Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Til dokument

Sammendrag

I dette studiet sammenlignes 10 ulike forsyningskjeder for flisproduksjon basert på heltrevirke fra ungskog og kulturlandskap. Alle kjedene starter med felling av virke i bestand og slutter hos sluttforbruker (dvs flislager hos varmeprodusent). Virke leveres varmeanlegget i form av tørr flis, noe som innebærer at virke lagres over minst en tørkesesong (april – august) før det flishogges og leveres sluttkunde. To av kjedene kjennetegnes ved at virke transporteres som heltre fra lunne på vegkant til terminal med tømmervogntog. Fire av kjedene minner om heltre-transport kjedene, med den forskjellen at virke buntes og transporteres som bunter til terminal. I de fire siste kjedene flishogges virke på vegkantlunne eller terrenglunne, med påfølgende flis-transport til terminal eller varmeverk....

Sammendrag

Regjeringen ønsker økt satsing på ny fornybar energi. Her spiller bioenergi en viktig rolle. Skog representerer en betydelig kilde til oppvarming, og riktig transport og tørking er viktig for å gi lønnsomhet.

Sammendrag

Foreliggende tilleggsutredning innenfor temaet konsekvensutredning reindrift ved planlagte vindkraftverk ved Sørfjorden og Skogvatnet, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Statskog AS og Nordkraft Vind As. Planområdet til vindmølleparkene ligger innenfor beiteområdene til de svenske samebyene Sør-Kaitum og Baste. Utredningsområdet brukes av reinen som et “trivselsområde” (nesten helt uten menneskelig aktivitet) fra vårvinteren og gjennom sommeren. Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha stor til middels stor verdi for reindrifta. De negative konsekvensene i anleggsperioden er stor for reindrifta. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av vindkraftverkene varierer fra store til liten/middels avhengig av om og i hvor raskt reinen adapteres til vindkraftverket. Samebyene bør involveres og få mulighet til å påvirke endelig plassering av vindmøller og internveier. Det er viktig med god informasjonsutveksling mellom utbygger og driver av vindkraftverket og samebyene og for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Avbøtende tiltak er foreslått.

Sammendrag

Myr dekker ca. 550 millioner hektar av jordas overflate og har stor betydning både som karbonlager og for utslipp eller opptak av klimagasser som karbondioksid, metan og lystgass. Forvaltning av norsk myrskog og fuktskog er viktig for å sikre høg og vedvarende karbonbinding i skog.

Sammendrag

The aim of this paper is to complete the studies of the genus Stenostola in Northern Europe. Together with previous published studies the characters presented form a better basis for separation of S. ferrea and S. dubia both as imagines and as larvae. The presented paper consists of three parts: Studies of the genitalia, morphological characters for identification of the larvae and DNA barcoding of both Stenostola dubia (Laicharting, 1784) and S. ferrea (Shrank, 1776). Although very similar, the male genitalia have good characters for species separation. The easiest characters to use are the parameres and tips of sclerite 2. The posterior ends of the elongated median sclerites of S. ferrea are irregularly curved or “zigzag” shaped, while the posterior ends of the median sclerites of S. dubia are straight. The genitalia characters presented are not previously published. No single morphological character alone is enough to identify the larvae to species. However, when the characters are used together the mature larvae are usually identifiable. The younger the larvae are, the more difficult they are to identify. Barcoding analysis of mitochondrial COI gene shows that S. ferrea and S. dubia are genetically different. The genetic distance between the species is 10.3 %. These results, in addition to previous findings, show that despite the morphological similarities, they are clearly two different species.