Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
May Sæthre I. Godonou S. Leclercq G.T. Yoto B JamesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv M. Sekse Inger Hilmersen Trond Hofsvang Jens E. Kase Lillian Ørka Christian Brevig John Randby Ole S. Dahlen Marit Lilleby Kvarme Kari Margrethe MuntheSammendrag
I "Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler 2010-2014" er det lagt stor vekt på økt kunnskap hos brukere og veiledningstjenesten om rett bruk av kjemiske plantevernmidler og bekjempelsesmetoder med særlig fokus på integrert plantevern og økologisk produksjon. Videre er det vektlagt rammevilkår som skal legge til rette for optimal bruk av plantevernmidler, bl.a. gjennom hensiktsmessige kompetansekrav og et avgiftssystem som stimulerer til valg av preparater med lav risiko for helse og miljø. For å oppnå disse målene er autorisasjonsordningen en viktig kanal for opplæring og informasjon. På bakgrunn av dette ba Mattilsynet i oktober 2010 om at Bioforsk Plantehelse skulle lede et arbeid for å se på dagens autorisasjonsordning og komme med forslag til forbedringstiltak. Arbeidsgruppa som ble nedsatt i desember 2010 kommer med følgende forslag til forbedring av ordningen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Different procedures for managing stubble and regrowth in meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) seed crops were examined in two experimental series in southeast Norway. The first series investigated cutting and removal of stubble shortly after seed harvest in late July/early August, combined with cutting of regrowth (forage harvest) in September or October or burning of the wilted aftermath in early spring. Except for one crop with more than 30-cm stubble, stubble removal shortly after seed harvest did not improve seed yield in the following year. On average for plots with and without stubble removal in seven seed crops, forage harvest on 5 September or 1 October reduced seed yield by 9 and 12%, respectively. The reductions were due to smaller inflorescences, probably reflecting lower carbohydrates reserves. In most trials, the highest seed yield, on average 9% above that of the uncut and unburned control, was found after burning in spring. The second experimental series investigated flail-chopping in spring as an alternative to burning, and the effect of delaying either of the two treatments. On average for four trials, burning and flail-chopping before growth initiation increased seed yield by, in turn, 20 and 12% compared with the untreated control. A two-to-three-week delay in fail-chopping had no negative impact, but a two-week delay in burning reduced seed yield back to the uncut/unburned control level. Based on these trials, growers are recommended to burn meadow fescue seed crops in early spring rather than removing stubble and regrowth in autumn. If burning in early spring is not possible, flail-chopping is recommended within two weeks after growth initiation.
Forfattere
Lars T. HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nicholas Clarke Richard Fischer Wim De Vries Lars Lundin Dario Papale Timo Vesala Päivi Merilä Giorgio Matteucci Michael Mirtl David Simpson Elena PaolettiSammendrag
Data from existing monitoring programmes such as ICP Forests, ICP Integrated Monitoring and EMEP, as well as from large-scale international projects such as CarboEurope IP and NitroEurope, can be used to answer questions about the impacts of air pollution and climate change on forest ecosystems and the feedbacks of forest to climate. However, for full use to be made of the available data, a number of questions need to be answered related to the availability, accessibility, quality and comparability of the data. For example, how can these databases be accessed, e.g., freely, over the internet, on request, by authorisation? How should intellectual property rights be protected, while improving access to data? What possibilities exist for harmonisation? Which quality assurance/quality control (QA/QC) procedures have been used and for how long? These and other relevant questions are discussed.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken Hugh Riley Marina Azzaroli BlekenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar Eltun Mikkel Bakkegard Frank EngerSammendrag
Resulta frå eit demonstrasjonsforsøk på Apelsvoll syner at pil tevlar godt med strandrøyr og M. sinensis som energivekst. M. sinensis har gitt etter måten stor middelavling, men er kostbar å etablere og vi er på dyrkingsgrensa for arten her i landet. Swichgrass er også tilpassa varmare klima enn det vi har og kan ikkje tilrådast. Strandrøyr er derimot ein nordisk art som gir gode og stabile avlingar under våre forhold. Både pil og strandrøyr gir over dobbelt så stor tørrstoffavling som halm frå korn og oljevekstar. Fordi det er politisk semje om at dyrka mark her i landet skal brukast til matproduksjon, er det ikkje aktuelt å dyrke energivekstar på innmark i Noreg, men dersom ein skulle velje ein art som er fleksibel i høve til seinare bruk av jorda, og som kan brukast i kombinasjon som både energivekst og fangvekst for næringsstoff, peikar strandrøyr seg ut som den mest aktuelle.