Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Elise van Eynde Felipe Yunta Cristina Arias-Navarro Daniele De Rosa Iñigo Virto Panos Panagos Diana Vieira Calogero Schillaci; Alberto Orgiazzi Stefano Salata Philippe Hinsinger Dalila Serpa Frederik Bøe Gerard Ros Eduardo Moreno Jimenez Christopher Poeplau Gabriele Buttafuoco Arwyn Jones Cristiano Ballabio Emanuele Lugato Stefan Frank Tiphaine Chevallier Rosa M. Poch Pasquale Borrelli Francis Matthews Diana Vieira Matthias Vanmaercke Jean Poesen Günay Erpul Velibor Spalevic Snezana Dragovic Yuriy Dmytruk Anita Bernatek-Jakiel Philipp Saggau Leonidas Liakos Christine Alewell Mathieu Lamandé Diego Baragaño Olivier Evrard Tanja Reiff Vera Silva Ana de la Torre Chaosheng Zhang Piort Wojda Chiara Piccini Claudia Cagnarini Zoka Melpomeni Fuat Kaya Kitti Balog Noelia García Franco Simone Scarpa Timo Breure Maria J.I. Briones Julia Köninger Marcel G. A. van der Heijden Nikolaos Monokrousos Maëva Labouyrie Davorka K. Hackenberger Ottone Scammacca Michele Munafò Silvia Ronchi Andrea ArcidiaconoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har satt opp noen forslag til ulike vannmiljøtiltak som vurderes inkludert i ny forskrift om regionale miljøkrav i jordbruket. NIBIO har utredet hvilke effekter tiltakene kan ha på næringsstofftap, matproduksjon og kostnader. Tiltakene gjelder for areal med korn, oljevekster, potet og grønnsaker i tre virkeområder: Vestfold, Grenland og Midtre Telemark. Beregning av jord-, fosfor- og nitrogentap fra jordbruksareal er gjort med modellene Agricat2 og AGRITIL, med grunnlagsdata fra offentlige kart og dataregistre som inputdata. Tiltakenes effekter på matproduksjon er beregnet utfra forventet effekt på avling knyttet til endret jordarbeidingsmetode eller bortfall av produksjonsareal. Kostnader beregnes utfra forskjell i dekningsbidrag med og uten tiltak, inklusive maskiner og arbeid og eksklusive evt. tilskudd. Statsforvalteren har bidratt med lokalt tallgrunnlag for en del faktorer som er brukt i beregningene. Tiltakene som er vurdert, er som følger, med tiltakseffekt på fosfor- og nitrogentap beregnet som prosent reduksjon i forhold til totale tap fra alt jordbruksareal, og ingen andre tiltak gjennomført: 1) buffersoner rundt nedløpskummer: 1-5 % for fosfor og <1 % for nitrogen; 2) gras eller stubb i dråg: 15-30 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen, gras mer effektivt enn stubb; 3) buffersoner langs vassdrag: 10-20 % for fosfor og ca. 1 % for nitrogen; 4) stubb/plantedekke på flomutsatt areal: ikke tallfestet; 5) stubb/plantedekke på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko: 30-45 % for fosfor og 1-3 % for nitrogen; 6) minst 60 % stubb eller plantedekke på alle foretakenes fulldyrkede areal: 30-45 % for fosfor og 1-4 % for nitrogen; og 7) fangvekster: 30-50 % for fosfor og 5-10 % for nitrogen, gitt etaberling i stubb på areal med stor til svært stor erosjonsrisiko eller 60 % plantedekke, og på 80 % av potet- og grønnsaksareal med tidligkulturer. Effektene er beregnet per kommune, og vil være annerledes for enkeltnedbørfelt med annen vekstfordeling enn i kommunene. Det er spesielt viktig i nedbørfelt med mye potet- og grønnsaksareal, der effekten av tiltak vil være større enn det som er beregnet per kommune. De fleste tiltakene vil gi noe avlingsreduksjon. Unntaket er fangvekst som sås etter potet og grønnsaker, og før eller etter høsting av korn. For grasdekke i dråg og grasdekte kantsoner tilsvarer avlingsreduksjonen hele avlingen man ville forventet på det beslaglagte arealet, her beregnet til totalt ca. 5400 tonn korn og 3300 tonn potet og grønnsaker. Kostnader ved gras i dråg er estimert til 1,5-3 mill. kroner på kornareal og 3,7-9,5 mill. kroner på potet- og grønnsaksareal. Tilsvarende kostnader for grasdekte kantsoner er henholdsvis 1,3-2,3 mill. kroner og 3,2-8,1 mill. kroner. På kornareal vil buffersoner med stubb i dråg eller langs vassdrag gi lavere avlingsreduksjon enn grasdekke. Forventet avlingsreduksjon ved endret jordarbeiding til korn i erosjonsrisikoklasse 3-4 er beregnet til 2000-2800 tonn, avhengig av om evenetuelt høstkorn blir direktesådd eller høstharvet. Dersom mer areal legges om (60 % stubb eller plantedekke), blir avlingsreduksjonen 4200-6000 tonn korn. Kostnadene ved jordarbeidingstiltakene er beregnet til mellom 7 og 20 mill. kroner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Regosol er selvdrenert jordsmonn uten jordsmonnutvikling. Utover disse fellestrekkene er dette en svært heterogen jordgruppe med ulike betingelser for plantedyrking.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniele Prodorutti Riccardo Bugiani Claudio Rizzi Emanuela Coller Nadia Vendrame Dino Zardi Arne Stensvand Vincent Philion Ilaria PertotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forest restoration and improved forest management are seen as options to enhance terrestrial carbon dioxide removal in many regions, yet concerns surrounding their potentially adverse surface albedo impacts exist, particularly in high latitude and altitude regions. Such concerns are often based on generalized conclusions rooted in analyses carried out over broad spatial extents at coarse resolutions. The impacts of surface albedo change are highly sensitive to local environmental factors governing both the surface albedo and solar radiation budgets, and many previous assessments either do not sufficiently deal with such sensitivities or do not qualify the conditions under which they are relevant. Using the country of Norway with its diverse gradients in topography and climate as an ideal case study region, we seek clarity to the question of whether surface albedo is relevant to consider in forestry planning, and if so, what are the important factors determining it. We find that the adverse impact of a forest's albedo outweighs its carbon cycle benefit on only ∼4% of Norway's total forested area, reducing to <∼1% when future climate changes are considered. Our findings challenge the common perception that surface albedo concerns are highly relevant to forestry planning at high latitudes and emphasize the importance of carrying out albedo impact assessments at spatial scales aligning with those of local forestry planning.
Forfattere
Ingrid Schafroth Sandbakken Hang Su Louise Johansen Yupeng Zhang Einar Ringø Randi Røsbak Igor A. Yakovlev Kathrine Kjos Five Rolf-Erik OlsenSammendrag
The feed legislation allows the use of fish protein hydrolysates in feed for the same species in which it came from, since enzymatic hydrolysis degrades the proteins and eliminates potential prions, which have caused disease in mammals, but not in fish. In this trial, we investigated the effects of partially replacing dietary fishmeal (FM) with salmon protein hydrolysate (FPH) on the intestinal gene expression and microbiota. Atlantic salmon post smolts were either fed a control diet containing 30% fishmeal (FM), a 20% FM diet with 9% salmon hydrolysate (FPH-09) or a 10% FM diet with 18% salmon hydrolysate (FPH-18), until doubling of weight. Gene expression analysis by RNA sequencing of pyloric caeca (PC), midgut (MG) and hindgut (HG) revealed a downregulation of immunological genes involved in inflammation in the intestine of FPH-18 fed salmon compared to salmon fed the FM control. The gene expression of paralogous peptide transporters (PepT) was analyzed by real time quantitative PCR in PC, anterior midgut (AMG), posterior midgut (PMG) and HG of salmon fed all the three diets. The PepT1b paralog had highest relative expression levels in PC and AMG, suggesting that PepT1b is most important for peptide uptake in the anterior intestine. PepT1a was also mainly expressed in the PC and AMG, but at lower levels than PepT1b and PepT2b in the AMG. The PepT2b paralog had high levels of expression in AMG, PMG and HG indicating that it contributed significantly to peptide uptake in the posterior part of the gastrointestinal tract. The gut microbiota in the mucosa and digesta of the MG and HG, were dominated by the phyla Cyanobacteria and Proteobacteria, but also Firmicutes were present. The only dietary effect on the microbiota was the higher prevalence of the phyla Spirochaetes in the mucosa of FPH-18 fed salmon compared to the FM fed salmon. In conclusion, replacing FM with salmon hydrolysate reduced the expression of inflammatory markers in the Atlantic salmon intestine suggesting improved health benefits. The reduced inflammation may be related to the reduced FM content, potentially bioactive peptides in the hydrolysate and/or the altered gut microbial composition.