Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
The appearance of new problems caused by Phytophthora species has triggered a number of sanitary surveillances and surveys in nurseries, parks and ornamental production fields in Norway the last 8 years. As a result, several Phytophthora species and new hosts for already known species have been detected in Norway. On woody plants of ornamental value we have found: P. cactorum, P. citricola (plurivora), P. cambivora, P. citrophthora, P. gonopodyides, P. inundata-like, P. megasperma complex, P. ramorum and P. syringae. P. cinnamomi has been found in potted plants in nurseries and in greenhouses, but never in established plants. P. taxon Pgchlamydo was isolated from the soil and debris of an ornamental nursery. In fruit and berry production we have found: P. cactorum, P. cryptogea, P. fragariae, P. megasperma complex and P. rubi. Other Phytopthtora species, reported to cause damages on trees or scrubs, have been detected only in greenhouses in Norway: P. nicotianae, P. taxon niederhauserii and P. palmivora. Until the 2000s the identifications of Phytophthora species were made by morphological characters. In the last years we always combined morphology with molecular methods for identification (mainly ITS or cox sequencing).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres Havstad Per Ove LindemarkSammendrag
I frøeng av engsvingel hvor det er en del soppangrep tilsier erfaringene fra årets og tidligere års forsøk at soppsprøyting vil være lønnsomt. Beste tidspunkt for sprøyting vil avhenge av værforholda i vekstsesongen. I 2010 var det fuktigere vær, og dermed bedre vilkår for soppsjukdommer, i siste enn i første halvdel av vekstsesongen. I et felt i østfold var de fuktige værforholda trolig årsak til at sein sprøyting ved begynnende blomstring (Z 60) gav bedre beskyttelse og høyere frøavling enn ruter som var sprøytet tidligere i vekstsesongen (Z 31). Ved å sprøyte enga to ganger, både ved Z 31 og Z 50-60, tar en høyde for mulige soppangrep både tidlig og seint i vekstsesongen og får dermed en lengre beskyttelsesperiode. I middel av alle tre felt med engsvingel i 2009-10, ble de høyeste frøavlingene og best lønnsomhet oppnådd på ruter som var sprøytet med 75 ml Stereo både ved Z 31 og Z 50-60. Denne bekjempingsstrategien førte til at frøavlingen økte med 15 % sammenlignet med usprøyta ruter.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I regi av Norsk Landbruksrådgiving Viken ble det 10. november avholdt fagmøte om økologisk frøavl på Gjennestad i Vestfold. På møtet kom det fram at Norsk frøavlerlag søker Mattilsynet om å avkorte karenstida for høsting av økologisk engfrø. I artikkelen, som er vedlagt, blir det sett nærmere på innholdet i denne søknaden samt andre saker som ble diskutert på møtet.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De foreløpige rapportene fra frøfirmaene pr. 10. november viser at frøavlingene i 2011 på Sør-østlandet ble dårlige for mange av gras- og kløverartene. Den langvarige regnsommeren førte med seg legde, ugunstige pollineringsforhold og gjennomgroing av bunngras. Spesielt hardt rammet ble rødkløverfrøavlingene. I
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Forsøk i 2009 og 2010 tyder så langt at tidlig skårlegging, både med tanke på frøavling og frøkvalitet, kan konkurrere med to gangers tresking av timoteifrøenga. For å oppnå et vellykket resultat er det imidlertid viktig at skårleggingen blir utført til riktig tid. Optimalt tidspunkt er når vanninnholdet har kommet ned i 42-43 %, dvs. når frøets farge er i ferd med å skifte i fra grønt til gult.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Gårdsreportasje (vedlagt) med besøk hos Thor Johan Thorød i fra Stokke i Vestfold. Thorød er en erfaren og allsidig frøavler som de siste åra har begynt å skårlegge grasfrøengene sine før høsting. I år skal han høste om lag 150 daa med Grindstad timotei og 80 daa med Lea rødkløver. I tillegg blir det gjenlegg med 120 daa med Knut engrapp og nye 80 daa med Reipo rødkløver og 200 daa med Grindstad timotei på kontrakt med Felleskjøpet Agri.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledninger for alle arter av gras og kløver som frøavles i Norge er oppdatert foran vekstsesongen 2011 og kan lastes ned fra http://www.bioforsk.no/froavl
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Frøeng av rødsvingel blir vanligvis etablert uten dekkvekst. I de klimatisk beste strøkene av landet kan det imidlertid være aktuelt å så gjenlegget med bygg eller vårhvete som dekkvekst. I artikkelen, som er vedlagt, er det tatt med erfaringer fra en ny forsøksserie som ser nærmere på hvordan ulik mengde av såkorn og N-gjødsling påvirker avling av dekkveksten i etableringsåret og rødsvingelen i første engår. I tillegg er det tatt med erfaringer fra praktisk frøavl med å så rødsvingel med bygg som dekkvekst.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
1 2010 ble det avsluttet en forsøksserie med soppbekjemping i frøeng av engsvingel og timotei. I artikkelen, som er vedlagt, er resultatene fra disse forsøkene samt anbefalinger tatt med.