Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Sortar av frukt og bær som kom fram i Noreg i det 20 århundra er omtala, både slike som er komne fram gjennom systematisk sortsutvikling, tilfeldige frøplanter og mutasjonar
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Sortene Glen Moy, Stiora, Tambar, Hitra og Glen Ample har alle gitt god avling og god bærkvalitet og anbefales for dyrking i Norge. Forsøkene viser at disse sortene er egnet til friskkonsum, og alle sortene har også tilfredstillende kvalitet for levering til industri. Algonquin hadde også stor avling, men bærene var for små til at videre dyrking anbefales.
Forfattere
Jan NetlandSammendrag
To spesialmiddel mot tunrapp blir omtala. Select (kletodim) er alt godkjent og Aramo (tepraloksydim) er det søkt godkjenning for. Middel med dette virkeområdet vil bli nyttige i lauk og gulrot særleg for å hindra tunrapp å vekse fram seint i sesongen. Best verknad blir det med delt dose. Ei årsak til dette kan vere at tunrappfrø spirer gjennom heile vekstsesongen. Begge midla er svært selektive i disse kulturane.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Rune HagelundSammendrag
Resultat frå utprøving av nye sortar av jordbær og solbær ved Planteforsk Kise og i produksjonsfelt av jordbær er presenterte. Resultat frå dei siste sortsforsøka i jordbær fleire europeiiske land er refererte. Ein ny, skotsk solbærsort som har synt gode eigenskapar i norske forsøk og prøveplantingar har fått namnet "Ben Nare" etter forslag frå Eliteplantestasjonen på Sauherad.
Sammendrag
Fire nye tomatsorter ble vurdert i forhold til målesortene "Aromata" og "Espero". Resultatene viser at "Cedrico" er en lovende nykommer med god avling med faste frukt og god holdbarhet. Det ble også konstatert noen mindre positive egenskaper. Dessverre er ingen av sortene perfekte.
Forfattere
Nina Heiberg Roald LundeSammendrag
Et nytt oppbindingssystem for bjørnebær er prøvd ut. Prinsippet for dette systemet er at stenglene legges horisontalt på en side om våren, og reises opp til oppreist stilling ved begynnende blomstring. Alle bærene utvikles dermed på en side av hekken. Ved å legge alle nye skudd langs bakken på baksiden kan man så høste tornete sorter uten å stikke seg på tornene.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Engangsgjødsling med nitrogen til grønnsaker på lett jord ved hjelp av CULTAN-metoden er under utprøving for norske forhold. N-gjødselverdien uttrykt om våren fra planterester etter hvitkål året før var i gjennomsnitt 4,6 kg Nmin/daa på leirjord og 1,6 kg Nmin /daa på sandjord. Det var store årsvariasjoner.
Sammendrag
Veksthusjordbær med tre avlinger per år krever satsning på biologisk plantevern fordi få kjemiske midler er tillatt, og fordi blomster og/eller kart alltid er til stede. Et vellykket biologisk plantevern krever nøye overvåking og tidlig oppdagelse av potensielle skadedyr. Vi oppsummerer her erfaringene med nyttedyr mot spinnmidd, jordbærmidd, trips, hærmygg, bladlus og jordbærmellus i prosjektet
Sammendrag
Artikkelen gir et kort sammendrag av resultater fra forsøk med bruk av undervarme og nyttesopp som tiltak mot råtesopper i jordbær. Råtesoppene trenger fuktighet for infeksjon og sjukdomsutvikling. Varmerør under plantene har redusert luftfuktigheten og med det betydelig redusert faren for angrep av råtesopper. Ved å bruke nyttesoppen Trichoderma harzianum mot gråskimmelsoppen (Botrytis cinerea), er antallet råtne bær blitt ytterligere redusert
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over høstearealer og gjennomsnittsfrøavlinger i norsk frøavl i 1999 og 2000. Årsaker til avlingsvariasjonen blir diskutert. Artikkelen gir også en oversikt over forsøksvirksomheten innafor frøavlen i 2000.