Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Dieback of European ash (Fraxinus excelsior), caused by the ascomycete Hymenoscyphus pseudoalbidus (anamorph Chalara fraxinea), started around 1992 in Poland and has since then spread over large geographical areas. By November 2010, the disease had been recorded in 22 European countries. The gradual expansion and high intensity of the ash dieback epidemic in Europe may suggest that H. pseudoalbidus is an invasive alien organism. In Norway, ash dieback was first reported in spring 2008, and a survey in early summer of the same year revealed that the disease had spread over large parts of the southern and eastern regions of the country. The distance from the southernmost to the northernmost infected stands was, at that time, about 400 km. Some old necrotic lesions were also observed, indicating that the ash dieback pathogen is likely to have been present in Norway since at least 2006. In 2009, a spore sampler was installed in a diseased ash stand at Ås, South-Eastern Norway. Sampling started in late July and continued until late September. Large numbers of ascospores resembling those of H. pseudoalbidus were observed, with the maximum number of spores occurring from the end of July to mid-August. The deposition of ascospores occurred mainly between 6 and 8 a.m. Ascospores are most likely to be the primary source initiating host infections and responsible for the rapid recent spread of H. pseudoalbidus in Europe.
Forfattere
Siv Lene Gangenes SkarSammendrag
Det ble i 2005 lagt frem resultater fra en stor markedsundersøkelse som viser at forbrukere med innvandrerbakgrunn etterlyser et stort antall råvarer til sin tradisjonsmat. Undersøkelsen avdekket et savn på 2.200 produkter, hvorav 950 var planteprodukter. Det ble også avdekket et savn om absolutt friske, nyhøstete varer i flere kvaliteter og sorteringer i grøntdisken. Mange av de savnede produktene kan dyrkes under norske forhold, men utfordringen er å få frø tilpasset nordiske vekstvilkår. Målet for arbeidet er å få til en økologisk (integrert) frøproduksjon av nye grønnsaksslag tilpasset norske vekstforhold. Arbeidet vil pågå årene 2009-2012, og er finansiert av Innovasjon Norge, SLF, Fylkesmannen i Aust-Agder og Grimstad Næringsråd. Flere av de ulike plantetypene tåler frost. Vekstpunktet dør ikke ved temperaturer godt under null. Dette gir gode muligheter for utvidet grønnsaksproduksjon i gode klimatiske områder av landet, samt økt grønnsaksproduksjon i nordlige strøk.
Forfattere
Siv SkarSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
De asiatiske trebukkene Anoplophora chinensis og Anoplophora glabripennis er påvist sporadisk fl ere ganger på løvtrær i Nord-Europa, etter at det er importert infi sert treemballasje, bonsaitrær m.m. fra Øst- Asia. Disse trebukkene er svært vanskelige å bekjempe, og kan utgjøre en alvorlig trussel for løvfellende grøntanleggsplanter, skogstrær og frukttrær. Vi bør derfor være oppmerksomme på store larveganger med sagfl is, sirkelrunde utgangshull og trebukker som ligner disse artene. Mistanke om funn bør meldes til Mattilsynet.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Foredrag på Bioforsk-konferansen 2011.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er grønnsaken stadig flere spiser stadig mer av - og som vi for det meste må importere fordi det bare finnes noen ytterst få produsenter i Norge. Grønn asparges har disse særtrekkene: - Det er et høyprisprodukt og regnes som en luksus mange nå unner seg - En kultur med høy omsetningsverdi per arealenhet, egnet også for små bruk - Det er svært viktig for produktkvaliteten med kort vei fra jord til bord - Norske kokker hevder at norskdyrket asparges smaker best - Den norske produksjonen dekker under 5% av forbruket - Arbeidsintensiv sesongproduksjon på ca 2 måneder, kan forlenges til 3-4 måneder Forbruket av grønn asparges har økt eventyrlig, fra ca 125 tonn i 1993 til 1370 tonn i 2008. Fra 1999 til 2008 har den gjennomsnittlige økningen i forbruket vært 18.5 %! Om bare en tredjedel av forbruket var norskprodusert, ville det representere en årlig bruttoomsetning på produsentnivå på ca 35 millioner kroner. Og forbruket forventes å fortsette å øke. Asparges har med andre ord potensial til å bli en viktig grønnsakkultur i Norge. For at dette skal bli mulig er forskning, tilgang på informasjon og veiledning avgjørende. De siste årene har interessen for asparges økt kraftig, og både eksisterende og potensielle nye produsenter etterspør kunnskap om grønn asparges i Norge. Bioforsk Øst Landvik var medvirkende til at det i det hele tatt ble startet aspargesproduksjon i Norge, og har siden midten av 80-tallet hatt en liten forsøksaktivitet på grønn asparges, for det meste selvfinansiert. Likevel er det store og viktige spørsmål innen aspargesproduksjonen vi ikke kan svare på ennå, fordi de krever en for omfattende forskningsinnsats til at vi har hatt mulighet til å gjennomføre den til nå. Vi vil gjerne bidra til å legge grunnlaget for grønn asparges som en viktig og lønnsom næring i Norge, basert på god tilgang på informasjon, veiledning og forskning for å tilpasse kulturen mest mulig optimalt til norske forhold. Det har skjedd mye på sortsutviklingsfronten, og det er lenge siden det er gjort noen sortsvurdering i Norge. Siden vi har et klima som avviker en del fra klimaet i foredlingsområdene, er det viktig å gjøre sortsvurderingen under norske forhold eller tilsvarende. Viktige kriterier er tidlighet, vinterstabilitet, avlingsmengde, skuddtykkelse, og ikke minst smak. Til tross for mangel på finansiering har vi etablert to nye sortsfelt med asparges på Landvik, ettersom sortsvalget er en ekstremt viktig faktor i en så langvarig kultur som asparges (8-12 år). I disse forsøkene inngår 20 sorter av grønn asparges og også 2 lilla sorter. Feltene har ikke vært høstet lenge nok til å gi noe endelig svar på hvilke sorter som bør gå inn som nye hovedsorter i Norge, men det er helt klart at mange av sortene utmerker seg som klart bedre enn den nåværende hovedsorten. Foreløpige resultater fra sortsforsøkene blir presentert på Bioforskkonferansen 2011.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
A high through-put Abbreviated liquid Chromatography Mass Spectrometric (ACMS) method was used to assess the relative influence of genotype and temperature on polyphenol composition in cloudberries. Principal component analysis (PCA) plots of the collated ACMS data showed a separation between crosses based on their female parents (Nyby or Fjellgull). Crosses with Nyby as female parent had higher relative levels of masses assignable to certain ellagitannin derivatives. Crosses with Fjellgull had higher levels of distinctive masses assignable to quercetin derivatives (including a hydroxy-3-methylglutaroyl hexose derivative not previously identified in cloudberry) and anthocyanin-derivatives. There was also a separation between samples grown at lower and higher temperatures, which was driven by m/z signals associated with ellagitannins and notably a major component, Sanguiin H-6. Therefore, abbreviated MS techniques can discern genetic and/or environmental influences in polyphenol composition and can quickly assess quality in breeding programmes or in response to environmental changes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Three primary causal agents are involved in the leaf blotch disease (LBD) complex of Norwegian winter and spring wheat: Phaesophaeria nodorum, Mycospaerella tritici, and Pyrenophora drechslera-tritici. The dynamics of symptom development, similarity of symptoms caused by each agent, and confounding of disease symptoms by leaf senescence interfere with accurate assessment of disease. Empirical and regression models for disease and yield loss forecasting are only as good as the data upon which they are based. Accurately describing the relationship between symptoms and yield loss is therefore critical to meaningful economic thresholds for management decisions and advisory systems. A general guideline for yield loss and disease severity has been described as 1% yield loss per 1% disease severity on the flag leaf at BBCH stage 70-75 (King et al., 1983). However, several years of field trials in Norway indicate that disease severity can increase exponentially during these developmental stages, making disease severity highly dependent upon time of assessment. LBD severity on flag leaves of the spring wheat variety ‘Bjarne’ at two different locations in 2010 varied during the above BBCH stages from 27% to 44% and from 4.45% to 23.2%. Different varieties may compensate differently for loss of photosynthetic area on the flag leaf due to leaf blotch pathogens, rendering the general guide line for yield loss inaccurate. Preliminary studies in Norway indicated that the relation between yield reduction (TKW) and disease severity of the flag leaf differed substantially for five different spring varieties and ranged from 0.03 to 1.4 at BBCH 70 and from 0.8 to 4.1 at BBCH 75, at one field site at Aas, Norway in 2010. The causes of the observed variation in the relationship between flag leaf severity and yield reduction are poorly understood. Effects of other diseases are not accounted for by leaf blotch assessments, nor are fungicides applied to reference plots necessarily eliminating all disease effects on yield. Timing of assessments may be as critical as the accuracy of the assessments; making it necessary to time the assessments properly, and distinguish clearly between leaf senescence and leaf blotch symptoms.