjons- og høstesesongen i stor grad. Erfaringer både fra utlandet og her til lands har imidlertid vist at kvaliteten av langskudda er helt avgjørende for avlingsresultatet. I samarbeid med to produsenter av bringebærplanter har vi derfor undersøkt hvordan man best kan produsere langskudd med stort avlingspotensiale i vårt kjølige nordiske klima.

To document

Abstract

Vi har utviklet og testet en metodikk for direkte tolking av egnethet for selektive hogster i digitale flybilder. Resultatet fra et tolkingsforsøk med seks personer i 37 testbestand ble sammenlignet med indeksverdier beregnet på bakgrunn av intensive prøveflatetakster. Totalt ble 65 % av testbestandene tolket riktig. Andelen riktige klassifiserte bestand varierte fra 39 % til 79 % for de seks tolkerne. Det ble i deler av forsøket brukt maler i form av digitale stereobilder som støtte under tolkingen. Malene viser eksempler på bestand med ulik grad av egnethet for selektiv hogst. Med bruk av disse malene ble 58 % av testbestandene klassifisert riktig, altså en lavere andel riktig klassifisert enn uten bruk av malene. Forsøket viste videre at fototolkerne hadde lavest andel riktig klassifisert i bestand som var vel egnet for selektive hogster. Nøyaktigheten i tolkningene var også marginalt dårligere i tette bestand sammenlignet med mindre tette. Sammenlignet med klassifisering basert på feltregistreringer gav fototolking noe lavere andel riktig klassifiserte bestand. Det er store individuelle forskjeller mellom tolkerne, og faren for systematiske feil er større ved fototolking enn ved metoder basert på feltregistreringer.

Abstract

Erfaringer frå feltutprøvinger syner at det er fullt mogeleg å lykkast med bruk av ertersom dekkvekst ved attlegg. Ved god etablering aukar avlingsmengd og kvalitet.Resultatet kan likevel svinge mykje då faktorar som, jordtype, jordarbeiding ogvêrlag vil verke sterkt inn på kor vidt ein vil lykkast med ertedyrkinga ogetablering av attlegget.  Utprøvinga er gjennomført i perioden2004-2008. Målet er å undersøke om ein kan oppnå større sjølvforsyning avkonsentrert grovfôr ved å nytte erter som dekkvekst i attlegg ved økologisk produksjon. Prosjektet er eit samarbeid mellom Norsk Landbruksrådgiving (NL,tidlegare Landbrukets forsøksringar, LFR), i Hordaland og på Indre Sunnmøre, Fylkesmannensi Landbruksavdeling i Hordaland og Møre og Romsdal, samt Bioforsk Vest Fureneset.