Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Intervju – Mer informasjon fra nye digitale kart | Norsk Skogbruk
Lars Sandved Dalen, Johannes Rahlf
Sammendrag
En kombinasjon av registreringer på bakken og en ny type tredimensjonale flybilder, såkalt stereofotogrammetri, ligger bak det nye digitale
Sammendrag
Årringer fra brannskadde furutrær forteller om hvordan både klimaet og menneskene har påvirket skogbranner helt fra Svartedauden og frem til i dag.
Sammendrag
– Dersom du bruker riktig mengde på riktig type skog, vil gjødsling være både miljøvennlig og lønnsomt, sier skogforsker.
Sammendrag
Ulven er antakelig delvis ansvarlig for den jevne nedgangen i elgbestanden på deler av Østlandet. Det gir tapte inntekter for skogeiere.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Forsking som fokuserar på både konsumfrukt, bruk av fråsortert frukt til drikke og bruk av fruktrestar (eplemask) som larvemat som kan bli til fôr
Sammendrag
Potensielle og aktuelle kjelder for protein til dyre- og fiskefôr i Hordaland og Sogn og Fjordane er kartlagt. Det er gjort avklaringar omkring kva slags teknologiar som er aktuelle i dei to fylka for å utnytte både nye biologiske råstoff og restressursar. Potensialet for nydyrking av tunikat og makroalgar vart rekna til å vere betydeleg større enn potensialet for utnytting av dei eksisterande restressursane trevirke, biogass frå husdyr og deponi, slakteri- og fiskeavfall, rest frå frukt-, bær- og grønsaker og ølbrygging.
Sammendrag
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Ulike skadegjørere, som kløverråte, stengelnematode og ulike Fusarium-sopper, har tidligere blitt påvist som årsak til dårlig kløvervekst i Norge. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. I prosjektet har det blitt analysert jord- og planteprøver fra økologiske gårder i MidtNorge for å få en bedre oversikt over forekomsten av potensielle skadegjørere og om disse kan forårsake avlingsnedgang i økologisk eng. I alt 8 ulike planteparasittære nematoder ble påvist. Det var særlig rotsår-, spiral og stuntnematoder som forekom i mange av prøvene. Stengelnematode og kløvercystenematode, som er kjent for å gi skade på kløver, ble bare funnet i små mengder i noen få av prøvene. I noen av prøvene var antall individer av enkelte nematodeslekter svært høyt. Prøvene som ble analysert for sopp var alle infisert med rotråte (Fusarium spp.), mens kløverråte ikke ble påvist. Det var ingen klar sammenheng mellom antall nematoder i jorda og angrepsgraden av Fusarium på kløverplantene eller prosentandel kløverdekke i enga. Omfanget av prøvetakingen i prosjektet er lite, og gir ingen statusoversikt for jordboende skadegjørere hos kløver i norsk engdyrking. Likevel gir resultatene et bilde av situasjonen, som gjør det mulig å peke på aktuelle virkemidler og tiltak som kan bidra til å holde forekomsten på et nivå som ikke gir avlingstap. Registreringene ble bare gjort på økologiske arealer og resultatene kan ikke brukes til sammenligning av forekomst mellom ulike driftsformer. Mer kunnskap om utbredelse, resistensforedling på kløver, vekstskifte og god hygiene er viktig for å unngå skadegjørerne. Direkte tiltak er utviklet for åkerkulturer, men er i liten grad aktuelle for angrep på kløver.
Sammendrag
Omtrent en fjerde del av potetene og gulrøttene som pakkeriene mottar blir sortert ut fordi de ikke oppfyller kravene til salg av fersk mat. Disse restråvarene har lav økonomisk verdi til tross for god fôrverdi. I dag leveres frasorterte råvarer til matindustri og brukes som fôr til drøvtyggere. Målet med prosjektet var å finne ut om potet og gulrot ensilert med probiotiske bakterier kan ha et potensiale som fôrprodukt. I tillegg til en litteraturgjennomgang på ensilering, fôring med ensilasje og probiotika, besto prosjektet av to deler: Ensileringsforsøk med vakuumposer for å teste effekten av ulike blandinger og tilsetning av melkesyrebakterier på ensileringskvalitet og lagringsstabilitet og en casestudie for å sammenligne betydningen av ulike scenarier for logistikk og økonomi. Produsentpakkeriet Trøndelag AS på Frosta fungerte som case i prosjektet. To ensileringsforsøk ble gjennomført i samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, SINTEF Ocean og Technical Research Centre of Finland Ltd (VTT). Møreforskning Molde og NORSØK samarbeidet om casestudien. Ensilering av kokt potet var vanlig på 50-tallet i Norge og ble fôret til gris. Ensilert potet ble også gitt til drøvtyggere for eksempel i USA og i Tyskland. Det finnes få rapporter om ensilering av gulrot, men et pågående prosjekt har dette som tema i Finland. Nyere publikasjoner om ensilering av potet indikerer økende interesse å utnytte denne ressursen bedre. Det er også mye fokus på probiotika og tarmhelse hos produksjonsdyr som kan redusere behovet for antibiotika. Ensileringsforsøkene viste at blanding av hakket potet med hvetekli eller høy og en tørrstoffandel på 33-45% ga lite avrenning og rask pH-senkning (til pH 4) som følge av melkesyregjæring.Gulrot kunne ensileres også ved lavere tørrstoffinnhold uten fare for avrenning (15-40%). Tilsetning av melkesyrebakterier ga noe lavere pH og er en fordel når det er vanskelig å oppnå rask pH-senkning. Fiskehydrolysat økte proteininnholdet i blandingen, men også pH-verdien. Lagringsstabiliteten etter åpning av ensilasjeposene varierte mye. I mange tilfeller kunne ensilasjen lagres ved romtemperatur i opptil to uker uten at varmgang ble registrert. Mikrobiologiske analyser i forsøk 2 viste at store mengder melkesyrebakterier var tilstede i alle blandinger. Det ble ikke funnet uønskede bakterier, men mugg- og gjærsopp ble funnet i to prøver. Ensilering av 4.000 tonn potet og 350 tonn gulrot krever investering i utstyr for hakking, blanding og pakking. I casestudien ble pakking i rundballer med en kompaktor valgt. Scenariene inneholdt rå og kokt potet, rå gulrot, valset bygg, høy og tilsetning av ulike bakteriepreparater samt et alternativ med innblanding av 10% fiskehydrolysat. De største årlige kostnadene var innkjøp avbygg og arbeidsinnsats. Ved en estimert salgspris på 825 kr/tonn potetensilasje (33% tørrstoff), 950 kr/tonn for ensilasje av kokt potet, 500 kr/tonn gulrotensilasje (20% tørrstoff) og 1.238 kr/tonn potetensilasje med fiskehydrolysat var inntektene lavere enn kostnadene. Underskuddet var på -88 til - 408 kr/tonn råvare. Til sammenligning ga dagens system et overskudd på 108 kr/tonn råvare. Ensilasjen som hadde det laveste underskuddet var kokt potet ensilert med bygg. En må finne prisgunstige alternativer til bygg som tørrstoffingrediens for at ensilering kan lønne seg. Likevel vil det kun for større pakkerier være aktuelt å investere i en kostbar produksjonslinje for ensilering. Betydningen for regionen Midt-Norge vil dermed være avhengig av at en kan senke kostnadsnivået i produksjonen av ensilert fôr. Det vil også være nødvendig å skape et marked ved å dokumentere og formidle eventuelle positive effekter av probiotika og å utvikle praktiske løsninger for utfôring. Implementeringen er per i dag ikke mulig, men prosjektgruppen konkluderte at det er behov for mer kunnskap om alternative tørrstoffingredienser, smakelighet av fôret og helseeffekter i ulike husdyrproduksjoner.
Sammendrag
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. Forebyggende tiltak som vekstskifte og god hygiene, sammen med resistente sorter, kan begrense skadeomfanget.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag