Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Jørgen Todnem A BekkenSammendrag
Rapporten bygger på et ettårig krysningsforsøk utført ved Planteforsk Sæter fagsenter i 1996.Formålet med forsøket var å sammenligne vektutvikling og slakteegenskaper hos krysningslam, dala mor og texel far, med vektutvikling og slakteegenskaper hos dalalam. Dernest undersøke hvordan ulikt sommerbeite (innmark - utmark) påvirker disse egenskapene.Det var ingen sikre vektforskjeller mellom dalalam og halvblods texellam ved fødsel. I perioden fra fødsel til høstveiing hadde dalalam som beitet på innmarksbeite om sommeren høyest tilvekst, mens det ikke var forskjell i tilvekst mellom dalalam og krysningslam som hadde beitet i utmark. Ved høstveiingen var dalalam fra innmarksbeite signifikant tyngre enn krysningslam, og dalalam fra utmarksbeite.Krysningslam hadde både høyere slakteprosent og bedre slakteklassifisering, men gjennomsnittlig noe mer fett enn dalalam. Det var ingen forskjeller mellom lammegruppene med hensyn til slaktevekt og slakteverdi i kroner.Lam som hadde beitet på innmarksbeite, hadde bedre slakteklassifisering, litt høyere gjennomsnittlig slaktevekt og gjennomsnittlig noe mer fett enn lam som hadde beitet i utmark. Det var ingen forskjeller i slakteverdi i kroner mellom lam fra innmarks- og utmarksbeite.
Sammendrag
The effects of cutting, grazing and fertiliser level on the long-term botanical composition were examined in swards established in 1968 at Svanhovd (69027"N 3003"E). The grass swards were sown with a mixture of timothy, meadow fescue and smooth meadow-grass. The swards were either cut only, or cut in combination with grazing either with cattle or with sheep, and fertilised according to common practice in the region or with 150 % of this amount. The botanical composition changed during the experimental period with large fluctuations in the amount of smooth meadow-grass and a notable decrease of timothy and meadow fescue. Both harvesting regime and level of fertiliser had significant effects on the botanical composition. Smooth meadow-grass dominated especially in swards that were ungrazed or grazed by cattle. In sheep grazed swards, tufted hair-grass dominated completely after some time, especially at the lower fertiliser level. Native grasses invaded the ungrazed swards to some extent, but were mainly couch grass at the higher fertiliser level and common bent and couch grass at the lower fertiliser level.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow.
Sammendrag
Due to the climate the yields of roughage in Northern Norway are considerably lower and more variable than in other parts of the country. The problems relate to severe winter damage on meadows caused by snow, ice carpet and low temperatures. A linear programming model representing an average milk farm of the province has been worked out to study the farm economy of different short-term measures. The model is based on farm accounts in the area and calculates the farm profit in the price level and support regime of the year 2000. The model crop yields are based on field research trials in area. The study shows that the production problems can be overcome by increasing the purchase of feed and by adding extra labour and costs to repair the meadow. The profitability of the farm is worsened. However, governmental support for restoring the area as well as extra support to buying additional roughage compensate for the extra cost unless more than 50 percent of the meadow have to be restored. Hiring more land may be profitable while advanced slaughtering of animals is unprofitable unless family labour input can be reduced due to higher opportunity values. Farm profit can be improved if cheap roughage can be purchased or own production of roughage can be increased by improving the farm crop yield level.
Forfattere
Endre Skaar Gunnhild JåstadSammendrag
Planteforsk Ullensvang forskingssenter starta i 1992 prosjektet "Registrering og bekjemping av kirsebærfluge". Målet var mellom anna å samle informasjon om livssyklus og sverme-aktivitet til kirsebærfluga (Rhagoletis cerasi) for å utvikle metodar for effektiv bekjemping av dette insektet. Det vart utført registreringar av fangstar i limfeller i søtkirsebærhagar på Sørlandet i fire sesongar. Prosjektet vart finansiert av Planteforsk. Plantevernet. Klekkinga av kirsebærfluga frå pupper i jorda startar når summen av døgnmiddel av jordtemperatur i 10 cm, over 5 oC, kjem opp mot 400 døgngrader (Baker & Miller 1978). Tal nye fluger som vert klekte på ein dag vil variere og nå eit maksimum etter om lag 14 dagar. Levetida for ei fluge er om lag 25 dagar og teoretisk vil derfor ein svermeperiode vera på om lag 55 dagar. Registreringane tyder på at det i år med mykje regn og låge temperaturar vil vera avvik frå dette, og at klekking og sverming både blir redusert og kan strekkja seg over ein lengre periode i slike år. Modellen som er utvikla for sverming av kirsebærfluga er ein matematisk/empirisk modell tilpassa ved hjelp av klimadata og felle-registreringar. På grunnlag av vêrprognosar vil ein ved bruk av modellen kunna få varsel om svermeaktivitet.
Forfattere
U. Dahlberg Therese With Berge H. Petersson C.P. VencatasawmySammendrag
This study estimate functions for predicting above-ground biomass and LAI for trees and shrubs. The functions are then used to estimate biomass and LAI for trees and shrubs in a test area in the Scandinavian mountains. Extensive field data, consisting of diameter at breast height for 13 000 trees and height for 550 trees, has been collected. Furthermore, biomass and leaf area measurements for 46 mountain-birch trees (Betula pubescens ssp. czerepanovii (Orlowa) Hämet-Ahti) and biomass and leaf area measurements for shrubs at 36 sample plots have been carried out. Multiplicative linear allometric models for trees were fitted to tree biomass and leaf area measurements using basal area at breast height, height, crown diameter, and diameter at stump height as explanatory variables. Additive linear models were fitted to shrub biomass and leaf area index measurements using coverage of shrubs, topographic variables, and soil type as explanatory variables. The mean total biomass were 27 493 kg/ha for the forest and 7650 kg/ha for snow-covered vegetation. The leaf area indices were 2.06 and 0.52, respectively.
Sammendrag
The coffee leaf miner Leucoptera coffeella (Lepidoptera: Lyonetiidae) is one of the most important coffee pests in Lathin America. Larvae of L. coffeella were collected at 10 different locations in a coffee growing region in Nicaragua to study the natural occurrence of insect pathogenic hyphomycetous fungi. The study reveals that Beauveria bassiana (Deuteromycotina: Hyphomycetes) might be a natural mortality factor for L. coffeella larvae, and a B. bassiana infection level up to 22.1 % was observed. To our knowledge, this is the first study estimating the B. bassiana infection level in L. coffeella, and also one of the first reports on B. bassiana associated with this insect. Significant and positive correlations with B. bassiana infection level in L. coffeella larvae were observed for factors related to high L. coffeella densities, and the coffee variety "Catrenic" showed a significant higher L. coffeella density as well as a higher B. bassiana infection level than the other coffee varieties. A tendency towards higher B. bassiana infection level with increasing shading was also observed. Copper was applied as a fungicide at some of the locations, but did not seem to negatively affect the B. bassiana infection level as much as other fungicides. In this study coffee leaves were also examined for endophytic B. bassiana, but no such association was found.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Effekten av endringer i mikrobiell frigjøring og binding av N over tid ble undersøkt i laboratorium og i felt. Innkubering av en blanding av jord, kløver og halm resulterte i en forbigående akkumulering av plantetilgjengelig N. Dette antydet at synkroniseringen av mikrobiell N-frigjøring med plantenes N-behov i praksis vil være bedre ved nedpløying av planterester om våren enn om høsten. Målinger og simuleringer bekreftet i høy grad denne antagelsen, men den forventede fordelen av vårpløying ble motvirket av et stort tap (36%) av kløver-N på grunn av fryse/tineskader gjennom vinteren med påfølgende overflateavrenning. Imidlertid er et slikt tap sannsynligvis sjeldent Nitrogenavrenning ble målt og/eller modellert under et vidt spenn av ulike forhold, for å undersøke noen av nøkkelfaktorene. Modellsimuleringer av åpen-åker-systemer viste at pløying enten sent om høsten eller om våren var en effektiv måte å redusere risikoen for N-avrenning, sammenlignet med tidlig høstpløying. En framflytting av pløyetidspunktet fra oktober til september økte simulert N-avrenning med 45%. Basert på data fra et åtteårig dyrkingssystemforsøk i Sørøst-Norge, ble det funnet at massebalanser av total-N (tilført N minus høstet N) viste en sterk, lineær sammenheng (r2=0,86, p
Sammendrag
I anledning åpningen av nytt sentralfrølager og renseri for prebasisfrø var hele den norske engfrøbransjen samlet til frøavltreff på Landvik 29.juni 2001. Første del av treffet bestod av et seminar med temaet "Nye muligheter i norsk frøavl". Denne publikasjonen inneholder fortrykk av fire foredrag presentert på seminaret. Det er grunn til å anta at det norske forbruket av gras- og kløverfrø til fôrproduksjon vil avta kraftig de nærmeste åra. For å kompensere for dette er det ønskelig å komme i gang med frøavl for nye formål, for eksempel av gras til bruk i grøntanlegg eller som fangvekster. Etter hvert som det kommer norske sorter av flerårig raigras og kvitkløver vil det også være mulig å erstatte importert frø med norsk frøavl av disse artene. Endelig vil omlegging til økologisk landbruk føre til større frøforbruk av mange arter og sorter. For å utnytte disse mulighetene er det nødvendig med fortsatt innsats for foredling, frøavl og markedsføring av norske sorter.
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august 2000 gjennomført en undersøkelse av hvilke erfaringer gårdbrukere i Nordland har med dyrkingsmetoden omgraving av torvjord kombinert med profilering. I Bleikvassli, Hemnes i Nordland, er store torvjordområder dyrket opp siden 1970-tallet. Omgraving av torva kombinert med profilering har vært dominerende dyrkingsmetode. Dette har gitt arealene fastmarkskarakter og egenskaper for maskinbruk tilsvarende fastmarksjord i området. Bredden på feltene varierte fra 40-100 m. 60 m bredde ble av maskinførere og landbruksforvaltningen anbefalt ut fra hensyn til masseforflytninger og dreneringsvirkning. Prisen på omgraving med profilering har vært i intervallet 3500-4500 kroner/daa. Gjennomsnittsprisen i senere år har ligget ned mot 3500 kroner/daa på grunn av bedre utstyr og mer erfaring med metoden. Kriteriene for å kunne anbefale omgraving er at torvlaget ikke må være tykkere enn 1,5 meter og at undergrunnsmassene ikke må bestå av morene, annet steinrikt materiale eller leirjord. Når en ved omgraving i tillegg oppnår å bryte sperresjikt av sterkt omdannet torv eller finkornet mineraljord og har drenerende sand under, vil omgraving med profilering være en bedre dyrkingsmetode enn bare profilering.