Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Ragnar Eltun Oddvar BjerkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M. Åssveen T.J. Årstad O. Bjerke L. WeisethSammendrag
Formålet med denne forsøksserien er å kunne påvise forskjeller i avling, konkurranseevne og kvalitetsegenskaper for ulike arter og sorter av vårkorn ved økologisk dyrking. det er videre av interesse å prøve å finne ut om det er arts- og sortsforskjeller når det gjelder reaksjon på bruk av underkultur.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. Clausen S. Nicolas T. Kirkhus Haldor FykseSammendrag
Med 3 CCD kamera vart det tatt bilde av ugras i kornåker. Ved hjelp av digital analyseteknikk var det mogeleg å skilla mellom planter og jord og mellom korn og ugras. Med denne teknikken var det også mogeleg å telja ugrasplantene og måla dekkingsgraden (%). Avviket mellom manuell estimering og bildeanalytisk estimering var etter tur 21,5 % og 20,4 %. Identifisering av utvalde enkeltarter er i gang.
Forfattere
R. Eltun T.M Henriksen O. BjerkeSammendrag
Under gode dyrkingsvilkår gir både erter og åkerbønner større proteinavling enn havre i reinbestand. Bruk av erter i omløpet er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk. Blandingar med erter og havre gir nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, samstundes som ein får mindre legde og større dyrkingstryggleik. Artsblandingar vert difor tilrådd. Kornområda på Austlandet og i Trøndelag ligg på dyrkingsgrensa for noverande handelssortar av erter og åkerbønner, og modningsgraden vil variere med værtilhøva dei einskilde åra. Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. Dei nye halvt bladlause ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei gamle stråsvake og bladrike sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta. Forgrødeverknaden til erter og åkerbønner vil variere mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men førebels resultat tyder på at både erter og åkerbønner gir positiv effekt på etterfølgjane kornavling.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
Sortar av seks urteartar vart prøvde for avling, overvintring og oljeinnhald på ulike dyrkingsstader frå 1998 til 1999. Av fem sortar i bergmynte ga sorten `Album` høgast avling, medan sorten `Greek Oregano` hadde høgast innhald av eterisk olje, men overvintringa var dårlegast for denne sorten. I isop kom sorten `Blaublühender` best ut. I Kryddertimian var sorten `English Thyme`best for avling, overvintring og smak. I kryddersalvie var `Extrakta` frå Chrestensen i Tyskland best for avling, overvintring og oljeinnhald.I sar var sorten `Aromata` best for smak og avling i 1998, og oljeinnhald i 1999. Etter prøvingane for sitronmelisse kan ein tilrå sortane `Citronella`og `Erfurter Aufrechte`.
Forfattere
Lars Nesheim Jørgen TodnemSammendrag
Tilgang på nok innmarksbeite av god kvalitet om våren er ofte ein flaskehals på sauebruka. Også om hausten er det behov for gode innmarksbeite. Ved val av driftsopplegg bør omsynet til å skaffe nok vårbeite og haustbeite telje meir enn å produsere vinterfôr med veldig god kvalitet. Det vil normalt vere lønsamt å sørge for optimal tilvekst på lamma om våren og heller kjøpe grovfôr til vinterfôr, om det er nødvendig. Søyene kan klare seg med grovfôr med middels kvalitet om vinteren, med unnatak for perioden rundt lamming. Ein må såleis ha moglegheiter til å produsere grovfôr av eng- og grønfôrvekstar med ulik kvalitet. Det kan ein oppnå ved å skjerme deler av garden, eller leigejord, mot beiting, og leggje vekt på dyrke grovfôr med ønska kvalitet på slike areal.
Forfattere
Lars Sekse A. BleieSammendrag
I artikkelen vert det peika på problemområde innan vareflyten i norsk fruktomsetning (eple, søtkirsebær, plomme) og det vert trekt fram aktuelle FoU-oppgåver på dette feltet. I eple er det aktuelt å sortera parti etter kvalitet før lagring, i søtkirsebær står det delvis att å implementera gode system for vasskjøling i tillegg til å korta ned tida mellom hausting og omsetning, og i plommer kan vareflyten betrast gjennom maskinell sortering og betra omsetningsformer med fokus på alternative pakningstypar.
Forfattere
T. Persson T.A Breland U. Seyfert A. Lomander T. Katterer Trond Henriksen O. AndrénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Summary: This experiment simulate aerobic treatment to see if the field removal rates can be duplicated in the laboratory, and also to see if there are some physical or chemical factors that significantly influence this removal. The experiment used 3 leachates and 8 artificial samples with varying concentrations of Cl, TOC, Tot-N and Fe, and 4 controls. Leachate samples were collected from Dal Skog and Esval landfills. Some of the samples were centrifuged after respiration.The oxygen consumption in the leachate samples was considerably lower than in the artificial samples, probably due to inhibitory compounds in the leachate. Mean Cl removal was 21.6% for the leachate samples, 46.0% in the artificial samples and 9.97% in the controls. Only TOC showed significant influence on the oxygen consumption in the respirometer, both when measured in the artificial samples (p< 0.036) and for all samples (p