Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over plantevernutfordringene for norske dyrkere av veksthusbær, og hvordan disse kan møtes (med vekt på skadedyrbekjempelse). Utgangspunktet er erfaringer fra to brukerstyrte prosjekter, ett i jordbær og ett i bjørnebær/bringebær. Artikkelen er på engelsk uten norsk sammendrag.
Forfattere
Sølvi Svendsen Åsmund Asdal Svein Skøien Jan ElgvangSammendrag
Lærebok i plantedyrking for tekniks fagskole. Boka omfatter kapitler som "Naturvern, kulturlandskap og biologisk mangfold", "Vekstskifte", "Plantevernplaner", "Avfall og resirkulering", "Gjødslingsplan" og "Helse, miljø og sikkerhet
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Mjøldogg i julestjerne har vore problematisk i USA sidan slutten på 1990-talet, og sjukdommen er no på frammarsj i Europa. Angrep er siste sesong registrert både i Sverige, England og Tyskland. Dersom sjukdommen skulle få innpass her i landet er rask identifikasjon viktig for å utrydde smitten?????
Sammendrag
Bruken av nitrogen i minralgjødsel og husdyrgjødsel ble sammenlignet i avlingsforsøk i korn iperiosen 1990-1999.
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
For brokkoli på sandjord fikk en optimal avling med 15 kg N per dekar dersom en fordelte N-mengden på tre gjødslinger. På leirjord var det mindre virkning av å dele gjødslingen. For blomkål var det også en fordel med delt gjødsling på sandjord. Det ble ikke større avling med mer enn 18 kg N per dekar.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund Braut Brita Toppe Hans R. GislerødSammendrag
Forskningsresultater viser at temperaturfall som fører til økt luftfuktighet lett kan bidra til økt melduggangrep i rosekulturen. Dersom dette fallet har en viss varighet (>4 timer). Det er svært viktig at dette unngås i rosekulturene. Varmeanlegget i veksthuset bør derfor styres slik at store temperaturfall unngås når lyset slås av om kvelden.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Endre SkaarSammendrag
Rapporten gjev ei oppsummering av dokumentasjon på jord og klima i Sogn og Fjordane, inkl. berggrunn og lausmassar. Vidare kva krav ulike frukt-, bær - og grønsakslag set til desse parametrane. Poteter sine krav er også omtala. Ut frå dette er det føreslått dyrkingssoner for frukt- og grøntproduksjonen i fylket. Rapporten har mange kartvedlegg som illustrerer klima og avsetningar.
Forfattere
Svein Solberg Line BreianSammendrag
I artikkelen søker vi å beskrive utviklingen i jordbruket som dualistisk. Marginale områder går i retning av økologiske produksjonsmetoder, men sentrale områder intensiveres og utvikles langs den motsatte vei. Vi reflekterer over utfordringen som ligger i møtepunktet mellom økologi og produksjon. I denne sammenheng introduserer vi begrepet øko-produktivisme
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
EU vedtok allerede i 1997 øvre grenser for nitratinnholdet i salat, og praktisering av disse kravene blir nå gjennomført. Analyser viser at norsk frilandssalat svært sjelden når opp mot nitratgrensen, mens veksthusproduksjonen er mer utsatt. Innholdet kan imidlertid påvirkes gjennom dyrkingsopplegget. Det blir i artikkelen gitt råd om praktiske tiltak for å redusere nitratinnholdet i produktet.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Ettervirkningen av planterester fra flere grønnsaksarter (blomkål, kålrot, løk og erter) på N-behovet til påfølgende vekster er undersøkt i to toårige feltforsøk, sammenlignet med bruk av havre som forgrøde. Større ettervirkning ble funnet i bygg enn i potet. Resultatene er tolket ut fra risikoen for utvasking i ulike kulturer og på ulike jordarter.