Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Michel VerheulSammendrag
Som en del av prosjektet - Produktivitets- og kvalitetsøkning i agurk og tomat" ble vannforbruk og avrenning registrert i ulike gartnerier. Resultatene viste at gartnerne har blitt mer oppmerksommme på vanningen. Tomatgartneriene som var med i prosjektet har klart å redusere avrenningen til 20 prosent
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
I anledning at basis vanninnhold ved frøoppgjøret i 2000 ble redusert fra 14 til 12% gir artikkelen en oversikt over hvilke vanninnhold som faktisk ble registrert ved mottak av frøpartier av ulike arter hos ulike frøfirmaer i 2000. På grunn av dårlige tørkeforhold hadde mange frøavlere problemer med å nå 12%-kravet, særlig i de seine artene engkvein og bladfaks. Det var store forskjeller i måten vanninnholdet ble bestemt hos ulike frøfirmaer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved hjelp av multippel regresjonsanalyse ble sammenhengen mellom værdata i ulike måneder i vekstsesongen og norske gjennomsnittsfrøavlinger av timotei undersøkt for perioden 1970-1999. Analysen viste at frøavlinga i denne perioden økte med henholdsvis 0,8 og 0,9 kg pr dekar og år for nordnorske og sørnorske timoteisorter. Av de ulike klimavariablene hadde økende temperatur i april (m.a.o. tidlig vekststart) størst positiv virkning på frøavlinga, særlig i den sørnorske sorten Grindstad. Størst negativ virking hadde økende temperatur i mai og juni og økende nedbør i juli og august
Forfattere
Lars SekseSammendrag
Artikkelen gjer greie for verknadene av temperatur til søtkirsebæra etter hausting, der det særleg vert peika på fåren for roteutvikling i frukta dersom ho ikkje vert nedkjølt raskt etter hausting. Vidare diskuterer artikkelen ulike tekniske løysingar for vasskjøling av frukta etter hausting. Her vert det trekt fram positive og negative sider ved dei ulike løysingane, og peika på at transportband som fører fruktkassar gjennom eit dusjanlegg vert nytta med godt resultat i utlandet.
Forfattere
L StertenSammendrag
I et område på Oppdal med rik flora er det foretatt registrering av karplanter og gitt skjøtselanbefalinger for 10 gårdsbruk. En har konkludert med at verdiene i kulturlandskapet i Kleivgardene-Sliper-Detli-området bør ivaretas gjennom beite, slått og rydding. Skjøtselen begrenses til gårdenes nærområde eller områder med lett adkomst. Det anbefales å se hele området under ett og behandle det som en helhet for eksempel gjennom samdrift eller sambeite. Restaureringen og skjøtselen må ha tilstrekkelig økonomisk støtte.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Rapporten omtaler utmarksbeiteprosjekt 1998-2000, vegetasjon og tørrstoffproduksjon på ulike vegetasjonstyper og ved ulike beiteregimer med storfe og sau, samt beitekapasitet på et 32 000 dekar stort, inngjerdet skogsbeite.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei. Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Overvintring i eng vert bestemt av to hovudfaktorar: Klimaet på veksestaden og plantene si genetiske tilpassing til dette klimaet. I tillegg vert overvintringsevna påverka av drifta plantene vert utsette for. I år vert det truleg lite vinterskade i enga på Vestlandet. Svært gunstig ver sist haust kombinert med stabilt og relativt kortvarig snødekke i vinter har gjort at graset ikkje har vorte utsett for så ekstreme påkjenningar som i mange av åra på 90-talet.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er i perioden 1998-2000 gjennomført fem forsøk i engsvingel hvor ulike kombinasjoner av stubb-behandling og tidspunkt for avpussing/brenning av gjenvekst om høsten eller tidlig om våren er prøvd ut. I alle forsøksfeltene har brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren, før vekststart, gitt de største frøavlingene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Tredjeårs frøeng av engsvingel bør både brennes like før vekststart og sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. Vi vet ikke hvilke insekter som gjør størst skade i engsvingelfrøenga