Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Til dokument

Sammendrag

Rapporten presenterer resultata frå eit prosjekt for å utvikle metodar for verdsetjing av innmark på grunnlag av avlingsdata om bygg, klimasoner og jordsmonnkart. Avlingsdata for eigedommar er kopla til klimasoner gjennom kommunenummer og til jordsmonnklassar ved overlay mellom jordsmonnkart til digitalt eigedomskart. Berre eigedommar der ein jordtype utgjer minst 75% av arealet, og der leigd areal utgjer maksimalt 50 % av eige areal er med i utvalet. For kvar eigedom har ein rekna ut gjennomsnitt og variasjonskoeffisient for byggavling per dekar for åra 1990-98. Gjennomsnittsavling vil truleg vere av størst interesse for verdsetjing. Variasjonskoeffisenten, som er eit mål for mellomårsvariasjonen eller kor årsikker avlinga er, har i denne analysen gitt små skilnader mellom klassane. Jordtype og klasse for plantenyttbart vatn synest å vere dei gruppene som sikrast kan koplast til avlingsnivå. Analysane har gitt få sikre resultat på grunn av at utvalet har for få jordtypar, og at det er liten variasjon mellom jordtypane. Metoden kan ha eit stort potensial for bruk innan verdsetjing med eit større og meir variert grunnlagsmateriale.

Sammendrag

Kartlegging av 150 skifter i Nordland og Troms etter vinteren 1997-98 viste at de store vinterskadene i hovedsak skyldes langvarig isdekke. Vinterklimaet var ustabilt med kuldeperioder på barmark slik at jorden ble telet. Gjentatte mildværsperioder med nedbør gjorde det øverste jordlaget ugjennomtrengelig for vann og vannet frøs til is før det nådde å dreneres ned i jorda eller renne bort på overflata. Kartleggingen viste at særlig flate arealer, skifter med søkk der vann ble stående, eller arealer det vannet måtte renne et langt stykke på overflata for å komme vekk fra dyrkamarka var sterkt utsatt for isdannelse. Gjentatte mildvær førte til en akkumulering av is på overflata, og på utsatte steder ble isdekket opp mot 0.5 meter tykk. Det langvarige isdekket førte til store skader på plantedekket. På enkelte skifter var driftsmessige forhold som sen 2. slått og intensiv og langvarig høstbeiting i 1997 årsak til vinterskade, men i hovedsak var vinterskadene i 1998 forårsaket av isdannelse. Med hensyn til isdannelsen må vinteren 1997/98 betegnes som noe avvikende fra det mønsteret en har for isdannelse i "normale" år. Avvikene er gjentatte mildværsperioder som forårsaket påbygging av islaget gjennom vinteren, og at mildværsperiodene nådde lengre inn fra kysten enn normalt.

Sammendrag

Bladfaks har høg avlingskapasitet i eit toslåttssystem. Arten toler betre tørke og er meir varig enn timotei, men fôrkvaliteten er mindre kjent. Ein forsøksserie med fire sortar av bladfaks, Løfar, Leif, Manchar og Carlton, med to sortar av timotei, Grindstad og Bodin, og med to haustetider for førsteslåtten, er kjørt på 20 stader i Sør-Noreg. Fôrprøver er analyserte med NIR for fordøyelegheit, fiberfraksjonar, protein- og mineralinnhald. Bladfaks gav høgare tørrstoffavling enn timotei, spesielt i høgareliggjande strøk. Av sortane gav Leif og Manchar bladfaks og Grindstad timotei best avling. Timotei konkurrerte bra mot bladfaks første engåret, men seinare gav timotei lågare avling og høgare ugrasinnhald i enga enn bladfaks. For å få same fôreiningskonsentrasjon, måtte bladfaks haustast om lag ei veke før timotei i førsteslåtten. Innhaldet av NDF og råprotein var om lag likt for timotei og bladfaks hausta til same tid. Etter lik gjødsling førte bladfaks i middel bort ca. 2 kg nitrogen og 4 kg kalium meir med avlinga enn timotei.

Sammendrag

A field experiment was carried out on thirty locations to examine whether commercial hybrids of Festuca and Lolium (festulolium) do have a better winter hardiness than varieties of perennial ryegrass under Norwegian climatic conditions. In the first year the ground cover in spring was much lower for the festulolium `Paulita" than for the standard timothy/meadow fescue mixture, particularly for sites in Eastern Norway. There were no significant differences in total DM yield in the first year between the standard mixture and the varieties of festulolium in Eastern and Western Norway, whereas `Paulita" gave about 10% higher yield than the control in Central Norway. In the third year both the ground cover and the DM yields were significantly lower for the festulolium and the ryegrasses than for meadow fescue and the mixture of timothy and meadow fescue. Particularly at the first cut the content of water-soluble carbohydrates were much higher in festulolium and ryegrasses than in timothy and meadow fescue. For neutral detergent fibre (NDF) the opposite picture was found.

Sammendrag

Økologisk frukt- og bærdyrking utgjer i dei fleste land 1 % eller mindre av den totale frukt- og bærdyrkinga. Størst omfang i Nord-Europa i prosent av totalareal finn vi i Danmark og Sveits, det største arealet finn vi i Tyskland. I alle land ser ein potensiale for vekst i innanlandsk økologisk produksjon. Restriksjonane på kva tiltak som kan nyttast mot skadegjerarar i økologisk dyrking er strengast i Norden og i Storbritannia. Dette medfører større problem med å få økonomi i produksjonen, redusert konkurranseevne for innanlandsk produksjon, og auka import av produkt frå land med færre restriksjonar. Det ser ut til å vera lettast å få til ein økonomisk forsvarleg økologisk produksjon av jordbær. Når det gjeld eple, ser ein i dag reduserte sorteringskrav for klasse I som ein føresetnad for økonomi i produksjonen både i Sveits og i Storbritannia. Mangel på effektive tiltak mot alvorlege skadegjerarar er kanskje det viktigaste hinderet for ein meir utbreidd økologisk fruktproduksjon. Sortsutvikling og sortsprøving har høg prioritet, for å få tilgang til resistente sortar. Ved omlegging til økologisk dyrking erfarar mange at det oppstår problem med "nye" skadegjerarar som tidlegare er haldne i sjakk ved sprøyting mot andre skadegjerarar. Næringstilførsel til rett tid i sesongen og ugraskontroll har òg mykje merksemd i økologisk produksjon. Fleirårige kulturar utgjer ei spesiell utfordring på dette området. Dessutan kan ein ikkje like lett bruke vekstrotasjon som metode for å unngå problem med skadegjerarar.

Sammendrag

Testing of pesticide-leaching models is important in view of their increasing use in pesticide registration procedures in the European Union. This paper presents the methodology and major conclusions of a test of pesticide-leaching models. Twelve models simulating the vertical one-dimensional movement of water, solute, heat, and, in particular, pesticides, through the soil profile were used by 36 different modellers. The adopted modelling codes differ in terms of modelling concepts and modelling hypothesis. Modellers were affiliated to industry and to the scientific community as well. Four quality datasets were identified to perform the analysis. The dataset includesdfield and lysimeter data, collected in the Netherlands, Germany, Italy and the UK. As well, non-structured as structured soils were available in the dataset. To elucidate the ability to model correctly water transport, solute transport, heat transport and pesticide transport in soils, a stepwise evaluation approach was followed. Splitting up the experimental dataset enabled ut to quantify the calibration capability and the prediction capability to the models. The simulations were performed by different model users enabling us also to characterise output variability in terms of user dependent interpretation of the model input and parameters. Recommendations are formulated for improving the quality of modelling dataset, and the process description of water, solute, and heat transport in a pesticide-leaching model, plus the process description of pesticide fate. Application of the principles of good modelling practice (GMP) is briefly described

Sammendrag

Exposure of winter wheat to pre-hardening (20°C) and hardening (2°C) growth temperatures for different intervals under controlled environment conditions affected the nature and quantity of simple and complex carbohydrates in six cultivars differing in resistance to snow mould. The highest levels of total simple sugars were observed following exposure of plants to hardening temperatures for one week followed by a stabilisation or decline following 3 or 6 weeks exposure to 2°C. Fructan levels increased rapidly following 3 and 6 weeks exposure to 2°C. In younger plants grown for 2 weeks at 20°C and hardened for 6 weeks, 10-37% (ave. 20%) of crown dry weights existed as fructans compared with 24-47% (ave. 39%) in crowns of older plants grown for 6 weeks at 20°C and similarly hardened. Fructans comprised 75-82% of all soluble carbohydrates regardless of plant age prior to hardening. The average degree of polymerization increased from DP3-4 following one week hardening to DP9-11 following 6 weeks hardening and was significantly higher in hardened older plants than in hardened young plants. These results are discussed in relation to the form of snow mould resistance that increases with plant age in winter cereals. 

Sammendrag

Preharvest cuticular fractures in sweet cherry fruits have been suggested to facilitate pathogen invasion, and a method to classify amount of cuticular fracturing into five categories (1 = no visible fractures, 5 = severe fracturing) has previously been proposed (18). Sweet cherry fruits of the four cultivars Early Burlat, Lapins, Van, and Vista were sorted into these five categories of cuticular fracturing and inoculated with conidial suspensions of either Botrytis cinerea or Monilinia laxa. After incubating the fruits at 20°C and 100% RH for 4 - 7 days, they were assessed for visible fungal growth. Due to quiescent infections of M. laxa, fruits treated with B. cinerea developed more brown rot than grey mold. However, a significant linear relation (p < 0.05) between the amount of cuticular fracturing and fungal infections was obtained in 5 of 7 trials with B. cinerea and in 2 of 4 trials with M. laxa, indicating that fungal infections in sweet cherry fruits may be facilitated by cuticular fractures. Independent of cultivar and year, a significant linear relation was found between the category of cuticular fracturing and percentage of infected fruits after inoculation with both B. cinerea and M. laxa, and in control fruits (p = 0.0001, p = 0.0183, and p = 0.0182, respectively). This is the first report quantifying an increase in fungal infection with increasing amount of cuticular fracturing. The mean difference in fruit rot (%) ± std.dev. between fruits in fracturing categories 1 and 5, expressed as the linear contrast of amount of fruit rot in category 5 minus amount of fruit rot in category 1, was 37.2 ± 7.4 (p = 0.0001), 35.4 ± 11.0 (p = 0.0022), 17.0 ± 6.7 (p = 0.0135), and 29.8 ± 4.7 (p = 0.0001), after treatments with B. cinerea, M. laxa, water control, and for all data pooled, respectively

Sammendrag

In the present study, the growth, dry matter partitioning and morphological characteristics and C exudation of two white clover cultivars, Norstar and AberHerald, were compared, under two temperature regimes (24/18°C and 12/6°C day/night) in a controlled temperature room. Root exudates collected from the two cultivars were also tested on two common soil types from northern Norway to determine the influence of the exudates on microbial activity in those soils. Plants grown at the higher temperatures had greater biomass and lower root:shoot ratio than those grown at the lower temperature regime. The plants growing in the higher temperature regime had a higher N content and concentration. Temperature significantly affected morphological characters and plants grown at the higher temperature had more leaves and growing points, and longer stolons than those grown at 12/6°C. Total organic C in the root exudates was determined on two occasions during the experiment. After 7 days, the concentration in the leachates from the plants at the higher temperature was significantly greater, but after 34 days, the concentrations were much more variable from plant to plant and no significant differences were seen. There were no significant differences in the rate of O2 uptake and utilisation by either the peat or mineral soils given exudates collected from plants growing at the cooler temperatures. In soils which were given exudates collected from plants growing at the higher temperatures, the rate of O2 utilisation by the mineral soil given the Norstar exudates was significantly lower than the other three combinations.

Sammendrag

Prosjektets mål var å utvikle strukturerte prosedyrer for å inkludere EDA (eksplorativ dataanalyse) ved undersøkelser av forurenset grunn. EDA er en statistisk tilnærming til å finne trender og sammenhenger i komplekse datasett med mange parametre. Metoden er aktuell innen studier av forurenset grunn, hvor det ofte tas mange prøver både i tid og rom som analyseres for flere variabler (kjemiske, biologiske og hydrologiske). Da prøvepunktene på forurenset grunn som regel er knyttet opp til en geografisk koordinat, vil en visualisering av data på kart være fordelaktig for å se trender og sammenhenger (visuell EDA). Dataanalyse i geografiske programmer ble derfor integrert i arbeidet med EDA. Data fra tidligere undersøkelser på forurenset grunn er benyttet til å evaluere om EDA-konseptet er et effektivt verktøy for å få innblikk i de hovedvariasjoner som er viktige å observere for å forstå forurensningssituasjonen. Statistisk EDA kan gi nyttig informasjon om datasettet, om trender, sammenheng mellom parametre, avvikende prøver, og grupperinger av prøver som man kanskje ikke ville oppdage ved bruk av vanlig databehandling eller tradisjonell statistikk. Visuell EDA gir muligheter for å presentere data direkte på kart, i tillegg til å studere prosessforandringer i rom og tid. Det er satt opp et forslag til prosedyrer som kan følges i arbeidet med bruk av EDA i undersøkelse av forurenset grunn. Men da datasett fra forurenset grunn er komplekse, anbefales det at den som analyserer dataene, selv vurderer hvilke EDA-verktøy som fungerer best på hver enkel lokalitet. Formålet med rapporten er å motivere andre som jobber med forurenset grunn til å benytte EDA for å forenkle og forbedre tolkingen av datasettet.