Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2013

Til dokument

Sammendrag

KlimaTre er et prosjekt i BioNær, hvor Norges Skogeierforbund er prosjekteier og kontraktspartner med Norges forskningsråd. KlimaTre består av tre delprosjekter: DP1 KlimaVerdi. Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping. DP2 KlimaModell. Modellering av samlet klimaeffekt for de skogbaserte verdikjedene. DP3 FramTre. Framtidas trekonstruksjoner i et livsløpsperspektiv. Denne rapporten inngår i DP1 KlimaVerdi som omhandler både primærskogbruket, tremekanisk industri og celluloseindustrien. Skog og landskap har i DP1 KlimaVerdi ansvaret for energiforbruk og kostnadstall i primærskogbruket, samt for transport av virke fram til industritomt. I denne rapporten har vi strukturert og analysert de operasjonene som inngår som en del av primærskogbruket, samt transport av tømmer på vei, båt og jernbane. Forsyningskjeden fra skog til industri er hovedfokus i studien, og alle operasjoner i denne kjeden er inkludert, enten råvarene skal benyttes til industri- eller energiformål. Rapporten synliggjør de ulike operasjoner som skogbruket består av med tanke på forbruk av energi og hva det koster å utføre de ulike operasjonene. Operasjonene i skogbruket har vi delt i tre: skogkultur, avvirkning og transport. [...]

Til dokument

Sammendrag

De senere år har det blitt større oppmerksomhet rundt behovet for å redusere risikoen knyttet til tap av plantevernmidler fra punktkilder. Hovedmålet for prosjektet var å klarlegge behov og mulige metoder for å redusere forurensning fra punktkilder knyttet til bruk av plantevernmidler på norske gårdsbruk. Dette er søkt oppnådd ved en kartlegging av mulig forurensning fra punktkilder gjennom en spørreundersøkelse for å klarlegge bøndenes holdninger til problemstillingen, risikovurdering av forurensningen knyttet til aktuelle punktkilder samt en vurdering av mulige tiltak. Resultatene indikerer at over 50 % av bøndene i utvalget utførere utvendig vask av sprøyteutstyr på drenert areal uten kontroll på avløpsvannet, noe som i utgangspunktet bør oppfattes som en praksis som øker risikoen for punktkildeforurensning fra plantevernmidler. Modellsimuleringer med spredning av vaskevann på vegetasjonsdekt areal viser at denne anbefalte praksisen minker risikoen for forurensning. EUs direktiv for bærekraftig bruk av plantevernmidler setter fokus på behov for spesielle forurensningsreduserende tiltak i sårbare områder. Dette kan gi behov for økt fokus på punktkildeproblematikk bl.a. i nedslagsfelt til drikkevannskilder når disse bestemmelsene implementeres i ny norsk plantevernmiddelforskrift. I slike områder kan man dra nytte av eksisterende veiledningsmateriell for utforming av biobed og biofiltre for rensing av avløpsvann også i norsk landbruk. Vi vil anbefale at problemstillingen følges opp overfor norske bønder gjennom utarbeidelse av lettfattelige veiledninger og gjennomføring av informasjonskampanjer for å øke bøndenes oppmerksomhet for problemstillinger knyttet til plantevernmidler og punktkilder. Det bør videre vurderes om det er behov for spesielle tiltak i sårbare områder (drikkevannskilder).