Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Gunnlaug Røthe Kåre Rapp Hermod NilsenSammendrag
Most of the picked cloudberry in Norway are sold as a not cleaned and not classified product. Therefore we have tried to develop new cleaned and classified products of cloudberry. Cleaning and classification directly in the field have increase the part for single freezing Berries from different regions of Norway have been analysed for chemical compositions, and we have observed some difference of content of vitamin C and benzoic acid between regions.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter MarumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
I.C. Groseth Trond HenriksenSammendrag
Et demonstrasjonsforsøk med husholdningskompost fra Gjøvik Bygdeservice sitt anlegg ble planlagt og gjennomført i 1999. Resultater fra analyser tatt av komposten viste at pH var lav (5,5), noe som kan indikere liten tilgang på oksygen under komposteringsprosessen i reaktoren. Høyt glødetap (85,7% av TS) og høyt innhold av karbon (40,4% av TS), nitrogen (2,46% av TS) og ammonium-N (539mg/100gTS) tyder på at modningsprosessen var kommet kort. I demonstrasjonsforsøket med havre fant vi at tilførsel av 40 kg total-N pr. dekar i kompost gav avlinger på linje med en gjødsling med 4 kg N i handelsgjødsel. Tilført mengde mineral-N med denne mengde kompost var imidlertid 8,8 kg N pr. dekar. Årsakene til den relativt dårlige N-virkningen var trolig tap av ammoniakk etter spredning. Resultatene er i tråd med tidligere og pågående undersøkelser som viser at den umiddelbare gjødseleffekten av kompostert husholdningsavfall er minimal. En bør trolig lete etter andre bruksområder for ferdig modnet husholdningskompost enn som gjødsel på åkermark.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
The use of near infrared reflectance spectroscopy (NIRS) to predict potential carbon (C) and nitrogen (N) mineralisation in Norwegian grassland soils was investigated. Reference values of mineralisation were produced by aerobic incubation of soils, from which the course roots and stubble had been removed. NIRS was calibrated against 70 samples with a wide range in soil characteristics. Another 30 samples, taken from two other sites, were used to validate the predictive accuracy of the NIRS technique. A significant correlation was observed between the reference and NIRS values of potential C and N mineralisation on samples used during the calibration process. Increased error and significant bias occurred occasionally, when new samples were predicted. However, with site-specific calibrations the accuracy of performance was improved. The results of the comparisons with measured C and N mineralisation potentials, suggest that NIRS offers a promising alternative to otherwise time-consuming laboratory incubations, with the additional benefit of being a non-destructive analysis.
Forfattere
O.A. Rognli V. Alm C. Busso F. Cheng K. DevosSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har i de siste to årene vært sterke angrep av einergreindød på einer og thujagreindød på thuja og sypress i norske grøntanlegg. Soppene angriper gjennom sår i årsskuddene og gir gul-brune skuddspisser som skjemmer plantene. Det er store forskjeller i mottakelighet hos ulike sorter og arter. Symptomene kan forveksles med frostskade eller andre ikke-patogene skader. Soppene som er årsak til einergreindød og thujagreindød, Kabatina thujae var. juniperi og Kabatina thujae var. thujae ble første gang beskrevet fra Tyskland i 1965 og 1966. I Norge ble einergreindød sikkert påvist for første gang i 1981, mens thujagreindød ble påvist i 1995. Artikkelen beskriver mottakelighet hos ulike sorter av vertplantene, symptomer, skade og aktuelle kontrolltiltak.
Forfattere
Haldor Fykse H. Lundekvam E. RomstadSammendrag
Redusert jordarbeiding eller vårpløying reduserer erosjonen av fosfor opne vassvegar og grunnvatn og er, sett frå eit miljømessig synspunkt, difor heldig. Dessverre krev desse formene for jordarbeiding meir bruk av kjemiske ugrasmiddel. Denne publikasjonen har som mål å visa vekselverknaden mellom fosfortap og behovet for ugrasmiddel ved hjelp av modellar for ugraskontroll, erosjon og økonomisk vurdering.
Forfattere
jihong liu clarke Narve Brekkå Sonja KlemsdalSammendrag
Kitinaser fra Trichoderma atroviride (T. harzianum) P1 uttrykk i transgene planter, har vist en sterkere effekt mot et videre spekter av sopp, sammenlignet med kitinaser fra planter og bakterier. Genene ech42, og nag1 ble derfor transformert inn i bygg cv Golden Promise ved hjelp av genkanon. De to genene ble satt under regulering av henholdsvis en aleuronspesifikk Ltp2 promoter og av 35S CaMV promoteren. Transformantene ble bekreftet ved southern blot og PCR analyser.
Sammendrag
En undersøkelse som Planteforsk Plantevernet har gjort for Landbrukstilsynet viser at det er til dels store mengder amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) i norske veksthus. Over 80% av de undersøkte bedriftene var infisert. Situasjonen er ute av kontroll, og det må aksjoneres omgående. Det finnes ikke noe enkelt tiltak for å bli kvitt amerikansk blomstertrips (ABT). Tripsen er resistent mot flere plantevernmidler og få midler er tilgengelig på det norske markedet. På kort sikt må det første trinnet være kjemisk bekjempelse for å få ned tripsbestandene og redusere spredningen. På lang sikt må kampen mot ABT drives på bred front. Det er svært viktig med nøye overvåking av kulturen og med forebyggende tiltak. Man må benytte gule limfeller; ved mer enn to ABT per felle må man sette i gang tiltak. Biologisk kontroll bør brukes så mye som mulig, helst forebyggende. Reingjøring og brakking av veksthus er meget aktuelt for å hindre oppformering og for å bryte resistensutviklingen.