Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Forfattere
Lise Aanensen Britt HenriksenSammendrag
Bioforsk har på oppdrag fra Regelverksutvalget for økologisk produksjon (RVU) utført en vurdering av fordeler og ulemper knyttet til luftekravet for okser i økologisk produksjon, samt en utredning av mulige løsninger for lufting av okser. I tillegg ønsker RVU en vurdering av alternative metoder for produksjon av økologisk storfekjøtt, for eksempel beitebasert produksjon av kastrat -, kvige - og kalvekjøtt. [...]
Sammendrag
I forbindelse med gjennomføringen av EUs Rammedirektiv for vann (Vanndirektivet) pålegges vassdragsforvaltningen å utføre mer omfattende overvåking enn tidligere. I den forbindelse kan det være fornuftig å gjennomgå dagens overvåkingsprogram både med hensyn til stasjonsnett og prøvetakingsfrekvens. Artikkelen gir eksempler fra vannområder med stor påvirkning av jordbruksaktivitet på Østlandet, og viser bl.a. at en kritisk gjennomgang av et overvåkingsnettverk for kjemiske støtteparametre kan resultere i en anbefaling om at en tredjedel av stasjonene nedlegges. Undersøkelser viser også at endringer i prøvefrekvens for kjemiske parametre kan gi store utslag på gjennomsnittskonsentrasjonen, noe som har betydning for fastsettelse av tilstand i forhold til miljømålet i vannforekomstene.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Bakgrunnen for denne vurderinga er spørsmålstillinga i Høringsnotat fra Mattilsynet - Forslag til nye regler om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter: "Bør kravet om at kalven skal kunne die fra mora minst tre dager etter fødselen videreføres, jf. §15 i forslaget til ny forskrift? Hvis ikke, bør det stilles andre krav til forhold rundt behandling av kalver og diing?" § 15. Fôring med melk til kalver Kalver skal kunne die i minst 3 dager etter fødselen. Ved kortere dieperiode enn 1 måned skal kalver kunne drikke av smokk frem til de er 1 måned gamle. Regelverksutvalget for økologisk produksjon ønskjer ei grundig vurdering av fordelar og ulemper knyta til §15 i samband med høringa. Vidare er det gjort ei vurdering av ulike påstandar ut frå litteratur og svar frå spørjeundersøking om diing som vart sendt vinteren 2009/2010 til alle økologiske mjølkeprodusentar. Spørjeundersøkinga var knyta til eit kunnskapsutviklingsprosjekt ved Bioforsk økologisk og Ku-kalv-prosjektet leia av Veterinærinstituttet, finansiert av MATFONDAVTALEN. Konklusjon: Det anbefalast å vidareføre kravet om diing. Anbefalinga er gjort ut frå vurderinga av fordelar og ulemper med regelen om tre dagars diing og at det pågår eit forskingsprosjekt finansiert av MATFONDAVTALEN som skal sjå på helseeffektar og dyrevelferd knyta til diing, og praktiske løysingar for å redusere stress ved fråskiljing ku-kalv. Ein bør vurdere krav om ekstra tilførsel av råmjølk rett etter fødsel i tillegg til diing, for å sikre at kalven får tatt opp nok av dei viktige immunstoffa som særleg er i den første råmjølka. Når ein etter kvart får resultat frå Ku-kalv-prosjektet bør ein vurdere om det er forskingsresultat som tilseier at regelen om tre dagars diing bør takast opp til vurdering igjen, og om ein bør sette krav knyta til fråskiljinga mellom ku og kalv.
Sammendrag
Sprøyting basert på modellar som varslar fare for infeksjon av gråskimmel i jordbær, har vore samanlikna med rutinesprøyting over fleire år. Resultata viser at sprøyting etter varsel gir færre sprøytingar og kan gi god effekt, men ved for lange sprøyteintervall vil det vera fornuftig å leggja inn ekstra sprøytingar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over anbefalte gjødsel- og såmengder til de ulike gras- og kløverartene som frøavles i Norge.
Sammendrag
Angrep av hveteaksprikk er nesten årvisst i vårhvete. I tillegg ser en i enkelte åkre angrep av hvetebrunflekk (DTR) og hvetebladprikk. Mjøldoggangrepene har vært noe mer beskjedne de fleste årene i forsøksperioden. Forskjellen i respons på behandling mot sjukdommer mellom sortene skyldes derfor i stor grad forskjell i angrep av hveteaksprikk og evt. hvetebladprikk. Avlingsutslagene har vært lønnsomme i de fleste feltene og sortene de fleste årene. I år med mindre gunstige værforhold for hveteaksprikk/hvetebladprikk, eller hvis andre sjukdommer som mjøldogg eller hvetebrunflekk er den dominerende skadegjøreren, vil lønnsomheten i sjukdomsbekjempelsen kunne variere mer mellom sortene. Zebra er ikke lenger sterk mot mjøldogg, og den nye sorten Demonstrant er svært svak. I disse sortene bør en sørge for at mjøldoggangrep ikke får utvikle seg for mye. Bjarne er fortsatt relativt sterk mot mjøldogg, og det er begrenset behov for mjøldoggbekjempelse i sorten. Resultatene tilsier at terskelen for behandling mot hveteaksprikk må være noe forskjellig for sortene i år med mindre risiko for store angrep. Likeså bør en kunne redusere dosen mer i sorter som Zebra og Demonstrant når en skal bekjempe hveteaksprikk/hvetebladprikk. En har foreløpig ikke godt nok grunnlag til å kunne påvise om det er store forskjeller i mottakelighet mot hvetebrunflekk og hvetebladprikk.
Sammendrag
Det internasjonale biomangfoldåret er på hell. Norge har, i likhet med flere andre land, satt 2010 som frist for å ”stoppe tapet av det biologiske mangfoldet”. Som en del av dette arbeidet fikk Norge i 2009 ny Naturmangfoldlov (Lov om forvaltning av naturens mangfold). I §23 i loven heter det at ”Kongen i statsråd kan ved forskrift utpeke nærmere angitte arter som prioritert.” Dette åpner for særskilte tiltak, og skal være et virkemiddel for å ta vare på arter som har problemer med å overleve. Men hvilke av de rundt 40.000 naturlig forekommende arter av dyr, planter og sopp i Norge skal prioriteres, og hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelsen av disse artene?
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag