Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Tore Sveistrup A.S HøstmælingenSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 72 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1997 - 1998. Vinterskader ble registrert på de samme skifter våren 1998. I Nordland og Troms førte vekslende vær med snø og frost og mildvær og regn til betydelig tele og isdannelse i indre strøk alt fra før årsskiftet. I ytre strøk ble det moderat med tele og lite isdannelse. I Finnmark var det ikke så kraftige mildværsperioder at det ble dannet is på overflata.I Nordland og Troms i områdene med is på overflata, ble det kraftige overvintringsskader. Overvintringsskadene var ikke som normalt begrenset til flate partier, men de var også betydelige i hellende terreng da det også der var dannet is. I ytre strøk var det ubetydelig med overvintringsskader. I Finnmark ble det ikke registrert is- og vannskader, men to steder ble det registrert soppskader.I andre halvdel av 90-tallet har overvintringsskader som skyldes is og vann vært størst i indre strøk, mens det i de fleste år er mest hyppig langs kysten. Dette skyldes først og fremst de spesielle klimaforholdene disse vintrene med veksling mellom kraftige mildvær og avtining og kuldeperioder med teledannelse og smeltevann som fryser til is på overflata, oppå telen. Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1998 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.Depth of frost in soil and ice formation on the soil surface was recorded at 72 locations in ley in northern Norway during the winter 1997 - 1998. Winter damage on the vegetation was recorded on the same parcels in spring 1998.In inland areas of the counties Nordland and Troms, changing weather conditions, frost and mild weather gave formation of frost in soil and ice formation on the soil surface from before new year. Along the coast shallow soil frost and little ice on the soil surface was formed. In the county of Finnmark the winter weather was more stable below 0°C, hence ice was not formed on the soil surface.In the areas with ice formation in Nordland and Troms, massive winter damage on the grass occurred, both in flat and sloping areas. Minor winter damage occurred along the coast. In Finnmark no winter damage due to ice and water was recorded, but on two sites winter damage due to fungous was reported.The frequency of winter damage on grassland due to ice and water has increased in inland areas during the second half of the nineties. Normally this type of winter damage occur along the coast. Prognoses about danger for winter damage on grassland was published in the spring 1998 to inform farmers, extension service and authorities.
Sammendrag
There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet).Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. All datainnlesing og resultatberegning foretas ved Apelsvoll forskingssenter. Omtalte forsøksserie startet opp i 1995 med nyanlegg av plen og grasbakke. Greenfeltet ble ikke etablert før i 1996. Det var forsker Steinar Bø ved Planteforsk Kvithamar som planla og hadde ansvaret for denne forsøksserien fram til februar 1997. Han gikk da over i alders-pensjon og ansvaret for forsøksserien ble overført til Planteforsk Apelsvoll. Sortene som er med i prøvingen er følgelig ferdig testet i 1998. Resultatene fra så-året og 1. plen- og grasbakkeår er tidligere presentert av S. Bø og J. Brønstad, Planteforsk Kvithamar. Resultatene fra 2. plen- og grasbakkeår (1. plenår for green) og resultatene fra 3. plen- og grasbakkeår (2. plenår for green) er presentert i Planteforsk utredninger henholdsvis nr. 5/98 og 6/99. Plenfeltene ble klippet ned til 3-4 cm og stelt som ordinær plen, og gjødslingen lå på 12-18 kg N pr. daa i fullgjødsel delt på 2-4 gjødslinger. Grasbakkefeltet var et ekstensivt grasareal. Disse feltene ble kun slått en gang midtsommers og eventuelt pusset på høsten. Grasbakkefeltene ble i hovedsak bare gjødslet ved såing, og de andre åra bare når det var nødvendig for å få en viss utvikling på graset, (evt. 0-6 kg N pr. daa i fullgjødsel). Greenfeltet ble klippet ned til 0,5-1,0 cm (lav) og 1,5-2,0 cm (høy) når graset var 1,5 og 3,0 cm høyt. Videre ble det gjennomført svak og sterk gjødsling på greenfeltet fordelt på 5-6 gjødslinger med Fullgjødsel® 18-3-15. Totalt 21 kg N pr. daa for leddet med svak gjødsling og 31 kg N for leddet med sterk gjødsling. Greenfeltet ble også regelmessig vannet. Det ble normalt gjort registreringer i anleggsåret og i de tre følgende åra. De fleste egenskapene ble bedømt etter skalaen 1-9, der 9 har best helhetsinntrykk og farge, størst skuddtetthet, smalest blad, seinest aksskyting (i grasbakke), flest aks (i grasbakke) eller mest biomasse (i grasbakke). Forsøksserien bestod av 6 arter (fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel/ sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp), og 60 sorter, hvorav 38 var under prøving, 19 var målesorter og 3 var utfyllings-/målesorter. Alle arter og sorter er omtalt og råd om godkjenning er foretatt. 21 sorter ble anbefalt godkjent i denne prøvingen
Forfattere
Helen FrenchSammendrag
Outline of the thesis Chapter 1 Introduction Chapter 2 was published in an international proceedings (French et al., 1994) at an early stage of this Ph.D work and describes the experimental field set-up at Gardermoen; instrumentation and installation procedures. As more installations have been included at the experimental site, the publication has been slightly modified to include these changes in the presented chapter. Chapter 3 evaluates the uncertainty of spatial moments calculations from a limited number of measuring points. This is done by theoretical simulations of flow and transport in a 2D model (SUTRA, Voss, 1984). Spatial moment calculations of a plume distribution based on 9000 nodes and a set up of 30 measuring points are compared and the situation for various degrees of heterogeneity of the permeability fields tested. A regular and an irregular set-up is examined. The simulations of this chapter are based on a groundwater level at 2.7 m depth which is similar to the monitored depth interval in the field (2.4 m deep). The simulations revealed that predictions of the vertical centres of mass were quite good. A larger difference between the depth of the monitored area and the depth to the groundwater, may inflict larger prediction errors of the vertical centres of mass. This point is not examined in chapter 3. An idea of what the prediction error of the vertical centre of mass might have been at the field site Moreppen, is provided from the simulation where the groundwater level is defined at the more realistic level of 4 m depth (Fig. 4, only one realisation is shown). Chapter 4 examines the heterogeneity of the snowmelt/drainage pattern at the field site and relates it to the local microtopography. The range of infiltration variation is quantified from melting plates and indirectly from breakthrough curves observed in the uppermost part of the monitoring zone. Chapter 5 compares numerical simulations of solute transport in a heterogeneous or homogeneous soil with field results performed during autumn rains and snowmelting conditions. Different combinations of heterogeneities, of infiltration and soil hydraulic conductivities are tested numerically and their relative importance is determined. Chapter 6 shows calculations of degradation rates and retardation factors on the basis of spatial moment analysis of field results. The plume evolution of a reactive and an inert chemical are compared, and the difference quantified by vertical centres of mass. Simulated development of concentration distribution is shown in figure 3. The use of average manganese concentrations as an indicator of degradation in the unsaturated zone is also evaluated.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998 har vært varmere enn normalt, årsmiddel ble 0.4 °C over normalen. Det var en varm sommer, men vinteren var omtrent som normalt. Når det gjelder nedbøren så har det regnet 123 mm over normalen. Det meste av den økte nedbøren kom i mai og nov/des.Vekstfordelingen var i 1998 ensidig eng for slått. Jordbehandlinge, det har ikke vært noen form for jordbearbeiding i nedbørsfeltet i 1998. Gjødseltildelingen, når det gjelder tildelingen av næringsstoffer til eng så har det vært litt mer bruk av husdyrgjødel en de tidligere årene. Spredningen av husdyrgjødselen har vært ca 50/50 i vekstsesongen og om høsten/vinteren. Ser vi på gjødseltildelingen for hele feltet ble det spredd totalt 3,5 kg/daa mer nitrogen i 1998 en snittet for tidligere år. Den økte bruken av husdyrgjødsel gir seg utslag i den økt spredning av Kalium med 5,4 kg/daa, mens økningen av Fosfor ble på 0,9 kg/daa. Bruken av plantevernmidler, det har ikke vært brukt planteværnmiddler i nedbørsfeltet i 1998 Avrenningen var for 1998/99 bare litt mindre enn for de tidligere årene og det skyldes den tørre sommeren som var i 1998, ellers så var det 4 tilfeller av oppstuving av vann i rennen i løpet av vinteren, disse episodene er det korrigert for. Tap av næringsstoffer var i 98/99 noe mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og det kan nok skyldes den tørre sommeren da det ikke var tap av næringsstoffer i juli og august. Ellers så var det størst tap av næringssalter i løpet av vinteren og på våren. Det ble tatt ut 20 blandprøver for analyse i 1998/99. Reduksjonen av tørrstoff skyldes i hovedsak at det ikke har vært jordarbeiding i 98/99 og at kanalene som ble etablert i 1993 nå har festet seg godt med plantedekke. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøve for analyse av plantevernmidler, og det har ikke blidt spredd noen form for planevernmidler i feltet.
1998
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag