Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde en verdifull kystlyngheilokalitet. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutforminger tar utgangspunktet i kartleggingen fra 2009 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er helårsbeite med GNS og rydding av kratt og lauvoppslag. Røsslyngbestanden er i god tilstand slik at det ikke er behov for lyngsviing de nærmeste 5 år. Dersom sitkagran skulle spre seg fra plantefeltene bør smågrana fjernes omgående.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokaliteten på Røssøya i Lurøy kommune, og anbefalt skjøtsel av kystlyngheia. Beskrivelsen av vegetasjon og naturtypeutformingene baserer seg på kartlegging sommeren 2013. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Skjøtselsplanen anbefaler tiltak for skjøtsel i form av beiting med både NKS og GNS. Røsslyngbestanden er stort sett i god hevd men lyngsviing kan testes ut jfr. vedlagt sviplan. Videre spredning av sitkagran i lokaliteten skal unngås og eksisterende oppvekst skal fjernes. Lauvoppslag skal ikke øke og bør fjernes manuelt.
Sammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et beiteområde på Blomsøy i Alstahaug kommune som inkluderer en kystlyngheilokalitet verdisatt til B – viktig. Kystlyngheilokaliteten består i hovedsak av kalkkysthei med stort innslag av gras og urter, og svært sparsomme forekomster av røsslyng. Beskrivelse av vegetasjon og naturtype tar utgangspunkt i kartleggingen fra 2013 og ble supplert under befaringen i 2015. Skjøtselsplandelen er utarbeidet i 2015. Anbefalte skjøtselstiltak er beiting med sau med hovedvekt på vår-, sommer- og høstbeite, rydding av lauvskog og kratt, sviing av einer og fjerning av småplanter med sitkagran.
2014
Sammendrag
Nye målinger viser at sitkagran vokser svært godt i kyststrøk på Vestlandet.
Sammendrag
Skogvolumet i kyststrøk er firedoblet siden 1925. I dag er det over 250 millioner kubikkmeter skog mellom Rogaland og Finnmark. Undersøkelser viser at vekstpotensialet til norsk sitkagran er svært stort. 09-2014, s. 42-43.
Forfattere
Lars Sandved DalenSammendrag
Nye målinger viser at sitkagran vokser svært godt i kyststrøk på Vestlandet.
Forfattere
Kjell Andreassen Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Michael TomterSammendrag
Forekomst av utenlandske treslag i Norge skyldes for det meste skogreising i kyststrøkene i perioden 1950 til 1980, samt planting av contortafuru på Østlandet. Litt under én prosent av det produktive skogarealet er dominert av utenlandske treslag. I volum utgjør dette cirka 10 millioner kubikkmeter, drøyt én prosent av samlet tømmervolum. Utenlandske treslag gir i mange områder økt skogproduksjon og kan på enkelte voksesteder være eneste alternativ, men bruken av dem er omdiskutert på grunn av endringer i landskap og skogøkosystem. Sitkagran er det mest utbredte av våre utenlandske treslag.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Skog og landskaps regionskontor Vest-Norge (RKV) hadde i januar besøk fra styret i Skognæringa Kyst SA og sekretariatet i Kystskogbruket som gjennomførte et to dagers styremøte i Fana og avsluttet med en befaring i gårdsskogen på Stend. Forsker Bernt-Håvard Øyen var guide på Stend og viste stolt frem noen av regionskontorets forsøksfelter under befaringen. Både eldre granbestand og yngre sitkagranbestand ble presentert med særs høye tall for vekst og produksjon.