Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Lars Nesheim David BarlandSammendrag
Grøftevann fra feltlysimeteret på Kvithamar ble analysert for plantevernmidler ved fire uttak, fra juni til oktober. Bentazon ble påvist ved alle uttak, til tross for at dette stoffet ikke er brukt på feltet siden 1991. Ved to uttak i november ble det analysert for AMPA og glyfosat, og begge stoff ble funnet.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Lars Nornes Eivind Vangdal Sigrid FlatlandSammendrag
Fyrste prøving med dei to nye engelske plommesortane, Avalon og Excalibur, syner lovande resultat. Begge sortane har store frukter med god kvalitet, men trea er kraftigveksande, og ser ut til å vera litt lite produktive. Sortane er fri til å øksla i Norge, men enno er det ikkje starta avl under offentleg kontroll, så det kan vera problem å få tak i sjukdomsrein og sortsekte kvist.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ove Hetland Gunhild Hommen Leif Sundheim Per Herman Rønning A.M Fremgård S KiseSammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av prestekrage. Forsøka viste at selv om mye av frøavlinga gikk tapt ved dryssing, var arbeidsvederlaget pr time større ved frøhøsting med "En gangs sams nedklipping" enn ved "Bankehøsting/støvsuging", "Flere gangers plukkhøsting" og "Direkte skurtresking med innleid forsøksskurtresker". De mest lønnsomme etableringsmetodene var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i august", "Utplanting på svart plast i juni" og "Planting med propaklorsprøyting i august". Ved etableringsmetoden "Utplanting på svart plast i juni" og høstemetoden "Sams nedklipping" var total frøavling av prestekrage i etableringsåret pluss de to etterfølgende år ca 70 kg daa-1.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved fire ulike metoder for frøhøsting og ti ulike metoder for etablering av frøavlsfelt av ryllik. Forsøka viste at frø av ryllik er lite utsatt for dryssing og at frøet derfor kan høstes ved "En gangs sams nedklipping" i månedsskiftet september-oktober. Selv ved utplanting i juni var den totale frøavlinga av ryllik over en treårsperiode aldri over 20 kg daa-1. Den mest lønnsomme etableringsmetoden var "Direkte såing i kjemisk brakka såbed i juni". Selv om frøavlinga av ryllik trolig kan økes ved strerkere gjødsling av frøavlsfeltene, bør frøprisen økes i forhold til dagens pris, som er kr 1200 kg-1. Dette skyldes både det lave avlingsnivået og at frø av ryllik er vanskelig og tidkrevende å rense.
Sammendrag
Som et ledd i arbeidet med å skaffe frø av flerårige urter til norske blomsterenger sammenliknet vi arbeidsforbruk, frøavling, frøkvalitet og lønnsomhet ved ulike tidspunkt for frøhøsting i frøavlsfelt av blåklokke (Campanula rotundifolia). Forsøka viste at det hos blåklokke går ei viss tid fra frømodning til frøkapslene sprekker. Frøavlinga var derfor bare 10% lavere ved "Sams nedklipping med saks" (når ca 80% av alle frøkapsler var brune og til dels gjennomsiktige) enn ved "Flere gangers plukkhøsting med saks". På grunn av mindre arbeidsforbruk ble det største arbeidsvederlaget pr time oppnådd ved "Sams nedklipping med saks". Ved utplanting på svart plast i juni gav blåklokke ei lita frøavling allerede i etableringsåret, og i sum for etableringsåret og de to etterfølgende høsteår var frøavlinga ca 18 kg daa-1.
Sammendrag
Rapporten gir et sammendrag av kunnskapen som finnes omkring selve komposteringsprosessen, spesielt mht. kompostering av våtorganisk avfall. Det gis en oversikt over relevant kunnskap mht. mikroorganismer og deres krav til leveforhold for at de på en effektiv måte skal kunne bryte ned det organiske avfallet til kompost. Det legges spesiell vekt på å beskrive hvilke luktstoffer som kan genereres og prosessene som fører til lukt. En hovedkonklusjon er at det, til tross for at kompostering er en metode som i lang tid har vært i bruk i avfallsbehandling, er beskjeden grunnleggende kunnskap om selve komposteringsprosessen.
Forfattere
M Salemaa S Monni F Ryro Perris Christian UhligSammendrag
Different sampling methods used in vegetation analysis were compared in the pilot study carried out in 1996. The work came actual because of European wide monitoring of forest vegetation was launched by the ICP Forest Programme. The objective was to select the most suitable method for the long-term monitoring of forest vegetation on Finnish ICP plots. The aims were to study 1) how similar are the data obtained with an application of the Braun-Blanquet method and the Nordic percentage cover method, and 2) how the size and number of the sample units (quadrates) affect the estimates of the parameters assessed on the plant communities.
Sammendrag
Two inbred rapeseed lines differing in aliphatic glucosinolate content and the reciprocal hybrids between them were grown under greenhouse conditions until seed maturity at three levels of sulphur supply. Heterosis was confirmed for seed yield and yield related traits irrespective of sulphur supply. Seeds harvested from the F1-hybrid plants were all high in aliphatic glucosinolates. The line low in aliphatic glucosinolates yielded seeds that were lower in methionine and cysteine than the other genotypes did at all levels of sulphur supply. It was, however, not more severely affected by suboptimal supply than the line high in glucosinolates
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Holdbarheit er viktig inann pærer, og må vektleggjast sterkt i seleksjon. I vårt foredlingsprogram blir holdbarheit vurdert både som fastleik og indre nedbryting ved faste intervall, 4-8 og 12 døger etter uttak frå kjølelager. Fruktutviklinga målt ved fruktfastleik var svært variabel ved hausting, men det vart ikkje funne direkte samanheng mellom fastleik og indre nedbryting. Populasjonsgjennomsnitt er presenterte. Clara Frijs og Conference var gode foreldre, medan Broket Juli gav avkom med kort holdbarheit.
Sammendrag
Undersøkelsene omfatter målinger av vannavløp og utvasking av næringsstoff fra to jordarter (siltig sand og mellomsand) som er typiske for store deler av Jæren, over en seks års periode med eng. Bruk av bare handelsgjødsel er sammenlignet med bruk av bare husdyrgjødsel eller en kombinasjon av begge. I tillegg til utvasking er det målt avlingsnivå og opptak av næringsstoffer, og det er utført balansebergeninger. Både jordart og årsnedbør var viktige faktorer for utvaskingstapene, mens gjødslingsmåten spilte en relativt mindre rolle.