Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
L.T. Havstad Å. Susort A.A. SteensohnSammendrag
I to forsøksfelt i 1998/99 krevde Einar" flerårig raigras maksimal tilført nitrogenmengde (15 kg N/daa), fordelt på høst- og vårgjødsling, for å gi størst mulig frøavlinger. Beste gjødselkombinasjon var 3 kg N/daa om høsten + 9 kg N/daa ved tidlig vekststart + 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst. Hydro-N-tester målinger ved begynnende strekningsvekst kan bli et nyttig hjelpemiddel til å forutsi optimal delgjødsling i ``Einar" flerårig raigras.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Planteforsk Kise har fått penger til et urteprosjekt hvor en skal undersøke forhold som kan påvirke kvalitet og overvintringsevne. Det skal prøves ulike typer jorddekke, og det skal også dekkes med fiberduk over urtene i vekstsesongen og om vinteren. Ulike sorter innenfor urteartene skal prøves både på Kise og i distriktene. En håper også på økonomisk støtte til et brukerstyrt prosjekt (Norsk Øko-Urt) som skal gi bedre grunnlag for valg av høstemetoder. I samarbeid med Universitetet i Oslo og Norges Veterinærhøgskole er det søkt om et prosjekt hvor en skal undersøke mulighetene for å bruke solhattplanter som veterinærmedisin.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Planteforsk Kise har fått penger til et urteprosjekt hvor en skal undersøke forhold som kan påvirke kvalitet og overvintringsevne. Det skal prøves ulike typer jorddekke, og det skal også dekkes med fiberduk over urtene i vekstsesongen og om vinteren. Ulike sorter innenfor urteartene skal prøves både på Kise og i distriktene. En håper også på økonomisk støtte til et brukerstyrt prosjekt (Norsk Øko-Urt) som skal gi bedre grunnlag for valg av høstemetoder. I samarbeid med Universitetet i Oslo og Norges Veterinærhøgskole er det søkt om et prosjekt hvor en skal undersøke mulighetene for å bruke solhattplanter som veterinærmedisin.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
Fra den siste avsluttede forsøksserien i gras til grøntanlegg er det foreløpig godkjent 14 nye utenlandske grassorter innen artene flerårig raigras, stivsvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp. Enda fire lovende norske sorter innen engkvein, rødsvingel og sauesvingel blir trolig godkjent i tiden framover. Viktig for godkjenningen er godt helhetsinntrykk og god markdekking, samtidig som sorten er tett, har liten høydevekst og liten grasproduksjon. Med andre ord rangeres høyest de sorter som tar seg godt ut, samtidig som de krever lite stell, og disse blir lettest godkjent. Blant de nye godkjente sortene var det rødsvingelsorten Calliope (L-Frc 268) som var av de som fikk best karakterer og som trolig er best egnet til bruk på idretts-og golfarenaer.
Forfattere
S.H Salinas A.P. ReidSammendrag
In recent years scarabs (mainly Phyllopertha horticola and Amphimallon solstitialis) appear to be an increasing problem in private gardens and municipalities in southern Norway. In a scarab infested area soil samples were taken and analysed for naturally occurring entomopathogenic nematodes, using Galleria as bait. Nematodes in the genus Steinernema were found in 33% of the samples. Larvae of P. horticola naturally infected with Heterorhabditis megidis (NW European strain) were also recovered in a different scarab infested area.
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Effekt av fosfor i bioavfallskompost og slamkompost fra RKR er sammenlignet med tilsvarende effekt i handelsgjødsel og husdyrgjødsel. Forsøket er gjennomført på sur og fosforfattig jord, og har hatt ledd med og uten kalking. Bioavfallskompost og slamkompost fra RKR har gitt en fosforeffekt på henholdsvis 33% og 15% av tilsvarende mengde fosfor tilført i Fullgjødsel. Fire tonn bioavfallskompost har gitt 4,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 13,5 kg. To tonn slamkompost har gitt 2,8 kg plantetilgjengelig fosfor av totalt tilført 34,2 kg.Undersøkelsen har vist at kalking bedrer tilgjengelighet av fosfor og øker avlingsnivået.
Sammendrag
Rughveten kan være utsatt for stråknekkerangrep på samme måte som høsthvete. Septoria ser ut til å være den alvorligste sjukdommen i rughvete. Det ser generelt ut til å være lite problemer med sjukdommer i rughveten i vekstsesongen. I enkelte år med svært gode forhold for oppsmitting av septoria kan en soppbekjempelse være lønnsom. CCC har i gjennomsnitt ikke gitt avlingsutslag og er heller ikke tillatt brukt i rughvete. Moddus bør brukes i frodige åkre med risiko for legde. Det vil ikke være lønnsomt å behandle rughveten mot insekter hvis en ellers ikke skal ut i åkeren.
Sammendrag
Forsøkene er utført med midler fra det brukerstyrte prosjekt "Kommersialisering av moltedyrkingen". Denne artikkelen omhandler resultater fra forsøkene med planting av molte i jordkultiverte felt. Potteplanter ble tillaget i mai. Det ble brukt ca. 15 cm lange rhizomer i 6 cm jiffypotter med ugjødslet, finhakket Sphagnumtorv (kvitmose) av omdanningsgrad H2-H4. Barrotsplanter ble også tillaget av ca. 15 lange rhizombiter. Beste plantedybde ved planting av molte på jordkultiverte felt i kvitmosemyr synes å ligge mellom 5 cm og 10 cm, en tanke dypere ved bruk av jiffypotte-planter enn ved direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer. Det er godt mulig å bruke direkteplanting av barrotsplanter av rhizomer i stedet for jiffypotte-planter. Da vil en spare penger i forbindelse med anlegg av dyrkingsfeltene, men etablerringen av det nye bestandet i feltet vil bli 1-2 år forsinket.
Forfattere
Trygve S. Aamlid O. Heide B. BoeltSammendrag
The flowering requirements of six European varieties of Lolium perenne L. were studied in controlled environments. In experiments on primary induction, flowering was recorded after transfer to long days (LD) in a greenhouse at 12-24°C. In experiments on secondary induction, primary induction was first accomplished at 6°C / 10 h daylength for 12 weeks. When evaluated by the 50% heading criterion, the requirement for duration of primary induction at 6°C / 8 h daylength was
Forfattere
Petter SnilsbergSammendrag
Brønndata mhp vannmengde og vannkvalitet, er gjennomgått. Vannmengden ser ut til å ha stabilisert seg etter at kapasiteten gikk ned i årene etter etableringen. Fortsatt er vannmengden i stor grad avhengig av enkeltbrønner nær Honningen. Vannkvaliteten er varierende, med høye jern- og manganverdier i brønnene langs Honningenlinja. Fra Stokkedalen er vannkvaliteten bedre, både mhp Fe, Mn og fargetall. Det kan være mer vann å hente i området ved å etablere noen nye brønner langs eksisterende ledningsnett, både i Stokkedalen og langs Honninglinja. I tillegg bør en vurdere å legge ledning i Stordalen for å koble på eksisterende brønner der.