Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Gårdsdammer er viktige småbiotoper i jordbrukets kulturlandskap. Ofte er det knyttet et spesielt dyre- og planteliv til disse landskapselementene. Av flere grunner har mange av dammene blitt fylt igjen, noe som har hatt negativ betydning for det særegne dyre- og plantelivet. Flere tiltak og strategier er nå utviklet for å gjenskape disse viktige biotopene i kulturlandskapet. På landsbasis er det nå registrert en økning på åtte prosent i antall gårdsdammer, noe som gir håp fra et biomangfold perspektiv.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsty McKinnon Anne de BoerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten omfatter følgende problemstillinger: 1) Beregning av totale halmavlinger, 2) Halmbehov til fôr og strø/talle, og 3) Konsekvenser av halmfjerning for bærekraftig produksjon. Totale halmmengder ble evaluert ut fra tidligere undersøkelser og ved målinger i nye arts- og sortsforsøk med korn i ulike distrikt og på ulik jord. I eldre forsøk var halmavlingene hos vårkornartene like store eller større enn kornavlingene. Seinere forsøk har vist lavere forholdstall mellom halm og korn for bygg og hvete enn i havre. En undersøkelse av sortenes alder viste at forholdstallet (halm:korn) har avtatt lineært over det siste århundret, mens strålengden har blitt redusert mest i sortene foredlet de siste 50 årene.
Redaktører
Anne Bente EllevoldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Henrikke Aalerud Julie Nåvik Hval Ivar Pettersen Johanne KjuusSammendrag
Norsk jordbruk har høy produktivitetsvekst og omstillingstakt. Investeringene er økende de siste årene. Matindustrien har gjennomført omfattende endringer i anleggsstrukturen, og er investeringstakten relativt høy. Samlet utgjør primærleddet, industrien, underleverandører av fôr, dyre- og plantemateriale, kunnskap og rådgivning osv., et av Norges mest helhetlige næringsmiljøer. Matindustrimiljøet møter økende konkurransepress fra utlandet. Norske kostnader øker relativt til kostnadsnivået i våre naboland. EU-medlemsland får økende mulighet til å levere til norske dagligvarekjeder på relativt gunstige vilkår. Industri- og dagligvarehandel ser voksende potensial for å utnytte nye produktresepter og mer foredlede matvarer til import på gunstige vilkår. Dagligvarekjedene tar også økt kontroll med industriprosesser og merkevarebygging. Å møte dette presset med økte overføringer over statsbudsjettet vil være utfordrende. Importvernet er samtidig en bærebjelke under landbrukspolitikken med stadig flere tegn på sviktende bæreevne. Norsk import av matvarer øker derfor raskt, mens norsk produksjon av helt sentrale råvarer som korn, melk og storfekjøtt er stagnerende og dels fallende. Den første Stortingsmeldingen om landbrukspolitikken skrevet etter årtusenskiftet, Meld. St. 9 (2011–2012): Velkommen til bords, referer mye av det samme bakgrunnsbildet som presenteres i dette notatet. Men signalene om politikken og virkemiddelbruken gir rom for ganske ulike utviklingsretninger. Det er stor forskjell på en politikk som vektlegger struktur, geografisk fordeling og størrelsesforhold på brukene fremfor økt produktivitet og konkurranseevne i volumproduksjonen. Inntil den konkrete politikken blir nærmere utformet, vil omfattende investeringer både i primærproduksjon og industri, være omfattet med svært stor usikkerhet. Det kan påføre bønder og industri en betydelig merkostnad. Dette notatet beskriver utfordringene i verdikjeden fra primærledd til industri og identifiserer noen områder hvor endringer i politiske rammevilkår kan bidra til økt konkurranseevne for verdikjeden som helhet. Avslutningsvis beskriver notatet tre elementer i en satsing på økt konkurranseevne uten ensidig å skulle forsøke å belaste importvernet eller statsbudsjettet ytterligere: Målrette virkemiddelbruken, stanse svekkelsen av prisforholdet mellom norske og internasjonale matråvarer, og utnytte mulighetene for sterke, lokale næringsmiljøer. Som en del av en satsing både på å målrette virkemiddelbruken og å forbedre den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk husdyrproduksjon, er det naturlig å vurdere kraftfôrprisene i Norge. Vi viser i notatet mulige effekter av redusert kraftfôrpris for inntektene for ulike brukstyper og produksjoner, og drøfter samtidig sideeffekter på viktige målområder som utnyttelse av grasarealer og dyrevelferd. Kraftfôrtemaet illustrerer hvordan mål og virkemidler i landbrukspolitikken utgjør en kompleks helhet. Tiltak for å øke konkurranseevnen uten mer skjerming eller overføringer fra statsbudsjettet, vil innebære vanskelig prioritering mellom legitime mål og hensyn. Utfordringene for norsk landbruksbasert matproduksjon er betydelige, og rommet for politiske løsninger er mer begrenset. Det vil antagelig være nødvendig å vurdere utradisjonelle løsninger. Spørsmålet om hensiktsmessigheten ved særnorske kraftfôrpriser, er bare ett eksempel.