Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Anne Kari Bergjord Siri Abrahamsen Lasse WeisethSammendrag
I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk med bygg sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling. Delgjødsling er også prøvd i noen feltforsøk med havre for å undersøke om det kunne redusere legda og dermed også behovet for stråforkortingsmidler. Ulike nitrogenmengder gitt som tidlig delgjødsling ved stråstrekking og/eller sein delgjødsling ved skyting er sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling. Foreløpige resultat viser at sein delgjødsling gir mindre legde, men også lavere avling enn tradisjonell vårgjødsling med samme nitrogenmengde. Grunngjødsling gitt om våren må ikke være for svak for å unngå avlingstap. Som i bygg har delt gjødsling hatt en positiv effekt på proteininnholdet i kornet. Det er liten forskjell i proteinavling per dekar mellom tidlig og sein delgjødsling når delgjødslinga ikke utgjør for stor del av total nitrogenmengde.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
For å undersøke nærmere hvordan intensiv fôrutnyttelse om høsten i frøeng av "Grindstad" timotei påvirker neste års frøavling ble det i perioden 1995-98 utført forsøk i Østfold (2 felt) og Aust Agder (4 felt) hvor det ble gjødslet med 5 kg N/daa like etter frøhøsting i kombinasjon med slått 15. september og 15. oktober. Nitrogengjødslingen like etter frøhøsting ble i alle felta utført i perioden 8-22. august. Stubbehøyden etter tresking varierte fra 5-15 cm. De største tørrstoffavlingene ble i middel av alle felt oppnådd ved sein slått i oktober (190 kg/daa). Kvaliteten på fôret, både protein- (g PBV pr FEm) og energiinnholdet (FEm pr kg TS), ble imidlertid redusert ved utsatt slåttetid. Dårligst fôrkvalitet ble oppnådd på felt hvor stubbehøyden etter tresking var høy. For å oppnå best mulig fôrkvalitet er det derfor viktig å stubbe lavt ved tresking (evt. pusse stubben etter tresking) for å unngå innblanding av stubb i fôret, i tillegg til at fôrslåtten ikke bør utsettes for lenge om høsten (bør ikke ta slåtten senere enn midten/slutten av september). Resultatene fra forsøksserien viser at en slik intensiv fôrutnyttelse om høsten ikke virker negativt inn på frøavlingen året etter sammenlignet med andre høstbehandlingsmetoder. Når gjenveksten ble utnyttet var 5 kg N/daa like etter frøhøsting tilstrekkelig til å dekke plantenes behov, slik at overgjødsling etter fôrslått ikke var nødvendig.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av reosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2002. I alle de fire årene registreringene på Øksna har pågått har det vært tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom store deler av vekstsesongen. Det har ikke vært forsommertørke i noen av årene, mens det har vært perioder med lite nedbør på ettersommeren. I løpet av prosjektperioden har avlingene på reparerte områder gjennomgående vært mindre enn på lite skadde områder. Forskjellene mellom reparasjonstiltak har imidlertid vært stor. Tilførsel av et kalkrikt og langtidslagret slam har gitt god virkning, mens bruk av en annen slamtype har ikke gitt påvisbar positiv effekt. Innblanding av torv i ploglaget har vært negativt, medført stor kalkingsbehov og gitt liten avling. Det har vært en klar tendens til at havreavlingene har vært større enn byggavlingene. Avlingene av mandelpotet var store i 2002 og kvaliteten var god. Både i korn og potet er det gjort observasjoner av symptomer på mangel av flere næringsstoffer. Mangel av fosfor og magnesium har vært observert på større områder, mens indikasjoner på mangel av kalium, kalsium, mangan, bor og sink også har vært funnet. I løpet av prosjektperioden ble det dessuten funnet områder med generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Dette er i stor grad rettet opp ved kalking. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene. Imidlertid har rotutviklingen under ploglaget vært vesentlig dårligere på reparerte areal enn på områder med jord som bare var erodert i ploglaget eller var omtrent uskadd. Røttene under ploglaget gikk i stor grad i meitemarkganger, mens meitemark i liten grad hadde etablert seg på reparerte områder ennå. Våre funn tyder imidlertid på at mangler på ett eller flere næringsstoffer er hovedforklaringen på avlingsforskjellene som er registrert på Øksna.
Sammendrag
Economical and ecological criteria for optimal N fertilization are inherently in conflict, largely due to lack of precise predictions of nitrogen availability as a function of agronomic practice and weather conditions. This problem is particularly pronounced in organic farming, where plant N supply depends on microbial mineralization of organic N such as `green manure". In the present paper, N dynamics after incorporation of a mixture of a green manure material (undersown white clover) and barley straw was investigated in laboratory and field experiments. Nitrogen flows in the soil-plant system were further analyzed with simulation models (COUP: heat- and water transport model, SOILN_NO: soil nitrogen model). Our laboratory experiments showed that the incorporation of a mixture of N-rich white clover material and N-poor barley straw created a transient accumulation of clover derived inorganic N during the first period. Thereafter, microbial N demand during straw C utilization resulted in net immobilization of most of the clover derived inorganic N. As a consequence, the synchronization between net N mineralization and plant N uptake would be better by spring- than autumn incorporation. This was largely confirmed both by measurements and simulations. However, the expected benefit of spring incorporation (ploughing) was counteracted by a large loss (36%) of clover material due to freeze/thaw damage and subsequent surface runoff during the winter. Such winter loss is likely to be a rare phenomenon, however. The results supported our hypothesis that net inorganic N accumulation due to degradation of a clover-straw mixture is transient and that spring incorporation of undersown clover gives a better coincidence of N availability and N uptake by a subsequent crop than does autumn incorporation. Model scenarios showed that ploughing as late as possible in autumn appears to be a good alternative to spring ploughing with regard to N leaching, but early autumn ploughing should be avoided. The study shows that the timing of agronomic operations are important, not only for determining the fraction of inorganic N lost by leaching, but also for the fraction assimilated by microorganisms. In effect, the plants and the microorganisms compete for the same nitrogen, and the success of the plants depend on a proper synchronization.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
A Norwegian project was started in order to investigate the possibilities for controlling seed borne diseases in organic cereal seed production. A main part of the project has been to test alternatives to chemical seed treatments against barley leaf stripe (Drechslera graminea), and loose smut in barley and oats (Ustilago nuda f. sp. hordei, Ustilago avenae). The effect of different formulations of fermented milk products, horse-radish, hot steam treatment and different concentrations of acetic acid were investigated in field trials during 2001 and 2002. Only naturally infected seeds were used in the investigation. The treatment dosage used was 20 ml per kg seed except for horse radish that was used at dosages of 40 and 60 ml per kg (20% suspension). Hot steam treatment was performed at 100% RH , 55° and 60°C (30, 60 and 90 min) in a steam chamber developed for steaming plants and equipment used in greenhouses. In 2001 acetic acid was tested at concentrations of 20% and 35%, while in 2002, 25% and 30% were tested as well. Within two weeks after treatment the seeds were counted and planted in rows of 100 seeds with 10 replicates. Fields were sited in three different regions of Norway. Emerged seedlings were counted after three weeks and infected plants were registered after heading. In 2001 number of plants with symptoms of barley leaf stripe and loose smut of oats were significantly lower after acetic acid treatment than after no treatment. Both concentrations (20% and 35%) had effect on the two diseases. Effect of acetic acid was found in all the three fields. In laboratory tests, 35% acetic acid reduced germination slightly, while 20% did not have any negative effect on germination. Horse-radish had little effect towards these diseases. When mixed (50/50) with acetic acid (35%), horse-radish had the same effect as 20% acetic acid alone. Only one of the fermented milk products reduced the number of diseased plants (significantly in one field). Hot steam treatment had negligible or small effect at the lowest temperatures. After treatment in 60°C for 60 and 90 min., effect on the diseases increased, but negative effects on germination increased as well. In 2002, the development of barley leaf stripe symptoms and loose smut in oats was poor. In the fields with loose smut of barley however, the development of smutted heads were significant. Reduction in number of smutted heads was detected in the field after acetic acid treatment compared to no treatment. Thus the effect of 20 ml acetic acid per kg seed, used in 20, 25 or 30% concentration, so far appears promising towards the diseases tested.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til fire nye foredlingslinjer av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble i perioden 1997-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de veletablerte norske sortene `Salten" og `Fure" og den nye norske sorten `Norild" (godkjent i 2000). Til sammen ti årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o21"N) og Apelsvoll (60o42"N). I seks av årsfelta var også den nederlandske sorten `Stella" med som målestokksort. Alle engsvingelsortene/ foredlingslinjene ble etablert med hvete eller bygg som dekkvekst og sådd ut med en såmengde på 0.5 kg/daa. Like etter frøhøsting (i begynnelsen av august) i første og andre engår ble alle sortene/foredlingslinjene gjødslet med enten 3 eller 6 kg N/daa. På rutene med sterkest gjødsling (6 kg N/daa) ble gjenveksten avpusset 10. september (intensiv fôrutnytting), mens svaktgjødsla ruter (3 kg N/daa) ikke ble avpusset om høsten. Den nye norske sorten `Norild" var avlingsmessig på høyde med den beste målestokksorten `Fure", og produserte klart høyere frøavlinger enn `Salten" og `Stella". Av de fire foredlingslinjene var det ingen som oppnådde høyere frøavling enn `Fure" og `Norild". Den beste foredlingslinja, "KvEs 922" ("Munin"), kunne imidlertid ikke signifikant skilles fra `Fure" verken med hensyn til frøavling, antall frøstengler, vekt per frøtopp eller tidlighet. I tillegg til "KvEs 922", hadde "KvEs 921" (Hugin), og, under tvil, "HoEs 1012" tilstrekkelig frøavling til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.52), vekt per utreska frøtopp (r=0.14) og tusenfrøvekt (r=0.09). Til sammen forklarte disse karakterene 31% av variasjonen i frøavling. På den sørlige kystlokaliteten Landvik, som har ustabilt snødekke om vinteren, førte avpussing av det isolerende laget av gjenvekst om høsten (10. september) til reduksjon i frøavlingen året etter i alle sorter. Avlingsreduksjonen var større i "KvEs 922", "KvEs 922" og "Fure" enn i de mer herdige nordnorske sortene/foredlingslinjene "Norild" og "HoEs 1012". På innlandslokaliteten Apelsvoll, som har mer stabilt snødekke om vinteren, hadde avpussing om høsten ingen negativ innvirkning på frøavlingen året etter. Både på Landvik og Apelsvoll ble de høyeste tørrstoffavlingene ved slått 10. september oppnådd i den nye sorten `Norild".
Forfattere
Brit Salbu Marit N. Pettersen Gunnhild Riise Tore Krogstad Ole Martin Eklo Olav LodeSammendrag
Information on the mobility of pesticides in soil-water systems is essential for assessing the environmental impact for receiving waters such as surface runoff and transport to rivers and lakes or infiltration to ground water supplies. The present work demonstrates that the herbicide Bentazon, being a weak acid, was water soluble and mobile in soil-organic material systems. The sorption was relatively high at low pH and decreased for pH higher than 4. The sorption was influenced by the addition of organic material, especially composts having high TOC (compost from domestic animal). Low Kd/TOC and low Kd/CEC ratios for soil-compost mixtures indicated that TOC and the cation exchange capacities of the organic material were important for retention of Bentazon in organic soils. Sequential extractions demonstrated also that all Bentazon could be reversibly extracted with electrolytes having sufficient ionic strength. Thus, the mobile fraction of Bentazon depends on the ionic strength in the soil solution, reflecting that ion exchange mechanisms are of major importance. The sorption of the non-polar insecticide Alpha-cypermethrin was high to all soil-compost systems investigated. The distribution coefficient Kd and the low Kd/TOC and Kd/CEC ratios demonstrated that organic material being rich in TOC and to a certain extent in CEC played an important role for sorption of Alpha-cypermethrin. Thus, the retention of "-Cypermethrin in soils could be attributed to association to TOC in soils, depending on the nature and concentration of the organic material. As the fraction of Alpha-cypermethrin extracted by rainwater was surprisingly high (40-60 %), the mobility was attributed to the association of low molecular mass organic material or organic colloids from the composts present in the soil solutions. The present work demonstrates that Bentazon should be mobile, while Alpha-cypermethrin should be retained in soil-organic material systems under soil solution pH conditions. Following heavy rain, Bentazon should follow the water transport, as runoff or ground infiltration and the mobile fraction should increase with increasing ionic strength of the soil solutions. The mobility of Alpha-cypermethrin should be low, but could increase significantly if associated to mobile low molecular mass organic compounds present in soil solutions.
Sammendrag
Avlingsutslag for ulik jordarbeiding på felt i Midt-Norge viser at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen. Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet. Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Rapporten er en del av et "områdetiltaksprosjekt" og skal synliggjøre kulturlandskapsverdier i seterlandskapet på Innfjordsfjellet, Rauma kommune, og motivere til en bruk som bygger på og ivaretar disse verdiene. Området omfatter tre stølslag, Berildstølen, Bøstølen og Svartrøsta, med aktiv seterdrift med melkekyr på et bruk på Berildstølen og tre bruk på Bøstølen i 2001. Arkeologiske funn fra jernalderen i seterområdene i Vermadalen og en skriftlig kilde om setrer i Valldalen fra 1000-tallet viser at menneskets aktivitet i fjellområdene i regionen går langt tilbake i tiden. Seterbruk er driftsformen som optimaliserer bruken av fjellbeitene. Dette skjer ved at en flytter beitedyrene i samsvar med beiteutviklingen stegvis oppover på fjellet. Driftsformen er basert på kunnskap om beitedyrene og et nært samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Fjell- og utmarksbeitene har på Vestlandet en sentral rolle som produksjonsgrunnlag for det tradisjonelle jordbruket. Kunnskaper om utnyttelsen av disse lokale ressursene er viktige å bevare ved aktiv jordbruksdrift. I Innfjorden har det blitt utviklet et omfattende setersystem med spesielle tradisjoner for å utnytte fjellbeitene. Dette tradisjonelle driftssystemet har skapt ulike verdier i seterlandskapet og er i dag synlig i form av: · fleire seterområder (fleirseterbruk) til bruk i ulike perioder under beitesesongen · funksjonelt tilpassete og gamle bygningsstrukturer (beskrevet i Gulatingsloven) · ulike kulturmarkstyper med stort biologisk mangfold og sjeldne arter (fjellmarinøkkel og fiolett greinkøllesopp) som viser lang driftskontinuitet · rike setertradisjoner Seterhistorien har mange elementer både fra et fullseterbruk, melkeseterbruk og slåtteseterbruk, og forteller om flytting av bygninger og setrer, et setermeieri og en innviklet slåtteteigblanding. Setertradisjonene er mangfoldige og omfatter bl.a. mange historiske ferdselsveier, kulokking, buføring (seterferd) og laging av "kjysillostar" som kjærlighetsgave. Området er interessant for arkeologiske, kulturhistoriske og vegetasjonsøkologiske studier. Bruken av området til jordbruksformål har minket og endret seg sterkt i etterkrigstiden. Endringer i seterdrift og endret beitemønster grunnet nedlegging av setrer har ført til gjengroing av seterlandskapet. Interessen for bruken av området til fritidsformål og reiseliv er økende og har ført til at særlig bygningsmiljøet er godt bevart. Bevaring av kulturlandskapsverdier i seterlandskapet og knyttet til den tradisjonelle bruken på Innfjordsfjellet krever aktiv setring og beitebruk av området samt restaureringstiltak. I rapporten omtales muligheter for forbedring av seterdriftens lønnsomhet og sterkere kombinasjon av gardsdrift med grønn omsorg, foredling og reiseliv, inklusive en sterkere utnytting av jakt- og fiskemulighetene. For å vekke forståelse for jordbruket generelt og forebygge konflikter i området foreslåes informasjonstiltak.