Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Å HålandSammendrag
Resultat av seks markforsøk i eng på Sør-Vestlandet viste klart at den direkte gjødselverknaden av nitrogenet i den faste delen av separert storfégjødsel var svak. På eitt av felta var det til og med signifikant avlingsreduksjon av denne gjødsla. Men etterverknaden året etter var likevel betydeleg. Ei samla vurdering av fleire forhold omkring sterk separering av blautgjødsel, i dette tilfellet med Reime gjødselseparator SP10, gir likevel som konklusjon at det ikkje løner seg direkte å separera gjødsla. Både 1 og 2 t hønsegjødsel pr. dekar gav stor avlingsauke samanlikna med ugjødsla og separert gjødsel og delvis også i forhold til fullgjødsel. Hønsegjødsla hadde òg langt sterkare etterverknad enn same mengd separert gjødsel, medan fullgjødsla ikkje hadde slik verknad.
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Vigdis Hegsethtrø G RoSammendrag
Rennebord av typen PlanTrans er i bruk til pottekulturer i fleire norske gartneri. Patentet utvikla av dansken Claus Carøe midt på 80-tallet, er sagt å effektivisere arbeids- og arealbruken og samtidig gi planter av minst like god kvalitet som tradisjonelle undervatnings- eller flo-fjære-bord. På Planteforsk Kvithamar har vi kjørt to hold med pottekrysantemum og ett hold med julestjerner på PlanTrans-bord parallelt med hold på vanlige undervatnings- og flo-fjære-bord. Vi presenterer her bordtypen og de fordelene den har sagt å ha, og legger tilslutt fram resultat fra egne utprøvinger på Kvithamar.
Forfattere
Gunhild Børtnes Steinar DraglandSammendrag
Det er gitt eit oversyn over biologi og inndeling i ulike grupper i kvitløk. Vidare er det oppgitt tal for norsk import. Oppstart av norsk dyrking er omtala. Det er vist til forsøk som viste at lagring av setteløken ved 20 ° C gav høgast avling. Det er elles referert norskeforsøk med setteavstandar, dekking, storleik av setteløk, settetider og sortar. `Thermidrome`var den mest aktuelle sorten for haustsetting av dei sortane som vart prøvde. Det er til slutt gitt ei kort dyrkingsrettleiing for kvitløk
Forfattere
Arne SæbøSammendrag
Temaene for seminaret omfatter metodevalg i forskjellige områder innen kulturlandskap og grøntanlegg, med eksempler fra danske prosjektet i kulturlandskap og urbane grøntanlegg og fra tidligere og løpende forskningsprosjekter i inn og utland. Registreringsmetodene er viktige for å kunne beskrive status og utvikling i landskap og grøntanlegg på en god måte. Metodikk for å påvise behovet for skjøtsel er også sentralt. For både kulturlandskap og grøntanlegg er det viktig å kunne hente informasjon fra arealer som ikke primært er tilrettelagt for forskning. Tema for oppfølging av seminaret bør være innsamling av data og statistiske modeller for analyser av forsøks- og registreringsdata fra kulturlandskap og grøntanlegg.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Bruk av ubehandla og våtkompostert storfegjødsel har ikkje gjeve forskjell i tørrstoffavling, opptak av N i avling eller utnyttingsgrad av N. Tap av ammoniakk under prosessen med våtkompostering er ei ulempe. Kostnaden med våtkompostering må vurderast opp mot fordelar som redusert smitterisiko av patogene og parasittære organismar, redusert ugrassmitte, mindre lukt, betre flyteevne og reinslegare verknad på bladverk. For å oppnå god verknad av nedmolding i attlegget, er avling og næringskrav i attleggsåret viktig. Forsøka viser at redusert gjødselmengd i attlegget og tilføring av gjødsla på etablert eng er generelt gunstig. Tilsetting av vatn eller vatning etter spreiing har gjeve gode resultat.
Forfattere
A Tviberg A Erstad A Skogen Samson ØpstadSammendrag
Historia om jordbruksdrifta på Tviberg kan framleis lesast godt ut av landskapet, sjølv om kulturlandskapet har endra seg etter at øya vart fråflytta i 1976. Med beiting og sviing på tradisjonell måte kan utmarksareala haldast i hevd. På innmarksarealet som vert svakt gjødsla må det setjast inn skjøtseltiltak i tillegg til beiting for å hindra framgang for sølvbunke og tiltakande tuedanning. I sørvendt liside veks m. a. kusymre, eik og kristtorn, indikatorartar for godt lokalklima og jordsmonn
Forfattere
T Garmo Samson Øpstad M Lystad P Kaland L EikSammendrag
Syklusen i lyngheidrift gir auka grasvekst og betre beitekvalitet i åra etter sviing. Etter 4-6 år vil røsslyng igjen vere dominerande. Tilveksten hjå lam av utegangarsau er større der det er gras- eller mosaikk av gras og lyngvegetasjon samanlikna med lyngdominert
Forfattere
H Waldeland Samson Øpstad M.L Lystad L.O Eik T.H Garmo K EikangerSammendrag
Registrering på Lygra i Hordaland syner at vinterforet er marginalt, og er samansett av lyng, gras, urter og tang. Vinterbeiting motverkar oppslag av trevegetasjon. Sauene tærer på kroppsreservane gjennom vinteren, men blodanalyser indikerer at næringsforsuninga er innan forsvarleg nivå. Medisinering mot innvollsnyltarar er naudsynt.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøksserien "Engbelgvekstar, artar og blandingar", med 22 felt over heile landet, viser at raudkløver framleis gir sikrast tilslag og avling av engbelgvekstane. Etter avling og bestand kan vi i store trekk rangere engbelgvekstane slik: Raudkløver - kvitkløver - alsikekløver - luserne - strekbelg (galega) - tiriltunge. Gras/raudkløver gav i middel 48 kg tørrstoff pr. dekar meir enn den nest beste blandinga som var gras/kvitkløver. Raudkløver heldt bestanden godt oppe i tre engår, men avlingane gjekk i middel ned frå 1082 kg tørrstoff pr. dekar i første engår til 773 kg i tredje engår. Etableringa av kløver var jamnare og sikrare enn av dei andre belgvekstane. I Finnmark var det berre raudkløver som greidde seg bra, mens det frå Trøndelag og sørover også var innslag av kvitkløver, alsike, luserne og strekbelg. Tiriltunge etablerte seg dårleg og gjekk fort ut. Ei frøblanding med gras og alle tre kløverartane gav lågare avling enn det ein skulle vente ut frå dei enkle blandingane. Innblanding av 200 g kløverfrø pr. dekar i blandingar med luserne, strekbelg og tiriltunge gav større avling, men også dårlegare bestand av desse artane. Luserne og strekbelg vart også prøvde i reinbestand, her var det mykje ugras på dei fleste felta og låg avling i starten av engperioden.
Forfattere
Gunnlaug Røthe K RappSammendrag
Prosjektet "Høsting av ville bær i Troms" 1995-1997 hadde som hovedmål å få til en bedre utnytting av ville bær i fylket. Molte og krekling ble valgt som de aktuelle bærslagene å arbeide med. Prosjektet ble organisert av styringsgruppe med representanter fra FMLA Troms, faglagene i Troms, Tine Nord-Norge, Statskog og Planteforsk Holt. FMLA Troms hadde prosjektlederansvaret i 1995. Det ble i 1996 overført til Planteforsk Holt. Finansieringen ble gjort ved midler fra BU-fondet i Troms, Godt Norsk og Planteforsk Holt. Opprettelse av mottakssentraler ble vurdert som tiltak for å oppnå bedre utnytting av ville bærressurser. Produktutvikling var et viktig arbeidsfelt. I molte ble det prøvesortert bær fra forskjellig opphavssted, med etterfølgende sensorisk test og kjemiske analyser. Krekling ble tilsatt ulike melkeprodukter. Det ble arbeidet med å produsere kreklingsaft på spesielle flasker som souvenir. Ulike typer gelé av kreklingsaft ble også produsert. Det ble lagt ut registreringsruter i to kommuner i Troms for å skaffe mer viten om den naturlige produksjonen. Registrering av kart/blomster ble gjort som en metode for å stipulere bæravlingen. Plukkemetodens (strengeplukker/hånd) innvirkning på avlingen ble også undersøkt. Lagringsforsøk med kreklingbær i fryse- og kjølerom ble utført for bestemme lagringstid og skaffe kunnskaper om hvordan kjemisk innhold varierer med lagringstid og lagringsmåte. Ettermodning av ikke helt modne bær i kjølerom ble også forsøkt. Det er foretatt økonomisk analyse for produksjon av gelé og ressursberegning for krekling i Troms. .