Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Anne A. SteensohnSammendrag
I middel for alle forsøk i 1999 og 2000 gav Moddus 250 EC, brukt i dosen 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst, henholdsvis 40, 43 og 31% avlingsauke ved frøavl av timotei, hundegras og engkvein. Sammenlikna med anbefalt bruk av det allerede godkjente preparatet CCC var Moddus bedre i timotei og omtrent jamgod i engkvein og hundegras. Overfor Landbrukstilsynet har vi anbefalt at Moddus godkjennes i frøeng av disse tre artene, samt
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
The value of agricultural land depends on several factors, e. g., climate, soil productivity and terrain quality. Yield level for common agricultural crops can be used as indicators for soil productivity. This paper presents data on barley and wheat yields for farms with and without irrigation, grouped with climate zones, years, and classes of soil texture. Significant yield differences between some classes of soil texture are shown, especially for barley, although the yields seem to be more affected by irrigation and weather conditions in the growing season. The large standard deviation between soil classes indicates that the yield also highly depends on other factors.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
I åra 1998 til 2001 vart seks sortar prøvde på sju stader for seint hold. Det vart nytta tre plantetal per dekar 3500, 4000 og 4500. Auka plantetal ga auka totalavling, men ikkje auke i salgbar avling. Plantetala 3500 og 4000 per dekar ga de tyngste hovuda, høgast prosent hovud over 400 gram, betre form på hovuda og best totalinntrykk. Sortane som var med var Marathon, Fiesta, Shadow, Lord, Monterey og Coronado. Sorten Marathon var med i alle forsøka, elles var ulike sortar med, i alt tre kvart år. Med omsyn til avling og kvalitetskriteria kan ein ut frå desse forsøka tilrå Coronado og Lord. Coronado hadde lågare avling enn Marathon, men hadde svært god kvalitet og er difor også aktuell. Lord hadde noko høgar avling enn Marathon, og hadde gode kvalitetseigenskapar.
Forfattere
Gunhild Børtnes Erling BerentsenSammendrag
I åra 1998 til 2000 vart det i alt prøvd ut fire sortar i brokkoli for tidleg dyrking. Sortane var Marathon SAK, Montop SG, Milady RS og Lord ASG. Det vart nytta 4000, 5000 og 6000 planter per dekar. Fleire planter per dekar ga auka avling i brokkoli, men hovudstørrelsen gjekk ned. Samla for åra 1999 og 2000 gjekk salgbar avling opp 24 % ved å auka plantetalet frå 4000 til 6000 planter per dekar. Dei same åra fann ein ikkje sikre skilnader mellom sortane som vart prøvde for salgbar avling. Montop SG kom best ut for kvalitetskriteriar som hovudform, forgreing i hovud, totalinntrykk og hole stilkar.
Forfattere
M.H. Halsnes Arve Arstein I.K. SteffensenSammendrag
Mogelege årsaker til vinterutgang i eng" er eit prosjekt der Planteforsk Fureneset fagsenter i samarbeid med forsøksringane har lagt ut 12 forsøksfelt i Hordaland, Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fire felt ligg her i fylket; To i Jostedalen og to i Stardalen. Målet med desse felta er å synleggjere kva ulike driftsmessige tilhøve har å bety for overvintringa. Døme på forhold som har innverknad på vinterskade i eng er: Sort- og artsval, haustetid og tal haustingar, tidspunkt for siste hausting/beiting, stubbehøgd og gjødslingsstyrke. Konkret ynskjer vi å få svar på/demonstrere: · Om vintersterke frøblandingar med nordnorske sortar er mindre utsette for skade enn "normale" frøblandingar med sørnorske sortar · Om kraftig gjødsling med nitrogen, særleg til håslåtten, har negativ innverknad på overvintringsevna til enga · Om intensiv drift, tidleg slått og mange slåttar, påverkar enga si overvintringsevne i negativ lei.
Forfattere
Eva Narten Høberg Jørn Høberg K. Nesjan Å. KarlsenSammendrag
Seks ulike høste-/beiteopplegg for sau ble utprøvd på to engtyper ved Planteforsk Tjøtta fagsenter i Nordland. Engtypene besto av et fireårig omløp i eng med timotei og engsvingel samt raps, og ei langvarig eng sådd med ei flerartsblanding. Det var lite forskjeller i avling mellom engtypene og lite forskjeller i avling innenfor hvert slåtte-/beitedriftsopplegg i engtypene. Lammenes tilvekst på tidlig vårbeite var størst på langvarig eng, og størst på omløpssystemet ved sein vårbeiting
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Etter flommen i 1995 har det vært gjort omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette istand arealer som var skadd av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999 og 2000. I 2000 var det klart mindre avling på områder som var reparert etter flomskader i forhold til områder som var lite skadd. Vekstsesongene 1999 og 2000 var våtere enn normalt og det har ikke vært tørkestress på plantene. Analyser av jord- og plantemateriale indikerte at mangler av ulike mikronærings-stoffer kunne forekomme, mens det ikke er grunn til å tro at det er direkte mangel av makronæringsstoffer. Ut fra jord- og planteanalysene er det sannsynlig at tilgjengeligheten av kopper og sink har vært begrensende for veksten, mens bor og manganmangel heller ikke kan utelukkes. I vekstsesongen 2001 følges nærings-forsyningen til plantene opp spesielt ved å ta ut prøver av plantemateriale tidlig i vekstsesongen. Med bakgrunn i planteanalysene legges det opp til utprøving av bladgjødsling med mikronæringsstoffer.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2001. I 2001 var det tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom hele vekstsesongen. Åkeren sto godt fram til 16. august da det kom sterk vind og nedbør. Det oppsto da stråknekk og byggavlingene ble redusert av dette. Havreavlingene var imidlertid store og lite redusert av aksknekk. Ved kombinasjon av visuelle symptomer, planteanalyser og jordanalyser, ble det påvist områder med sikre mangler av et eller flere av næringsstoffene: fosfor, kalium, magnesium, kalsium og sink. Det ble dessuten konstatert generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Mangler på ett eller flere næringsstoffer kan langt på vei forklare avlingsforskjellene som er registrert på Øksna. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
Christian Uhlig O JunttilaSammendrag
Uptake of Al, Cu, Fe, Mn, Ni, Ca, K, Mg, P, and S in Empetrum hermaphroditum ssp. hermaphroditum Hagerup and Vaccinium myrtillus L. from Ni, Cu and SO2 contaminated sites in Sør-Varanger, Northern Norway, were investigated. The primary objective was to study the effect of airborne heavy metal pollution on foliar element composition of these two dwarf shrubs. Ni distribution and availability in soils clearly indicate atmospheric deposition of Ni particulates in Sør-Varanger. Foliar Ni concentrations in E. hermaphroditum and V. myrtillus increased in relation to plant available Ni in corresponding soils. Leaves of E. hermaphroditum generally contained higher concentrations of Ni than leaves of V. myrtillus. Emissions influenced some features of leaf elemental composition of the two species in very different ways. In leaves of V. myrtillus, S increased in proportion to Ni and Cu, while levels of Mn decreased. In leaves of E. hermaphroditum, Fe increased in proportion to Ni and Cu, while levels of Ca decreased