Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Christian Uhlig G. Wriedt T. Baugmartl R. HornSammendrag
Ceramic suction probes were combined with internal redox electrodes in order to reduce deviation between site parallels, and to relate redox potential measurements directly to the solution analyzed chemically. In a laboratory experiment soil material was water-saturated for 49 days and temporal changes of redox potential pH outside and inside the ceramic suction probes were recorded. Furthermore, iron concentrations inside the ceramic cups were detected. Results indicate that a device combining ceramic suction probes and redox electrodes is in principal possible. However, the device used here could not reduce the deviation between site replications compared to free installed redox electrodes. Increasing iron concentrations due to decreasing redox potentials outside and inside the ceramic suction probes indicate that the soil water iron dynamic is at least partly measurable using this device.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Studies on beneficial fungi for the control of agricultural pests in Norway began in the early 1990s. The first studies were in connection with a Masters thesis. Development of this area of research was enhanced by a research fellowship to the USA and through Ph.D. studies. The establishment of a laboratory for insect pathology and much of the work done in Norway has been greatly aided by international cooperation.
Forfattere
Mats Høglind Helge BonesmoSammendrag
The nutritive value of timothy, the most widely grown sown grass species for silage and hay production in Scandinavia, varies considerably among years due to varying environmental conditions. This makes it difficult to predict the economically optimum harvest time, which represents a compromise between herbage quantity and quality: the DM yield increases with advanced stage of sward development whereas the nutritive value decreases. The aim of this work was to investigate the possibilities to develop a mechanistic model to predict rates of change in digestibility and fibre content in Norwegian timothy. Here, we present the basic features of the model and make a first evaluation against field data.
Sammendrag
Modellutprøving ble foretatt på grunnlag av data fra 10 norske gjødslingsfeltforsøk med sommerkål, vinterkål og kepaløk dyrket på ulike jordarter i distrikt med ulik nedbør. Tilvekstkurver og N-opptaksmønsteret gjennom sesongen ble bestemt i alle forsøkene. På dette grunnlaget ble modellens funksjoner for vekst og N-gjenvinning forbedret.
Sammendrag
I 1998 ble angrep av soppsjukdommen greindød (Godronia cassandrae f. sp. vaccinii) vurdert i 51 felt med hageblåbær (Vaccinium corymbosum) i Sør-Norge. Soppen angriper og dreper hovedsakelig unge, uforvedete skudd, og infeksjonen skjer oftest ved basis av skuddene. Det utvikles rødbrune, avlange flekker hvor det etter hvert dannes svarte sporehus i konsentriske ringer. Til sammen 31 sorter var med i undersøkelsen. Det var store forskjeller i mottakelighet hos de ulike sortene. "Bluetta", "Goldtraube", "Hardyblue" og "Patriot" var de mest motstandsdyktige sortene, mens "Blueray", "Jersey" og "Earliblue" var de svakeste sortene.
Forfattere
Tore Sveistrup K. FlateboSammendrag
Registreringer av tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble gjennomført på 30 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 2000-2001. Det ble registrert lite vinterskader i det meste av landsdelen, men i de midtre og indre strøk av Nordland sør for Saltfjellet, ble det registrert så betydelige is- og vannskader at ompløying av enga var nødvendig. I Nordland og Troms ble det på noen gårdsbruk registrert frostskader i ny eng der snøen var blåst bort. Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia vinter og vår 2001 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.
Forfattere
Tor Lunnan Gustav FystroSammendrag
Nitrogenopptak på ugjødsla ruter i eng var avhengig av innhaldet av mineralsk N i jorda om våren, men ikkje av glødetapet. I middel auka opptaket av N i avling med 0,4-0,5 kg pr. kg auke i mineralsk N i jorda. Korreksjon av tilrådd gjødslilng i gjødslingsplanar (utarbeidd av forsøksringar) ved bruk av N-opptak på ugjødsla ruter gav ingen effektar på avling og kvalitet, men ein sparte i middel 0,6-0,8 kg N/daa ved to haustingar. Flat avlingskurve gav få sikre avlingsutslag i enkeltforsøk i eit vidt område rundt normale nivå. Miljøeffekten av redusert gjødsling blir stor når tilført N-mengd er mykje større enn bortføring av N i avlinga. Ei god vurdering av avlingsnivået i eng er derfor viktig for å få ei betre tilpassa gjødsling.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Nitrogen (N) er det kvantitativt viktigste næringsstoffet for plantevekst, men det er også et forurensende stoff. Nitrogen som vaskes ut fra jordbruksjord bidrar til økt N-innhold i vassdrag og fjorder. Dette kan igjen føre til endret biologi, slik som f.eks. algeoppblomstringa i Oslofjorden er et eksempel på. Et jordbrukssystem bør drives slik at plantenes N-behov blir dekket og at N-tapene holdes på et minimum. Omfattende kunnskap om N-kretsløpet er en forutsetning for slik drift. I denne artikkelen drøftes noen nøkkelfaktorer for utvasking, basert på flere forsøk med ulik varighet og geografisk plassering. Hovedkonklusjonene er: Økende overskudd (tilført minus fjernet) av N i et system øker N-utvaskinga. Vårpløying eller sein høstpløying reduserer risikoen for N-utvasking. Tidlig høstpløying må unngås. Bruk av husdyrgjødsel innbærer større risiko for N-utvasking enn bruk av mineralgjødsel. Mye nedbør gir mye N-utvasking. Lang sesong for N-opptak i planter kan redusere N-utvaskinga betydelig.
Sammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Av de undersøkte artene har lodnevikke og legesteinkløver utmerket seg som de mest lovende. For lodnevikke bør man bruke sorten "Hungvillosa" hvis man har tilgang til denne. Best såtid er fra ettersommer og frem mot begynnelsen av september. Lodnevikka bør få stå urørt utover vår og tidligsommer for å utnytte den kraftige veksten denne arten har på denne tiden. Ut fra erfaringer så langt, bør lodnevikkebestandet ikke bare kappes ned, men også freses inn i jorda og dermed brukes som grønngjødsling. Legesteinkløver er et ganske nytt bekjentskap for jordbruket i Norge, men denne arten har flere egenskaper som kan gjøre den interessant: Svært god overvintringsevne, stor biomasseproduksjon og gunstig virkning på jordstrukturen kan nevnes. Spesielt for legesteinkløver gjenstår en undersøkelser før vi kan fortelle hvordan denne veksten på best mulig måte kan integreres inn i omløpet.
Forfattere
Marit JørgensenSammendrag
To nye sorter, Norstar og Snowy, har blitt utviklet ved Planteforsk Holt i Tromsø. Disse nye sortene kan erstatte den danske sorten Milkanova slik at det blir økonomisk forsvarlig å dyrke kvitkløver også i nord. Norstar har gode overvintringsegenskaper og er en sort som er utviklet for fjellbygder og nordlige strøk. Snowy har større avlingspotensial og er utviklet for lavereliggende strøk av Østlandet, Vestlandet og Trøndelag. I forsøk ved Planteforsk Holt var det ingen forskjell mellom de to sortene i avling i snitt for fire engår. I år med vanskelige overvintringsforhold vil Norstar være mest avlingssikker i Troms. Snowy har relativt dårlig overvintringsevne i forhold til Norstar. I utsatte vintrer vil den derfor kunne overvintre dårlig og gi dårligere resultat enn Norstar.