Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
PC Scheepens C Kempenaar C Andreasen Th Eggers Jan Netland M VurroSammendrag
Chenopodium album is a world wide-distributed plant species growing in disturbed habitats. It is an abundant and very competitive weed in spring-sown crops, particulary if they retain an open structure for relatively long period. In most crops it is currently controlled by herbicides. In some crops, such as maize, chemical contgrol i dificukt, becauce C. album has become resistant to these herbicides. In other crops, such as sugar beet, the use of herbicides could be reduced conciderably i selektiv control of C.album were possible. Recent experiments using the fungus Ascochyta caulina as a microbila hebicide to control C. album are encouraging ( up to 70% control under field conditions). Within the framework of a COST action on biological control of Weeds i Europe, five countries have cooperated in developing a biological cntrol method for C. album. To integrate the biological control of C. album in existing weed management systems is one of the remaining challenges.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Anne Falk ØgaardSammendrag
Agricultural soil on 12 farms converting to organic farming was sampled in 1989 and 1995 at the same sample points. Concentrations of plant-available (-AL) P, K, Ca and Mg, HNO3-soluble K, tot- N, tot-C and pH were measured in two layers. The average K-AL concentration and pH were reduced in both layers. The average P-AL concentration was reduced in the topsoil. K-AL and P-AL increased in samples with low concentrations and decreased in samples with high and very high concentrations in 1989. KHNO3 increased in the topsoil and tot-N increased in the subsoil. Tot-N and tot-C increased in top- and subsoil with a low organic matter content. The net import of P, calculated by farm level nutrient balances, was negatively correlated to the change in kg P-AL per hectare in the topsoil. No such correlation was found for K.
Forfattere
Ronald Bjøru Å KarlsenSammendrag
Sauenæringa er basert på heimavla grovfôr og beite mer enn kanskje noen annen næring. Men sauenæringa er samtidig svært tradisjonsbundet, slik at det er vanskelig å tenke i nye baner for å finne veier til bedre lønnsomhet. Det er defor viktig for Planteforsk Tjøtta fagsenter å få belyst noen sider av grovfôrproduksjonen til sau. Trenger vi f.eks. å ha et skiftebruk og driftssystem som vi har overført fra bruk med høytytende melkekyr til sau. Kan vi utnytte låglandsbeitene bedre enn vi gjør i dag, og dermed unngå tap på grunn av store rovdyr, og kanskje dreie produksjonen mot slakting til flere tidspunkt enn tilfellet er i dag. Hvordan skal vi organisere beitet, og hva koster det å produsere grovfôr under dagens mekaniseringslinjer. Spørsmålsrekka kunne ha vært enda lenger. Erfaringsmessig vet vi imidlertid at det alltid er stor interesse for emner under grovfôrproduksjon, og vi har derfor funnet å begrense omfanget, og heller gå litt i dybden. Selv om vi har fått foredragsholdere som holder svært høy standard og betegnes som spesialister innen sitt fagområde, er det umulig å få med alt en kunne ønske på så kort tid. For noen gir sikkert disse foredragene flere spørsmål enn de gir svar, men ved å sette igang en diskusjon innenfor emnene som tas opp, er vi straks kommet et langt steg videre for å løse problemene
Forfattere
Ricardo Holgado C Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
I forbindelse med prosjektet «Internasjonal handel med grøntanleggsplanter og spredning av skadegjørere» ble det gjort undersøkelser for planteparasittære nematoder. Totalt ble 110 planteprøver fra Danmark, Nederland, Polen, Tyskland, Ungarn og Norge undersøkt med hensyn til nematoder som er nevnt på A- og B-liste, og i «Forskrifter for statskontrollert produksjon». Rotgallnematoder og cystenematoder ble ikke funnet i prøvene. Bladnematodene Aphelenchoides fragariae ble funnet på Astilbe, A. rizemabosi på Saxifraga og A. blastophthorus på Saxifraga og Hermerocallis. Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans ble funnet i prøver med Astilbe, Calluna, Rosa, Saxifraga og Thuja. Dolknematoder Xiphinema ble funnet på Mahonia. Stubbrotsnematoder fam. Trichodoridae ble funnet på Cavanga Chamecyparis, Juniperus, Mahonia, Phlox, Picea, Rhododendron, Rosa, Taxus og Thuja. Nålnematoder Longidorus ble funnet på Thuja. Andel prøver smittet med blad-nematoder viste ikke noen forskjell mellom utenlandsk og innenlandsk materiale. For rotsår-nematoder hadde Norge en høgre andel smittede prøver enn andre land totalt. Prøver med funn av virusvektorer (Xiphinema, fam. Trichodoridae og Longidorus ) utgjorde en høgre andel av det impoterte materialet enn av det norske. Resultatene viser at planteparasittære nematoder følger plantskoleplanter, både norske og utenlandske, og at det dermed er et betydelig potensiale for også å spre nye arter og raser av skadegjørende nematoder med plantskolevarer. Langsiktighet og sikkerhet i produksjonen krever bevissthet om, og forståelse for, nematodeproblematikk blandt såvel produsenter som i omsetningsledd. Jevnlig prøve-taking for å analysere for nematoder er viktig for å oppretholde nødvendig sikkerhet.
Forfattere
. FlereSammendrag
Artikkelsamling fra "Kvithamardagene 1997" - i alt 15 artikler Funn av plantevernmidler i vann i tilknytning til jordbruksarealer Gro Hege Ludvigsen, Jordforsk Integrert plantevern: En vei mot redusert bruk av kjemiske midler Sølvi Svendsen og Trond Hofsvang, Planteforsk Plantevernet Muligheter for økologisk husdyrproduksjon i Møre og Romsdal Ole Syltebø, Fylkesmannen i Møre og Romsdal Jordstruktur og utnytting av plantenæringsstoff Sissel Hansen, Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) Beite til storfè - kunnskapsstatus Lars Nesheim, Planteforsk Kvithamar forskingssenter Sauebeiting på innmark - virkning på kulturlandskapet Arne Bekken, Planteforsk Sæter fagsenter Muligheter for økologisk grønnsaksdyrking i Midt-Norge Olaug Bach, Fosenringen Ugrasbekjemping i grønnsakproduksjonen Jan Netland, Planteforsk Plantevernet Dyrkingstekniske tiltak som kan redusere behovet for kjemisk plantevern i bærproduksjonen Rolf Nestby, Planteforsk Kvithamar forskingssenter Økologisk eller integrert dyrking av jordbær? Arnfinn Nes og Nina Opstad, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise Foredlingsmål og foredlingsbidrag for redusert behov for plantevernmidler Lars Reitan, foredler for Norsk Kornfordeling AS Planteforsk Kvithamar forskingssenter Reduserte doser av plantevernmidler i korn Anne Bjørg Rian, forskningsleder, Orklaringen Økologisk kornproduksjon - næringsforsyning og sortar Ragnar Eltun og Mauritz Åssveen, Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Økologisk kornproduksjon - praktiske erfaringer Vidar Kvittem, Bonde
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over hva som er kjent angående forekomst av plantevirus i Norge. Etter en generell introduksjon til plantevirologi beskrives sjukdommer i forskjellige vekster som er forårsaket av plantevirus. Denne delen av rapporten avsluttes med en opplisting av de viktigste plantevirus i Norge og diskuterer hvilke virussjukdommer som i Norge kunne kontrolleres ved hjelp av transgene virus-resistente planter. Jordboende virus og pollenoverførte virus er vanskeligst å kontrollere med vanlige metoder for virusbekjempelse. I Norge bruker vi i dag fremavl for å framstille virusfrie, friske morplanter av vegetativt formerte vekster som potet, frukt, bær og enkelte blomsterarter. Virus som reinfiserer disse vekstene sakte vil være av mindre betydning. Jordboende virus og pollenoverførte virus er tilstede der friskt plantemateriale plantes og kan ikke kontrolleres ved hjelp av friskt plantemateriale. Viktige eksempler på slike virus er: rattelvirus (jordboende) og potetmopptoppvirus ( jordboende) i potet, bringebær-ringflekkvirus (jordboende) og bringebærdvergbuskvirus (pollenoverført) i bringebær, melon-nekroseflekkvirus (jordboende) i agurk og Prunus-ringflekkvirus (pollenoverført) og plommedvergsjukevirus (pollenoverført) i plomme og kirsebær. Bruk av transgene, virusresistente planter kan være en forsvarlig måte å kontrollere disse virus på, dersom miljømessige risiki blir holdt på et lågt nivå. Den siste delen av rapporten består av tabeller som oppsummerer det som er kjent om forekomst av plantevirus i forskjellige vertplanter i Norge.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Planteforsk har etter oppdrag fra Landbrukstilsynet gjennomført verdiprøving av grønnsaksorter som kunne være av interesse for å forbedre avling og kvalitet i den norske produksjonen. Resultatene har gitt grunnlag for godkjenning av nye sorter. I dette nummeret av Grønn Forskning er det samlet resultat fra verdiprøving i kepaløk, kvitkål, brokkoli og gulrot. Forsøkene er gjennomført i samarbeid med flere av Landbrukets forsøksringer. Gjennom EU"s sortslistedirektiv er Norge forpliktet til å ha egen verdiprøving i korn og oljevekster, poteter, fôrvekster og gras til grøntanlegg. I grønnsaker, frukt og bær, veksthuskulturer, pryd- og grøntanleggsplanter er det nå ikke lenger noe offentlig behov for slik prøving av sortene. Behovet for sortsprøving finnes imidlertid hos dyrkerne og veilederne, og det tilsier et nytt opplegg som er forskjellig fra den tidligere verdiprøvingen. Den nye veiledningsprøving må ordnes på best mulig måte innenfor de økonomiske rammene som til enhver tid finnes. Planteforsk har fått i oppdrag av Landbruksdepartementet å planlegge og lede veiledningsprøvingen i frilandsgrønnsaker. I samarbeid med Landbrukets forsøksringer har en kommet fram til en arbeidsdeling som skal gi best mulig utnytting av ressursene. Innhold Kepaløksorter for lagring 1994 - 1996 Erling M. Berentsen Høstkålsorter 1995 - 1996 Erling M. Berentsen Vinterkålsorter 1995 - 1997 Erling M. Berentsen Sortsprøving i tidlig brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Sortsprøving i sein brokkoli Solfrid Mygland og Gry Synnevåg Verdiprøving i sein gulrot Solfrid Mygland og Gry Synnevåg
Forfattere
Steinar Dragland T.H AslaksenSammendrag
I årene 1993-95 ble det ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise, Nes på Hedmark utført gjødslingsforsøk i peppermynte. De to første årene ble det lagt ut grasdekke på det meste av feltet for å hemme ugrasveksten. Det ble hvert år tilført mineralgjødsel og tørket hønsegjødsel i mengder som tilsvarte 0, 7, 14 og 21 kg N/daa. Bladavlinga ble vanndampdestillert for å bestemme innholdet av eterisk olje og mengden av de viktigste komponentene i oljen. Tørrvekta av blad økte for tilførsel av opp til 21 kg N i begge gjødseltypene, men konsentrasjonen av olje viste en tendens til å minke ved sterkeste gjødsling. Avlinga av eterisk olje var i sum for tre år om lag 25 liter/daa ved bruk av 14 kg N i mineralgjødsel, mens det ble knapt 22 liter/daa ved bruk av tilsvarende N-mengde i hønsegjødsel. Innholdet av mentol var størst ved svak gjødsling. Tilførsel av 14 kg N ga olje med 60% og 63% mentol etter bruk av henholdsvis mineralgjødsel og hønsegjødsel. Mentoninnholdet var tilsvarende 37% og 34%, og var minst ved svak gjødsling. Innholdet av mentofuran varierte mellom 1% og 3%, mens innholdet av mentylacetat varierte lite omkring 1,5%. Det var ingen tydelige virkninger av gjødseltyper eller gjødselmengder på innholdet av disse to stoffene.
Forfattere
Lars Svenson Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Store snømengder, kort og kjølig vekstsesong og lite av klimatilpasset plantematerial har vært argumenter mot planting i offentlige miljøer i Nord-Norge. Bedre planlegging og økte kunnskaper om plantevalg, etablering og skjøtsel kan gi økte muligheter for bedre utemiljøer også i nord. En veiledning i serien "Grønn forskning" er laget på grunnlag av tidligere kunnskaper og erfaringer fra landsdelen og fra prosjektet "Leplanting i Nord-Troms", som ble gjennomført av Planteforsk Holt i årene 1991-1996. Prosjektet var et samarbeid mellom Planteforsk Holt, Troms fylkeskommune og kommunene Nordreisa, Storfjord og Karlsøy, og det hadde som mål å finne fram til arter og herkomster av busker og trær som egner seg til landskaps- og leformål på værharde tettsteder i nord, og å prøve forskjellige plantemåter og plantesammensetninger (se Planteforsk Rapport 19/97). I det innledende kapittel om planlegging gir veiledningen grunnleggende kunnskaper om krav til ulike typer plantinger, og hvilke vurderinger som må gjøres når det gjelder plantemateriale, vekstvilkår og krav fra brukerne. Ulike plantemåter for ulike typer plantinger beskrives. Noen viktige fagbegreper defineres. Kapitlet om plantemateriale inneholder krav som bør stilles til godt plantemateriale, og en liste over noen aktuelle arter og herkomster av busker og trær til ulike formål. Under etablering av vegetasjon beskrives hvordan vilkårene for god vekst avhenger av plantemateriale, jordsmonn, jordarbeiding, gjødsling og et godt utført plantingsarbeid. Ulike typer ugrasarbeid, gjødsling, vanning, beskjæring, sikring mot skader beskrives. Avslutningsvis tar veiledningen opp nødvendigheten av kompetanse og riktig plassering av ansvar ved offentlige og private institusjoner. Et overslag over kostnader for anlegg og vedlikehold av grøntanlegg presenteres.
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen Lars SvensonSammendrag
Prosjekt "Leplanting i Nord-Troms" kom igang i 1991 og ble avsluttet ved utgangen av 1996. Prosjektet har hatt som mål å finne fram til vegetasjon som egner seg til landskaps- og leformål på værharde tettsteder i Nord-Norge (Troms) ved å Prøve forskjellige plantemåter og plantesammensetninger som kan skape et attraktivt og praktisk anvendelig sentrumsmiljø. Prøve plantemateriale på en realistisk måte under nordlige klima- og jordforhold. Behov for eventuell jordforbedring skulle bli vurdert, men plantingene skulle kreve lavest mulig innsats ved etablering og vedlikehold. Gjennom prosjektet skulle en også prøve å få til et samarbeid mellom forskning, forvaltning, veiledning og bruker av kunnskaper og plantemateriale i kommunene. Prosjektet hadde over en seksårs periode (delt i to treårs perioder) en total budsjettramme på kr 1.397.000. Både Troms fylkeskommune, de tre primærkommunene Karlsøy, Nordreisa og Storfjord, Fylkeslandbrukskontoret i Troms og Planteforsk/Holt forskingssenter deltok i finansieringen. Prosjektledelsen lå ved Holt forskningssenter. Det er gjennomført observasjoner i prøveplantinger med i alt 35 arter og herkomster til følgende fire bruksformål på hvert av forsøksstedene i kommunene og ved Holt forskingssenter: trafikk, lek, vindbremsing og vindbremsing med landskapstilpassing. Det ble plantet 6 arter og herkomster av bartrær, 5 av lauvtrær og 24 av lauvfellende busker, til sammen 456 individer på ca 900 m2 areal på hvert sted. Om lag tredjeparten av artene/herkomstene var ikke eller bare i liten grad blitt prøvd tidligere så langt nord. Plantenes etablering, overvintring, sunnhet, tetthet, stammethet og tilvekst ble observert på individnivå hvert år, og plantingene ble gitt tall for leverdi, prydverdi og landskapsverdi etter som prosjektet skred fram. Plantefeltene har hatt noe varierende utvikling gjennom forsøksårene og på de ulike stedene. Årsakene til denne variasjonen kan dels føres tilbake til utsatt planting og ulik etablering i plantingsåret, dels til ulike jordbunns-, fuktighets- og klimaforhold. Ellers vil variasjonene også avspeile ulike krav og tilpasningsmuligheter hos artene/herkomstene.