Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Olav Arne BævreSammendrag
Denne praktiske rettleiinga for dyrking av alstromeria i Norge utgjør del 2 av «Heilårsproduksjon av alstromeria (Alstroemeria x hybrida L.)», ei oppsummering og en diskusjon av 5-års forskning og studier av kulturen på Planteforsk Kvithamar. Vi har også basert råd og konklusjoner på norske alstromeriagartneres egne ideer og erfaringer og på arbeid som er utført i andre deler av prosjektet «Helårsproduksjon av snittblomster». Mye av dokumentasjonen og begrunnelsene for det som kan leses i rettleiinga, finnes i del 1, «Artshybridenes biologi og deres reaksjoner ved dyrking i regulert klima». Siden vi ennå har forsøk i gang og på langt nær har vært innom alle sider av produksjonen av alstromeria i veksthus, må en rekne med at dette er den første, men slett ikke den siste utgaven av rettleiinga. Fleire revisjoner og tillegg vil nok komme i nær framtid
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Innhaldet av frigjort nitrogen (NO3- og NH4+) i jorda vart målt etter å ha dyrka ulike vokstrar, agurk, raudkål, rosenkål, blomkål, gulrot, kålrot, potet, gras og bygg, på to gardar i Lærdal, Sogn og Fjordane. Normal nedbør i Lærdal er 491 mm i året. Ein fann at innhaldet av frigjort nitrogen i jorda om våren var høgt. Stort sett auka mengda av frigjort nitrogen frå haust til vår. Truleg skuldast dette først og fremst dei små nedbørsmengdene dei aktuelle vintrane. Relativt høge vintertemperaturar verka også inn på resultata. Mengde av mineralisert nitrogen i jorda var sterkt påverka av kva vokstrar som var dyrka året før. Mengda av mineralisert nitrogen var to til tre gonger høgare etter rosenkål/blomkål enn etter bygg. Resultata syner at det er mogeleg å redusera nitrogengjødslinga monaleg etter dyrking av slike vokstrar.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
På fotballbaner i Norge er kroknematode Subanguina radicicola, stuntnematode Tylenchorhynchus dubius, grascystenematode Punctodera punctata, rotsårnematoder Pratylenchus spp. og ringnematoder (fam. Criconematidae) blitt påvist i forbindelse med skader på gras. Nematodangrep er rapportert å kunne gi mer enn 90 % vekstreduksjon på gras. Krypkvein Agrostis stolonifera, engrapp Poa pratensis, tunrapp Poa annua og engelsk raigras Lolium perenne er viktige grasarter som skades sterkt av nematoder. Nematodeangrep kan gjøre plantene mer følsomme for angrep av mikroorganismer, samt slitasje og annet abiotisk stress. De viktigste spredningsveiene for nematoder er maskiner, jord fra åker og idrettsanlegg, og ferdigplen. Forebyggende tiltak er den beste strategien for å unngå smitte av nematoder, inkludert bl. a. hygiene, rent plantemateriale og jorddesinfeksjon. Smittede anlegg kan forhindre videre smittespredning gjennom god hygiene og regulert maskinsamarbeide. Tiltak baseres på jordprøvetaking for nematoder. Kunnskapen om planteparasittære (skadelige) nematoders biologi i graskulturer er viktig for å kunne opprettholde og forbedre kvalitet og herdighet hos ulike typer av gras. Språk: Svensk.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Prosjektet «Norsk produksjon av planter for medisinsk bruk» er gjennomført i 1994-1997 av Planteforsk i samarbeid med Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo og Botanisk institutt, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim. Det er utført dyrkingsforsøk med karve, kamille, peppermynte, matrem, purpursolhatt og prikkperikum. Prøver fra plantene har blitt analysert for å bestemme innholdet av aktuelle virkestoff. Resultatene viser at de fleste av de undersøkte artene kan være aktuelle for norsk produksjon. Innholdet av virkestoff har vært tilfredsstillende, og det var et forholdsvis lågt nivå av tungmetallene kadmium og bly i kamille og matrem fra om lag 40 dyrkingssteder i Norge. Prosjektet har bidratt til å bygge opp den faglige kompetansen på både produksjon og analyse av medisinplanter i Norge.
Sammendrag
Raud marg som er årsaka av den jordbuande soppen Phytophthora fragariae var. fragariae, vart i 1995 og 1996 funnen hos seks jordbærprodusentar i Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og hos ein planteprodusent i Hordaland. Til saman er sjukdomen påvist i 21 felt. Undersøking av utbreiing av sjukdomen vil fortsetja i 1997. Det er sett i verk strenge tiltak med heimel i Plantesjukdomslova for å hindra vidare spreiing av raud marg. På grunn av tilpassing til EU sitt regelverk om plantehelse og funn av raud marg kan dei strenge restriksjonane på innførsle av jordbærplanter til Noreg verta lempa på.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Artikkelen omhandlar ulike tilsettingspreparat av typen bakteriekulturar og finknust mineralmateriale med mogleg verknad på ulike brukseigenskapar for storfegjødsel. Meir lettflytande gjødsel etter prøvde behandlingar tilsvara ei tilsetting av ca 20 liter vatn til 1000 liter gjødsel. Mellom ulike preparat var det liten forskjell for denne eigenskapen. Det er vanskeleg å finne uavhengig dokumentasjon på at produkt av denne typen har ført til endring i kjemisk innhald, reduserte tap av ammoniakk, mindre lukt, betre gjødselverknad, auka tørrstoffavling eller redusert sviskade. Fleire preparat blir marknadsført med slik verknad.
Forfattere
G.J JonassenSammendrag
Virkningen av ulike såmengder til engsvingelfrøeng ble undersøkt i seks feltforsøk med til sammen 16 årshøstinger på ulike steder i Sørøst-Norge i åra 1971-75. Fire forskjellige såmengder fra 0,5 til 2,0 kg ble prøvd. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom ulike såmengder, men i tredje engår var det tendens til størst frøavling ved minste såmengde. I middel for alle såmengder på fire felt som ble høsta i tre engår var gjennomsnittlig frøavling i første, andre og tredje engår henholdsvis 18, 52 og 42 kg pr daa. Den lave frøavlinga i første engår skyldes bruk av dekkvekst i gjenleggsåret.
Forfattere
J YstaasSammendrag
On behalf of the Organizing Committee of the Third International Cherry Symposium I have the pleasure to wish you cordially welcome to Ullensvang (Norway) and Aarselv (Denmark). During recent years cherry research has made good progress in many fields by improving cultivars, introducing and testing new dwarfing rootstocks, new tree forms and intensive planting systems and their management as well as postharvest handling. The severve problem of fruit cracking is still unsolved, but new approaches to find solutions to the problem look promising. During the Cherry Symposium some 51 oral and 63 poster communications will be presented. In the future this new knowledge certanly will make a comprehensive contribution to fullfill the theme of the Cherry Symposium: "Progress in production of high quality cherries through research". Through exchange of knowledge and ideas in a friendly atmosphere I feel sure that scientists representing 27 different countries will return home with new ideas and inspiration, having made some new personal contacts useful in their future research
Forfattere
Leif SundheimSammendrag
Stortinget vedtok i 1994 å slå sammen Statens plantevern og Statens forskingsstasjoner i landbruk til Norsk institutt for planteforsking, Planteforsk, fra 01.01.95. Styret for Planteforsk utarbeidet i 1994 en strategisk plan for den nye organisasjonen. Plantevernet ble ett av 6 forskingssentra i Planteforsk. Apelsvoll, Holt, Kvithamar, Særheim og Ullensvang ble de fem andre forskingssentra, Løken og Vågønes ble forskingsstasjoner, og Furuneset, Svanhovd, Sæter og Vågønes ble til fagsentra. Forskningen i Planteforsk er organisert i åtte innsatsområder. Fem innsatsområder arbeider med vekstgrupper: grovfôr, korn og oljevekster, grønnsaker og potet, frukt og bær, veksthuskulturer og grøntarealer. Plantevern, planteforedling og frøavlsforskning og landbruk i de nordligste områder er tre innsatsområder som arbeider med forskningsoppgaver på tvers av vekstgrupper. Årsmeldingene fra Statens plantevern ble tidligere trykket i Landbruksdirektørens årsmelding. Siden 1971 har det annethvert år kommet ut årsmeldinger fra Statens plantevern med informasjoner om forekomst av skadegjørere, forskning, publikasjoner, forvaltning, formidling og undervisning gjennom de siste to år. Opplysningene i disse årsmeldingene utgjør et verdifullt kildemateriale. Derfor ønsker resultatenheten Plantevernet i Planteforsk å fortsette tradisjonen med å publisere sammendrag av aktiviteten gjennom de to siste år.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Eit femårig skifte med økologisk dyrking av purre, brokkoli, gulrot, aspagesbønne og grøngjødsling vart utført i Leikanger i Sogn og Fjordane i åra 1988-1992/1993. I det same feltet vart det også samanlikna fire metodar for ugrasreinhald: mekanisk, termisk, kombinasjon av mekanisk og termisk ugrasreinhald, og dekking med 3 cm gras/kløverblanding. I middel for fem år var grønsakavlingane 75 % av normalavlingar ved konvensjonell dyrking. Gjødslinga vart gitt om våren, og var sauegjødsel som var kompostert eitt år. Sjølv om det vart brukt noko hønsegjødsel som tilleggsgjødsel, skuldast truleg dei låge avlingane redusert tilgong på nitrogen i løpe av vekstsesongen. I prøvingane med ulike metodar for ugrashandsaming var det nedgong i avling kl 1 i gulrot på ledd dekka med gras/kløverblanding i 1989 og 1990. For purre og aspargesbønne i 1990 gav gras/kløverdekking også klart mindre avling kl 1 enn for ledda med termisk og mekanisk / termisk ugrashandsaming. Teljing av ugrasartar etter ulike metodar for ugrashandsaming synte ikkje klare utslag anna enn låge tal for vassarve (Stellaria media) i 1989 og 1990, og åkersvineblom ( Senecio vulgare) i 1990 og 1992 etter termisk handsaming. Desse artane er kjente for å vera lite varmetolerante. For å få god verknad av dekking med gras mot ugras må laget med dekke vera minst 3 cm tjukt.