Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Authors
T.J. AandahlAbstract
Sammendrag: I denne rapporten er det gitt en beskrivelse av de viktigste erfaringene fra Orio-prosjektet Kompostering i Storranker. Prosjektet startet i mai 2001 og ble avsluttet i desember 2002. Hensikten med prosjektet var å forbedre og sikre driften av og dokumentasjonen rundt komposteringsanlegg som benytter storrankekompostering. Viktige temaer var å dokumentere komposteringsprosessen og utarbeide system for kvalitetssikring av storrankekompostering. 6 storranke komposteringsanlegg har vært med. Ingen av anleggene var i utgangspunktet bygget for det driftsopplegget de i dag har, og har før de startet med storrankekompostering vært innom andre komposteringsløsninger. Gjennom prosjektet har de fleste av anleggene gjennomført endringer i driftsopplegget som har forbedret driften. Myndighetenes krav til internkontroll fastslår bedriftens eget ansvar for kvalitet på egne produkter. For komposteringsanlegg betyr dette at de må kunne dokumentere at det er etablert rutiner og tiltak som gir tilstrekkelig sikkerhet for at gjødselvareforskriften etterleves. Gjennom prosjektet er det synliggjort for anleggene at arbeidet med driftsinstruks og kvalitetssikring er en kontinuerlig prosess som krever oppfølging. Det er samlet inn driftsdata og gjennomført kjemiske og mikrobiologiske analyser som viser at kompostering i storranker gir et sluttprodukt av tilfredsstillende kjemisk og hygienisk kvalitet. Kunnskap, erfaringsdata og registreringer som har framkommet i prosjektet, viser at det er mulig å tilfredsstille dagens regelverk m.h.p. dokumentasjon i gjødselvareforskriften og de krav som stilles til internkontroll og kvalitetssikring.
Abstract
I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling.
Authors
B.C Braskerud Ø. LøvstadAbstract
Kort sammendrag: Fangdammer (konstruerte våtmarker) har vanligvis stor tilbakeholding av partikler og partikkelbundne næringsstoffer. Tilbakeholdingen av løste næringstoffer har vært dårligere. Denne rapporten diskuterer virkningsmekanismene og viser hvordan algetilgjengelig fosfor holdes tilbake i fire fangdammer som mottar avrenning fra dyrka mark. Prøvetakingen foregikk over 2-4 år i de enkelte anleggene. Tilbakeholdingen av fosfor varierte fra 23 % i fangdammen med lavest virkning til 48 % i anlegget med best virkning. For potensielt algetilgjengelig fosfor varierte rensegraden fra 14-43 %. Tilbakeholdingen av algetilgjengelig fosfor var vanligvis størst om sommeren. Vanligvis økte renseevnen med fangdammens størrelse i forhold til nedbørfeltet. Formen fosforet ankom fangdammene var imidlertid viktigere. Fangdammene evnet å redusere den algetilgjengelige delen av fosforet, men betydningen av virkningsmekanismene er ikke fullt ut forstått. Viktige faktorer var sedimentasjon av jordpartikler og organiske partikler i form av aggregater. Til en viss grad påvirket sedimentet i våtmarkene det algetilgjengelige fosforet. Vanngjennomstrømningen i fangdammene var stor. Den midlere hydrauliske belastningen varierte fra 0,7-2,5 m/døgn fra det relativt sett største anlegget til det minste. Kort oppholdstid gav vanligvis vannet redoks-potensiale på over 300 mV, dvs. vannet var oksygenrikt. Fosfor frigjort fra oksygenfattige områder i sedimentet, vil under gitte betingelser kunne bindes igjen.
Abstract
16 vokterhunder tilhørende 13 eiere deltok i den andre sesongen av dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002). Målet er å undersøke effekten av et tilpasset vokterhundbruk til ulike driftsformer i saueholdet, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Spørreskjemaer til vokterhundeiere i 2001 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene og tid og kostnader benyttet til vokterhundarbeid. To av hundene er avlivet siden i fjor grunnet angrep på sau, tre har vist uønsket aggressivitet overfor gjeterhunder og tre har opptrådt aggressivt overfor mennesker. Disse atferdsproblemene må tas seriøst og vurderes i forhold til avl og sosialisering. Fire ulike bruksmåter for vokterhunder er beskrevet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting, 2) vokterhunder på inngjerdet beite, 3) vokterhunder alene med sau i utmark og 4) vokterhunder på patrulje. Dersom man kun ser på arbeidsinnsatsen som kreves er metode 2 den klart rimeligste, deretter følger metode 3, 4 og 1. Kostnadene må imidlertid ses i lys av tiltakets tapsreduserende effekt, de ulike driftstilpasningers påvirkning på lammevektene, kostnader ved gjerding med mer. En sammenlikning av kostnadseffektiviteten til de ulike bruksmåter vil bli konkretisert i sluttrapporten etter beitesesongen 2002. Prosjektet har initiert organisering av vokterhundeierne i Norsk Vokterhund Forbund.
Authors
Helge Bonesmo G. BélangerAbstract
Mechanistic simulation models can assist in developing recommendations to optimize yield and nutritive value and in understanding the complex interaction among plant growth, nutritive value, and environmental conditions. In this paper, we present the growth and N concentration modules of an integrated model [CATIMO (Canadian Timothy Model)] of timothy (Phleum pratense L.) primary growth and nutritive value. This growth model features radiation interception and use efficiency, leaf and stem growth, leaf senescence, and a N function based on the critical N concentration of whole plants. Model parameters were calibrated to key model attributes: leaf area index (LAI); forage N concentration; and leaf, stem, and forage dry matter (DM) yields. Calibration measurements were taken weekly on timothy primary growth in four different years at one location (Fredericton, NB, Canada). Overall, the model satisfactorily fitted the measured values with root mean square errors of 32.8, 42.0, and 65.9 g m-2 leaf, stem, and forage DM yield, respectively. The model tended to underestimate stem DM yield at the end of the primary growth cycle, overestimate forage N concentration under nonlimiting N conditions, and underestimate N concentration under limiting N conditions. The model satisfactorily fitted LAI in 3 of 4 yr. Summary statistics of the calibration indicate a successful description of growth and development of the essential plant components required for modeling digestibility.
Authors
Olav Lode Jan NetlandAbstract
Dei siste 2 åra har vist sikker nedgang i justert funnfrekvens, klar men ikkje statistsk sikker nedgang i konsentrasjoner og usikker reduksjon i Miljørisikoindeks (MFI). Ei årsak til ei viss positiv utvikling er restriksjonar i bruken. MCPA, bentazon og diklorprop har gått ut i korn. Linuron og metribuzin har vi fått sterkt reduserte dosar . Det same gjeld metamitron som også har gått ut i bete. Endra praksis for handtering åkersprøyta, påfylling og reinhald og sprøyterest og generell auka oppmerksemd har i positiv retning for redusert funn. Også endra bekjempingsstrategiar med delte og reduserte dosar i gulrot, potet, bete (linuron, metribuzin, metamitron) og mekanisk ugrasbekjemping slår positivt ut. Naturleg Varierande behov for soppbekjemping kan vera ein årsak. Restriksjonar er mest effektivt for å hindra rester i miljøet, men det er vanskeleg når alternativ manglar. Det er mye å vinna på tilpassing av bruken etter behov og unngå bruk av risikomiddel på kritiske areal. Her er det mye arbeid på gang
Authors
Inger HansenAbstract
To vokterhunder på hhv 1 ½ år og 6 mnd ble beitesesongen 2001 satt inn i sauebesetningen til Bakken i Trysil som supplerende tiltak mot rovviltskade. Besetningen på 62 søyer og 81 lam gikk på inngjerdet beite i nærhet av gården. Til tross for dette, lå totaltapet i 2000 på 12,8%, hovedsakelig grunnet bjørn og gaupe. Atferdsstudier av vokterhundene ble utført vår og høst. Videre ble taps- og tilveksttall på beite, samt kostnadstall for tiltaket innhentet. Hendelser av betydning for utprøvingen ble dokumentert i egen loggbok. Totalt tap av sau og lam på beite ble 9,8% med vokterhunder til stede, en reduksjon på 3,1% fra året før. Prosentandelen lam erstattet som rovviltdrept ble redusert fra 10,7 % i 2000 til 2,5% i 2001, mens andelen rovviltdrepte søyer økte fra 8,3% til 12,9%. Resultatene tyder på at de unge hundene klarte å holde mindre rovvilt unna, men bjørnen ble for vanskelig. Hundene viste imidlertid gode vokteregenskaper, og en kan ikke forvente større tapsreduserende effekt av så unge og uerfarne hunder. Hundene fungerer i dag som gårdsvoktere, da de begge er sterkere sosialisert på mennesker enn sau. De oppholder seg ofte utenfor området der sauene befinner seg og patruljerer yttergrensene til sitt eget territorium. Prosjektledelsen er av den oppfatning at tiltaket ville ha hatt større tapsreduserende potensial dersom hundene var sterkere sosialisert på sau og således oppholdt seg blant sauene 24 timer i døgnet. Territoriet hundene voktet ble nå for stort, og hundene var ikke alltid på rett sted til rett tid.
Authors
Helge Bonesmo G. BélangerAbstract
Growth and nutritive value of forage crops have rarely been integrated into one mechanistic computer simulation model. In a companion paper, we described the growth and N concentration modules of an integrated model of timothy (Phleum pratense L.) primary growth and nutritive value, known as CATIMO (Canadian Timothy Model). In this paper, we describe the digestibility module, which features the cell wall (CW) digestibility and CW concentration for each of the plant morphological components derived from the growth module of the model. The model parameters were calibrated to key model attributes: concentration and digestibility of CW in leaves, stems, and forage and dry matter (DM) digestibility of leaves, stems, and forage. Calibration measurements were taken weekly on timothy primary growth in four different years at one location (Fredericton, NB, Canada). The model satisfactorily fitted the measured values with root mean square errors of estimation (RMSE) of 0.051 g g-1 DM for forage CW concentration, 0.026 g g-1 CW for forage CW digestibility, and 0.018 g g-1 DM for forage DM digestibility. The leaf and stem CW concentration (RMSE 0.044 g g-1 DM), CW digestibility (RMSE 0.019 g g-1 CW), and DM digestibility (RMSE 0.018 g g-1 DM) were also calculated satisfactorily by the model. The CATIMO model is a promising tool because of its mechanistic and flexible approach and the good agreement between measured and simulated values
Authors
Tor Gunnar Vågen E. Yazew N. Haregeweyn F. Kebede S. Haptu K. Gebrekristos R. Pandey V. BallabhAbstract
This report presents a synthesis of the findings under the Water Harvesting Study (WHS), as part of the Triangular Cooperation Project between Ethiopia, India and Norway. It is the final report as part of phase I of the project. The WHS was first initiated in late 1998 when the first of the field studies was undertaken in Sadguru Water and Development Foundation (SWDF) project areas in Gujarat, India. The findings of this and the other field studies in the villages of Mahudi, Kotda Khurd and Dhabudi (Gujarat), and Adiha and Dibdibo (Tigray) are summarised. The focus of the study has been on water harvesting and integrated watershed management. The field studies have covered various small scale water harvesting systems, including check-dams, river diversion schemes, micro-dams, and a wide range of soil and water conservation measures. The impacts of water harvesting and irrigation systems on soil quality, water quality, yields and the general livelihood of farmers have also been studied. The climatic and hydrological characteristics of the two study regions are presented and the water harvesting approaches of SWDF and REST are outlined. Then the findings of the field studies are presented and discussed for each of the study villages. The depth of the analysis and thus the discussion naturally varies somewhat since this depends on the amount and quality of available data, which varied greatly for the two study regions. Lack of existing data of appropriate quality has been a major challenge throughout the project. Field data collection has been particularly intensive for Tigray since very limited existing data were available for the two villages studied. The implementation of check-dams based on the SWDF design criteria was found to be highly relevant to Tigray. However, these systems need to be adapted to local conditions in Tigray, and more research is needed, particularly related to climate and hydrology, for such a transfer of technology to be successful.
Abstract
Uptake in grass crops of ammonium acetate lactate extractable K (KAL) and reserve K (interlayer K + structural K) in soil was studied in 16 field experiments at different locations on a range of mineral soil types in Norway. The K uptake from soil, both from KAL and reserve K, was considerable, often even at the highest level of K fertiliser. During three years, only on the sandy soils with a low level of acid soluble K (KHNO3 minus KAL) was there a yield response to K fertilisation. The KAL values declined rapidly and flattened off at a "minimum level" which differed with soil type. This minimum level for KAL is a useful parameter in fertiliser planning, because the grass usually took up the K in excess of the minimum level over two years. The minimum value of KAL was significantly correlated with the content of clay + silt in soil. The decrease in KAL during the growing season was closely correlated to the KAL value in spring minus the minimum value and, therefore, the amount of K supplied to the grass from the KAL fraction can be calculated. Furthermore, the KAL value for the following spring may be estimated. The release from reserve K was partially related to acid soluble K.