Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Ricardo Holgado Bonsak Hammeraas G. KarssenSammendrag
Service in Wageningen, The Netherlands. The smooth elongated galls, included several males, swollen adult females with protruding small egg masses and hatching second-stage juveniles. Males and second-stage juveniles also were isolated from adhering soil. The root-knot nematode was identified as Meloidogyne ardenensis Santos. Identification was based on female, male and second-stage juvenile morphology and female isozyme electrophoresis with malate dehydrogenase and esterase. Meloidogyne ardenensis is parasitizing on several dicotyledonous hosts, mostly herbaceous and woody plants and distributed throughout Europe with Scotland as the most northern report so far. To our knowledge this is not only the first published report of Meloidogyne ardenensis in Scandinavia, but also the first report of this species on lady"s mantle.
Sammendrag
Hensikten med denne undersøkelsen er å studere hvordan en nedgang i avlingene påvirker lønnsomheten i jordbruket i Nord-Norge, og hvordan forskjellige kortsiktige tiltak for å tilpasse drifta til sviktende avlinger i enkeltår påvirker inntektene i næringen. For å studere disse problemstillinger og måle inntektseffekten, er det konstruert en lineær programmeringsmodell (LP modell) for bruk med mjølkeproduksjon i Nord-Norge. Beregningene viser at variasjon i avlinger av grovfôr på grunn av overvintringsskade eller andre forhold har minimal betydning for husdyrproduksjonen, den opprettholdes med kjøp av kraftfôr. Ved store skader kjøpes noe grovfôr. Inntektene reduseres imidlertid fordi heimeavla fôr er rimeligere enn innkjøpt kraftfôr og grovfôr.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
I både konvensjonell og integrert grønnsakdyrking er det nødvendig med kjemisk bekjempelse av rotfluene i gulrot og kålvekster. Kålfluene er vanligvis de viktigste skadedyrene i dyrking av kålvekster over hele landet. Gulrotflue gjør seg gjeldende i enkelte distrikter de fleste sesonger. I Norge har vi kun ett middel mot gulrotfluen, fosformidlet Basudin (diazinon). Mot kålfluene har vi i dag flere midler, men alle er fosformidler. I 1998 ble det laget en utredning om de agronomiske konsekvensene av tilbaketrekking av fosformidlene fra det norske markedet. Konklusjonen var at bl.a. rotfluebekjempelse vil være avhengig av bruken av fosformidler i den overskuelige fremtid. Likevel er disse midlene truet med å forsvinne fordi de miljø- og helsemessige konsekvensene er for negative. Det er først og fremst norske myndigheter som vil fjerne disse midlene, men det er også press på firmaene i utlandet som kan føre til at midlene fases ut av det europeiske markedet. Hvordan skal vi bekjempe disse skadedyrene når midlene forsvinner? Hva er det som brukes i andre land som sliter med de samme skadedyrene?
Sammendrag
Denne håndboka beskriver hvordan nytt terreng skal bygges på Fornebu, med tanke på at en skal sikre at grøntanleggene skal få gode betingelser for plantevekst. Ved opparbeiding av grøntområder er komprimering av løsmasser og vekstjord ved anleggstrafikk en av de mest kritiske faktorene for grøntanleggsplantenes vekstmuligheter og trivsel. Derfor er det angitt krav til hvordan transporten av masser skal skje og hvilke maskiner som skal brukes til å planere ut masser. Denne håndboka skal tjene som mal for hvordan terrengoppbyggingen på Fornebu skal skje, og fungere som rettleder ved anleggskontroller.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Frøbanken i to gjengroende områder er undersøkt. Foreløpige resultater viser at det er svært få av de mest lyskrevende artene som finnes i frøbanken. Det er disse artene som er de mest interessante i en restaureringssammenheng. Dette kan skyldes at områdene var artsfattige i utgangspunktet, og/ eller en del frø kan ha dødd. Det er svært få arter i frøbanken som ikke finnes i vegetasjonen. For å øke plantemangfoldet i disse områdene bør frø tilføres på annen måte ved frøregn eller de må sås inn
Forfattere
V. Alm O.A. Rognli Arild LarsenSammendrag
Målet med genkartlegginsprosjektet i engsvingel har vært å forbedre foredlingsmetodene i forgras. På vei mot et slikt mål har det blitt utviklet molekylære markører, produsert et genetisk koblingskart og egenskapene forst- og tørketoleranse har blitt kartlagt i engsvingel. Målet videre er å bruke denne informasjonen til å gjøre markørassistert seleksjon (MAS) for frost- og tørketoleranse. Artikkelen beskriver hvorfor en ønsker å gjøre genkartlegging i nettopp engsvingel, hva molekylære markører, genkart og QTL-analyse er, og resultater fra prosjektet "Identifisering av QTL for frost toleranse i engsvingel".
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
Artikkelen oppsummerer resultater fra en del undersøkelser av gjødseleffekt av ulike typer kompost og slam. Fersk og umoden kompost har større nitrogeneffekt enn lagret kompost. Nitrogen i slam og slamkompost er lettere tilgjengelig enn nitrogen i kompost. Matavfallskompost har større fosforeffekt enn slam behandlet med fellingskjemikalier. Forsøk har vist at 1/3 av fosforet i kompost er blitt frigjort som plantenæring første år. Dette er ca 50% av fosforeffekten av husdyrgjødsel med tilsvarende innhold av P. Avhengig av P-innhold vil 2-3 tonn komposttørrstoff gi en gjødseleffekt på 3 kg fosfor første år.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken O.M. SynnesSammendrag
Ei feltgransking vart gjennomført der målet var å finne ut i kor stor grad ein kan påverke innhaldet av mikroelementa kobolt, kopar og molybden i fôrrasjonen til drøvtyggjarar ved å dyrke andre artar enn vanleg gras. Ingen av dei undersøkte artane såg ut til å kunne rette opp store manglar eller svært skeiv forsyning av kobolt, kopar eller molybden. Vikke, og dels italiensk raigras utmerkte seg likevel med å ha høgare koboltinnhald og gunstigare kopar:molybden forhold enn vanleg grovfôr i område der koboltforsyninga var dårleg og kobpar:molybden forholdet var ugunstig. Ein fann få sikre samanhengar mellom pH eller innhald av mikromineral i jord, og innhald i plantene. Det var imidlertid store variasjonar mellom ulike felt, både med omsyn til innhald i jord og fôr.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Forsøk på Planteforsk-stasjonane Holt, Kvithamar, Særheim og Løken viser at økologisk eng sådd til med blanding av timotei, engsvingel og raudkløver har høgt avlingspotensial. Førsteårseng på Kvithamar var heilt oppe i 1200 kg tørrstoff eller 1000 FEm pr. dekar, og Særheim og Løken låg ikkje langt etter. Utsett haustetidspunkt gav høgare avling i førsteslåtten, men mindre gjenvekst slik at totalavlinga ved to haustingar var omtrent lik ved alle haustetider. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetida, og utsett hausting i førsteslåtten gav stor nedgang i energi- og proteinverdien. Kvaliteten av gjenveksten var derimot best etter sein hausting av førsteslåtten. Estimert N-fiksering i førsteårsenga var ca. 20 kg N/daa på Kvithamar og Særheim, ca. 13 kg på Løken og ca. 6 kg på Holt.
Forfattere
Kåre Rapp O. JunttilaSammendrag
Estimated broad sense heritability (h²) for winter hardiness in white clover based on an experiment in the field and freezing hardiness based on a laboratory test are compared. The northern related populations Nos. 06 and 22 showed the best winter hardiness in the field, while the more southern related population No. 38 showed the best freezing hardiness in the laboratory. The field data was generally more variable than the laboratory data.