Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Haldor Fykse H. Lundekvam E. RomstadSammendrag
A newly developed weed control model that is integrated with erosion models and an economic decision making module is used to analyse the trade-offs between reduced tillage and herbicide use. Our models suggest reduced tillage or direct seeding to reduce soil erosion on soils where erosion risks are high. The weed control model indicates a substantial increase in the number of weed control treatments for reduced tillage and direct seeding. Lowering the number of herbicide applications under reduced or no till lead to increased weed problems over time. It is therefore not recommendable to reduce the number of herbicide applications in cereal production at the same time as one mandates universal reduced tillage or direct seeding. Spring ploughing seems to combine tolerable soil losses with moderate use of herbicides, and may therefore be recommended on soil types suitable for this tillage system.
Sammendrag
Det er stort behov for utvikling av gode grøntarealer til lek, trim og rekreasjon der folk bor. Imidlertid blir det satset alt for lite på en nyutvikling på dette området. Det er behov for forskning og utvikling innenfor plan-legging, plantevalg, etablering og skjøtsel. Resultatene vil kunne bidra til høyere kvalitet og at vi får mer igjen for kronene som investeres. Et europeisk samarbeid (Urban foreste and trees) har ført til at vi har fått tilgang til viktig kunnskap på området. Det er nå nødvendig å sørge for at de rette utviklingsprosjektene for bedre grøntanlegg blir startet i Norge. Videre må det etableres en effektiv formidling av kunnskapene fra forskning og utvikling til yrkesgrupper som driver plan-legging, etablering og forvaltning av grønnstrukturen og grøntanlegg.
Forfattere
Nina Heiberg Roald Lunde Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Artikkelen gir resultater fra et forsøk med bringebærsortene Tulameen og Tambar dyrket i plasthus, under plasttak og på friland på to ulike steder. Resultatene viser at Tulameen er en lovende sort for pottedyrking, med store bær av god kvalitet og brukbar avling, mens Tambar hadde små bær, dårligere bærkvalitet og liten avling. Dyrking i plasthus gir lenger høsteperiode og større avling enn under plasttak og på friland. Dyrking under plasttak og i plasthus reduserer råte i bringebær sammenlignet med friland. For å få godt utviklete langskudd på ett år, må man begynne å drive rotmassen allerede i februar.
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Asbjørn Olsmo Anne-Marte Tronsmo Haldor FykseSammendrag
Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Artikkelen innbefatter klimakammerforsøk hvor samspillet mellom belgvekstart og utviklingstrinn har blitt undersøkt mht frostresistens. Undersøkelsen innbefatter artene lodnevikke (Vicia villosa), jordkløver (Trifolium subterraneum), blodkløver (T.incarnatum), legesteinkløver (Melilotus officinalis), hvitkløver (T. repens), sneglebelg (Medicago lupulina) og to andre ettårige lusernearter (Medicago trunculata og M. scuttelata). Generelt hadde lodnevikke, legesteinkløver, blodkløver og hvitkløver best frostresistens. De fleste av de testede artene hadde fallende frostsresistens ved økende alder. Dette gjaldt imidlertid ikke legesteinkløver og hvitkløver hvor motsatt respons ble vist. De oppnådde resultatene stemmer bra overens med erfaringer fra feltforsøk. Av de testede artene synes lodnevikke og legesteinkløver å være de artene som er mest interessante for bruk i Norge.
Sammendrag
Mengde endogent gibberellin (GA1, GA8, GA19, GA20, GA29, GA44 og GA53) og IAA ble målt i frukt av molte fra 0 til 21 dager etter pollinering. Nivået av aktive gibberelliner øker like etter pollinering, mens det totale innholdet minker. Mengden IAA øker gjennom hele perioden på 21 dager. De ulike nivåene av plantehormoner relateres til ulike utviklingstrinn i fruktutviklinga.
Forfattere
J. Eilenberg Richard MeadowSammendrag
The brassica root flies (Delia radicum and Delia floralis) cause considerable damage in outdoor brassicaceous vegetables in northern temperate regions. Among the possibilities for control is biological control using insect pathogenic fungi. Four fungi, naturally occurring on Delia spp., show promise: Metarhizium anisopliae, Beauveria bassiana, Entomophthora muscae and Strongwellsea castrans. Due to different biological and ecological possibilities, the different fungi have different target stages (larvae or adults) and the strategies for their potential use differs. For example, M. anisopliae and B. bassiana have potential for inundation biological control against larvae, B. bassiana and E. muscae have potential for inoculation biological control against adults, while E. muscae and S. castrans have potential in conservation biological control. At present, however, none of the fungi are ready for use, and their exploitation should be seen in the light of integration with other sustainable methods for control.
Forfattere
A.D. Omdal Mats Høglind T.H. GarmoSammendrag
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.
Forfattere
Mats Høglind A.D. Omdal T.H. GarmoSammendrag
Forsøk med melkekyr på beite ble gjennomført ved Åna kretsfengsel i Hå kommune i Rogaland i 1999 og 2000. Beiteopptaket til de enkelte individ ble registrert ved hjelp av alkanmarkør i to utvalgte perioder hver sommer. Opptaket av beitegrøde økte med økt melkeavdrått, levende vekt og grashøyde, mens det minkede med økt kraftfôrtilskudd. Forsøket viser at det er mulig å oppnå et svært høgt beiteopptak om forholdene legges til rette for det. Ved god kvalitet på beitet og riktig beitehøyde og tilbud, kan enkelte kyr oppnå beiteopptak oppe i 20 kg tørrstoff per dag.
Forfattere
G Dürr H Kunelius S Fillmore K MacRae Arild LarsenSammendrag
Engrappsortene viste forskjellig innhold i ADF, NDF og råprotein, og i hastighet for endring av kvaliteten. Amerikanske sorter hadde høgere innhold av fiber og lågere innhold av råprotein enn europiske. Den nye norske sorten "Knut" hadde god fôrkvalitet og sakte forandring av kvaliteten.
Sammendrag
Ennå står det igjen en del utviklingsarbeid før vi kan si at vi har god oversikt over hvor store mengder gjødsel som er optimalt i ulike stadier av juletrekulturen og når i sesongen det skal gjødsles. En bør også undersøke hvilken type gjødsel som bør brukes til de ulike treslaga på ulike jordtyper og under forskjellige klimatiske forhold. Imidlertid er en i ferd med å få et bedre grunnlag enn det en hadde for få år tilbake, for å se hva som er riktig gjødsling. Artikklen presenteres resultater fra prosjektet "Miljøvennlig og effektiv produksjon av juletrær", som har vært drevet av Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden 1998-2001.