Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Til tross for realtivt små soppangrep viste forsøka en nesten signifikant meravling på 9% ved soppsprøyting med Delaro SC 325 i midten av september. Vi venter med å trekke endelig konklusjon til vi får resultater fra to nye forsøk anlagt i 2010.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
1 2010 ble det avsluttet en forsøksserie med soppbekjemping i frøeng av engsvingel og timotei. I artikkelen, som er vedlagt, er resultatene fra disse forsøkene samt anbefalinger tatt med.
Sammendrag
Wood as a hygroscopic material gains or loses moisture with changes in climate of the surrounding air. The moisture content influences strength properties, hardness, durability and machinability. Therefore the hygroscopicity is a very important property, last but not least for economic factors. Below fibre saturation, a change in moisture content causes shrinkage or swelling and anisotropic behaviour can be seen in the different growth directions. For a better understanding of the sorption behaviour of Scots pine (Pinus sylvestris L.) the variation between different adsorption and desorption curves has been investigated. Trees from 25 different sites in Northern Europe were collected and 3651 samples (1510 heartwood- and 2141 sapwood-samples) measuring 5 (T) x 10 (R) x 30 (L) mm were obtained. The sorption isotherms for all specimens were measured at 25 °C at relative humidities of 15, 35, 55, 75 and 95 % for both desorption and adsorption. The aim of this study is to investigate the influence of raw material variability on the sorption behaviour of Scots pine. Due to the different growing conditions, densities and wooden material (heart or sapwood) variations within the sample groups have been found. Correlations between moisture and density respectively latitude were investigated.
Forfattere
Amy M P Oen Barbara Beckingham Upal Gosh Marie Elmquist Kruså RG Luthy Thomas Hartnik Thomas Henriksen Gerard CornelissenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Forsøksserien vart starta i 2005 for å sjå på avling og fôrkvalitet ved ulike slåtte- og beiteregime til aktuelle utanlandske raisvingelsortar (HYKOR og FOJTAN; italiensk raigras x strandsvingel, PERUN og FELOPA; italiensk raigras x engsvingel), ein norsk kandidatsort av raisvingel (FuRs9806; fleirårig raigras x engsvingel), marknadssortar av fleirårig raigras (NAPOLEON og BARISTRA) og ein norsk hybridraigrassort (FENRE; eittårig x fleirårig raigras). Det var etablert felt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Akershus, Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Felta hadde to slåtteregime med to gjentak; eit med minst 3 slåttar pr år og eit simulert beiteregime med 4-5 slåttar pr år. I engåra vart felta gjødsla i samsvar med vanleg gjødsling i området. I første engåret vart alle slåttane analyserte med NIRS.Ti felt vart hausta i tre år, og middels tørrstoffavling (kg ts) for treslåttsregimet var 1108 kg ts (1037-1185 kg ts) for tre slåttar i tre år mot 877 kg ts (838-952 kg ts) som snitt for fem slåttar. I begge slåtteregima gav Hykor størst avling. Fojtan, ein annan strandsvingel-type, gav i begge regima 89% av Hykor som snitt over tre år. Perun og Felopa er begge raigrastypar med vekstform som ligg mellom foreldreartane. Avlingsmessig var Perun mest like god som Hykor med store avlingar dei to første åra. På grunn av dårlegare overvintringsevne var det relativ stor reduksjon tredje engåret. Felopa gav i begge regima 94% av Perun som snitt over tre år. Kandidatsorten FuRs9806 hevda seg relativt betre i beiteregimet enn med tre slåttar, og i snitt over tre år gav FuRs9806 94% og 100% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Napoleon fleirårig raigras. Dei to sortane av fleirårig raigras, Napoleon og Baristra, gav 93% og ca 90% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Hykor. Baristra var i begge regima avlingsmessig den jamnaste sorten over år. Hybridraigrassorten Fenre gav 96% og 93% samanlikna med Hykor for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Fôreiningskonsentrasjonen (FEm) varierte mykje mellom dei 14 felta, og sum fôreiningsavling (kg ts x FEm) i første engår vart redusert med mellom 10,1% og 16,4% samanlikna med ts-avlinga når tre slåttar vart justert for FEm. Tilsvarande reduksjon for beiteregimet var frå 2,8% til 9,1%. I treslåttsregimet vart fôreiningsavlinga mest redusert i andre slått (17% i snitt), medan både første- og tredjeslått hadde 10% reduksjon. I beiteregimet var fôreiningsavling lik tørrstoffavling i førsteslåtten men vart redusert med opp mot 10% i dei tre neste slåttane samanlikna med ts-avlinga.Mineralbalansen i fôret er viktig, og forholdet mellom kalium (K) og magnesium (Mg) + kalsium (Ca) bør ikkje vera større enn 2,2. I forsøksserien varierte dette mykje, og berre seks av 14 felt var under 2,2 i førsteslåtten både i slåtte- og beiteregimet. I snitt for dei 14 felta var forholdstalet 2,05 og 2,28 for førsteslåtten i høvesvis slåtte- og beiteregimet. N/S-forholdet bør vera under 14 for at proteinsyntese i vom skal fungera optimalt, og dette var bra i alle felta. I førsteslåtten var forholdstalet 10,4 og 11,3 for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Bladgras som raigras og raisvingel har potensiale til å gi god avling med god fôrkvalitet dersom overvintringstilhøva ligg til rette for å nytta sortar av desse artane. Tørrstoffavling i seg sjølv vil dermed ikkje vera avgjerande med mindre denne avlinga har betre fôrkvalitet enn ei vanleg timotei-engsvingelblanding, evt. at areal med raigras eller raisvingel blir nytta til beiting som desse artane toler godt.
Forfattere
Liv ØstremSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jon Atle RepstadSammendrag
Felleskjøpet ønsker å levere frøblandinger som er godt tilpasset ulike driftsformer og distrikter i Norge. Frøblandingene skal lages av de beste sortene som er tilgjengelige og som kan frøavles i Norge eller importeres. Felleskjøpet Agri omsetter om lag 2000 tonn såfrø årlig. Grovt sett er halvparten av dette produsert i Norge. Innlegg under Bioforsk-konferansen 2011. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011 i Sarpsborg
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag