Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2000

Forfattere

Unni Abrahamsen T. Tandsether

Sammendrag

På grunn av noe dårlig stråstyrke, bør ikke hybridrug gjødsles noe særlig sterkere enn Danko. En oppdeling av nitrogengjødsla gir mindre legde, og dermed noe større avling, mindre treskeproblemer og større muligheter for at rugen avregnes som matrug. Ut i fra forsøkene vil en gjødsling på 8 - 10 kg nitrogen om våren supplert med 3 - 4 kg nitrogen i strekningsfasen være optimalt. Delgjødslingen bør ikke utføres for seint, da økt proteininnhold i rugen ikke gir ekstra betaling. Tett og kraftig rugåker bør stråforkortes. Dersom det er behandlet med CCC tidlig, er en dosering på 30 - 35 ml Moddus tilstrekkelig i de fleste tilfeller, eventuelt CCC fulgt opp av en Cerone-behandling.

Forfattere

E. Brendehaug K. Groven Nina Heiberg Lars Sekse

Sammendrag

En gransking av marknad og omsetning av eple frå Sogn og Fjordane viser at norske forbrukere ønsker norske eple. Norske eple kan ikkje konkurrere med utanlandske eple på pris, difor er det avgjerande at ein klarar å innfri dei andre krava frå moderne omsetningssystem: store volum av einsarta og god kvalitet levert til rett tid. Vidare er det viktig å fokusere på smak og opphavsland.

Forfattere

Arve Arstein O.I. Edvardsen

Sammendrag

Prosjektet "Pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel på Smøla" viser at granulert jarnsulfat er eit effektivt middel mot jarnmangel i eng. Pyritt (svovelkis) har gitt ein viss auke i jarntilførselen. Kor ofte og i kor store mengder ein skal tilføre granulert jarnsulfat gir prosjektet ikkje klåre svar på, men både 20, 40 og 80 kg pr daa har gitt stor avlingsauke i dei to første åra etter tilføring samanlikna med areal som ikkje har fått jarnsulfat. Resultata er allereie omsett i praktisk handling, og smølabøndene kan sjå langt lysare på framtida enn for berre 3-4 år sidan.

Forfattere

Bjørn Ivar Honne

Sammendrag

Med bakgrunn i publiserte studier er konsekvenser for ikke-målgruppe organismer ved bruk av GMP behandlet i fire avsnitt: matvarer og helse, andre planter (kultur og villformer), insekter, mikroflora og - fauna i jord. Studiene har påvist både forutsigbare og ikke forutsigbare konsekvenser som følge av dels direkte virkninger, og dels indirekte virkninger gjennom næringskjeder og nettverk i økosystemer.

Forfattere

Steinar Dragland

Sammendrag

Kvann er den eneste grønnsaken som er av nordisk opprinnelse, og den eneste krydder-/medisinplanten som vi med sikkerhet kan si er kommet inn i verdenshandelen fra Norge. Store mengder kvann ble eksportert på 1500-1600 tallet, mens det de siste to hundre år har vært import av kvann til Norge. I denne litteraturoversikten blir det gitt opplysninger om kvannplanten og om dyrkingen av kvann. Frøformering er vanlig men krever kjennskap til krav om kuldebehandling. Planten er viltvoksende høgt til fjells og langt nord, men når vi dyrker den kan det oppstå problem med skadedyr. Alle delene på planten kan brukes, og produktmulighetene er store. Det største markedet har trolig eterisk olje fra røttene, men importen til Norge består av frø og tørkede røtter til smaksetting av drikkevarer. Kandisert kvann og kvann som grønnsak i salater kan også være aktuelt. Litteraturoversikten har henvisninger til mer enn 70 artikler og forsøksmeldinger om kvann, slik at det er mulig å finne enda flere interessante opplysninger om vår egen grønnsak- og krydderplante.

Forfattere

K.A. Hovstad P.E. Kaland

Sammendrag

Artikkelen tar for seg kystlyngheia si historie. Kystlyngheia hadde tidlegare ei viktig rolle i kystlandbruket, og gav beite til husdyra, røsslyng til vinterfôr og torv til strø og brensel. Røsslyngen sin næringsverdi er sterkt knytt opp mot alder og utviklingsstadium, og det var derfor vanleg å svi lyngen med jamne mellomrom. Aktiv skjøtsel er også naudsynt om ein ønskjer å ta vare på plante- og dyrelivet i kystlyngheia. Manglande skjøtsel er i dag den viktigaste trusselen mot lynghei i Norge, og store deler av kystlyngheiane er derfor prega av aldrande lyng og gjengroing.

Forfattere

K.A. Hovstad Samson Øpstad

Sammendrag

Dette er eit utdrag frå ein artikkel med same tittel i Sau og Geit nr. 2-2000. Planteforsk Fureneset fagsenter har i samarbeid med fleire andre, studert vilkåra for villsau som beiter året rundt i kystlynghei. Tilveksten hos lamma er størst på vår og forsommar. Dyr som går på eit grasdominert beite synest å ha ein høgare tilvekst enn dyr som går på eit lyngdominert beite, særleg gjeld dette vår og haust. Gjennom vinteren taper dyra kroppsvekt, men dette ser ikkje ut til å vere noko problem for dyra. Blodverdiane hos villsauen avvik ikkje noko særleg frå det ein finn hos vinterfora sau i eit vanleg driftsopplegg. Gjødselprøver frå eit utvalg av dyr, viser at parasittar kan vere eit problem.

Forfattere

Hugh Riley

Sammendrag

Tidligpoteter blir i Norge ofte gjødslet med større N-mengder enn det som brukes til sein potet. Dette er en praksis som medfører stor risiko for N-tap til miljøet og som kan gi nypoteter med lavt tørrstoffinnhold. Resultatene som er presentert her gir grunnlag for å redusere N-gjødselmengden, og viser at delt gjødsling til tidligpotet er unødvendig. Strategier drøftes for å ta hånd om restmengdene av nitrogen i jorda etter høsting.

Forfattere

Arild Andersen Ragnar Eltun

Sammendrag

Løpebille- og kortvingefaunaen ble registrert i langvarige forsøk (6-8 år) ved omlegging til økologisk dyrking på Apelsvoll og Ås. Det var en positiv effekt på mange løpebiller, bl.a. Harpalus rufipes og mange arter i slektene Amara, Bembidion og Pterostichus, dessuten på kortvingearten Aleochara bipustulata. Økt mengde ugras kan forklare deler av økningen. Det var en negativ effekt på mange kortvingearter, bl.a. Philonthus cognatus og Tachyporus-arter, dessuten på løpebillearten Trechus quadristriatus.

Forfattere

T. Bjelland S. Indrelid E. Skaar L. Sæbøe I.H. Thorseth Samson Øpstad T. Torsvik Endre Skaar

Sammendrag

Prosjektet er tverrfaglig og skal gjennom en vurdering av geologi, meteorologi, mikrobiologi, botanikk, og miljø, legge grunnlag for tiltak for konservering og presentasjon av områder med bergkunst.