Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
.Precision agriculture (PA) may be defined as using the best available technologies to tailor soil and crop management to fit the specific conditions found within an agricultural field or tract (Johannsen, 2001). Knowledge about soil variation within fields is thus a prerequisite for optimum PA. The use of sensors which measure electrical conductivity (EC) has been introduced as a promising way of mapping within-field variation in soil properties. In this paper we present relationships found between EC and both clay content and ignition loss (SOM) of some morainic loam soils in SE Norway. Measurements of EC at Møystad (60°47"N, 11°10"E, altitude ca.150 m) correlated well with clay content. Despite the rather narrow range of clay content at Møystad (11-17%), EC measurements accounted for about 70% of the variation. The use of EM38 in the horizontal position gave the best prediction in the upper two layers, whereas measurements in the vertical position fitted best to data from the deepest layer (40-60 cm). This is reasonable, since the instrument has its deepest range in the vertical position. Ignition loss in the upper layer was 5-8% at Møystad. There was no significant relation between EC and ignition loss in the upper layer, when EC was measured with EM38 in the vertical position. When EC was measured horizontally, about 24% of the variation in ignition loss was reflected by the EC of the soil. One should, however, take into account that ignition loss and clay content were positively correlated with each other (r=0.382), so that the result may in fact have been due to variation in clay content. We also measured EC at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, altitude ca.130 m), where we selected five points across a field with a particularly large gradient in ignition loss. Here EC correlated positively with clay content, but this was not statistically significant (R2=0.576, p=0.137). With ignition loss, however, EC showed a strong positive correlation (R2=0.878, p=0.019). Inclusion of both clay content and ignition loss in a two-predictor regression model, with EC as the dependent variable, showed that the conductivity measurements depended almost completely on clay content and ignition loss for the selected points at Kise (R2=0.981, p=0.019). However, the predictors were positively intercorrelated here as well (r=0.517), which may make the statistical approach questionable. We also admit that the number of data points was very low. Nevertheless, the results clearly illustrate the potential of EC measurements for mapping soil variation.
Forfattere
Ingerd Skow HofgaardSammendrag
Plantenes overvintringsevne er en begrensende faktor for grasproduksjon i nordlige jordbruksområder. Flerårig raigras (Lolium perenne L.) har gode agronomiske egenskaper men viser en generelt dårlig evne til å overvintre og blir derfor lite dyrket i Norge. Snømugg eller Microdochium nivale (synonym Fusarium nivale) kan gjøre stor skade i korn og gras, særlig i kalde og tempererte strøk. Dette er den mest utbredte overvintringssoppen på flerårig gras i Norge. Dette arbeidet omhandler hovedsakelig studier av den sjukdomsfremkallende evnen til ulike isolater av M. nivale og dessuten hvordan resistens mot snømugg varierer mellom ulike sorter og genotyper av flerårig raigras. Noen forsøk er utført med høsthvete. Resistens mot snømugg ble beregnet som gjenvekst av plantene etter inokulering med M. nivale og inkubering ved lav temperatur under et simulert snødekke. For å finne frem til egenskaper ved soppen som er avgjørende for dens grad av aggressivitet, undersøkte vi mycelvekst på potet dekstrose agar (PDA), på avkuttede bladsegmenter og i grasplanter under inkubering. Aktivitet av sopp-proteiner utskilt i et magert medium med cellevegger fra raigras som karbonkilde ble også studert. Vi har også studiert effekt av plantealder og herding på resistens mot snømugg og uttrykk av gener som koder for patogenese relaterte proteiner (PR-proteiner) i flerårig raigras. Resistens mot snømugg økte med plantealder. Herda og uherda planter av samme alder hadde lik resistens mot snømugg. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom plantenes uttrykk av PR-gener og grad av snømuggresistens. Flerårig raigras og høsthvete ble behandlet med de potensielle forsvarsaktivatorene benzothiadiazole (BTH) og kitosan for å øke plantenes resistens mot snømugg. Ingen positiv effekt ble funnet på snømuggresistens i flerårig raigras etter behandling med BTH eller kitosan, mens det i noen av forsøkene med høsthvete ble funnet en økt resistens mot snømugg etter behandling med kitosan. Økt uttrykk av gen som koder for kitinase ble funnet i høsthvete etter behandling med kitosan og etter inokulering med M. nivale. Vi har studert overvintringsegenskaper i felt og resistens mot ulike typer av vinter-stress under kontrollerte klimaforhold i en fullsøskenfamilie av flerårig raigras. De ulike genotypene viste signifikante forskjeller i toleranse mot frost og isdekke, resistens mot snømugg og overvintringsevne i felt. Rangering av genotypene i henhold til deres resistens var ikke lik for de ulike stress faktorene som ble testet, noe som kan tyde på at resistens mot de ulike faktorene hovedsakelig styres av separate gener i fleråring raigras. Kuldeherding ser ut til å påvirke genotypene ulikt, da ingen eller kun svake korrelasjoner mellom uherda og herda planter ble funnet for snømuggresistens og frosttoleranse. Resistens mot frost og snømugg samt overvintringsevne i felt økte noe med økt plantestørrelse. Våre resultater viste svake, positive korrelasjoner mellom plantenes overvintringsevne etter den første vinteren i felt og deres frost og snømuggresistens, mens ingen korrelasjoner ble funnet mellom resistens mot ulike vinter-stress faktorer målt under kontrollerte klimabetingelser og plantenes overvintringsevne etter den andre sesongen av feltforsøket. Plantenes overvintringsevne er sammensatt av flere egenskaper og kan derfor være vanskelig å forutsi ved å måle plantenes resistens mot ulike vinter-stress faktorer i separate forsøk. Kartleggingen av resistens mot ulike vinter-stress faktorer som er gjort i denne fullsøsken-familien er et nyttig grunnlag til bruk i videre studier av egenskaper som er viktige for en god overvintring av flerårig raigras.
Forfattere
Silke Hansen Ann NorderhaugSammendrag
Restoration experiments in overgrown mountain summer farming landscapes in Valdres and Hallingdal, South central Norway, show that it is necessary to select areas with optimal conditions in order to obtain good restoration results. For a successful restoration it is important that selection of areas is based on detailed local knowledge on ecological conditions, former use and the grazing animals. Results from restoration experiments in the project "Mountain summer farms and the cultural landscape" show that cleared areas will only develop into grasslands in a satisfying way if the grazing pressure in cleared areas is large enough after clearing. When selecting areas for restoration it is therefore important to take the habits of grazing animals into consideration, that means to consider paths and grazing routes during the entire prazing period. Results from smash cutting experiments show that it is also of great importance to take drainage conditions of the areas into consideration when selecting areas for restoration. Wet areas with willow species (Salix spp.) dominating in the shrub layer are not suitable for restoration since no attractive grazing vegetation is developing in these areas. Well-drained but not too dry areas with juniper (Juniperus communis) dominating in the shrub layer, on the contrary, often turn into attractive grasslands when cleared. Additionally, restoration experiments in mountain birch forests show that restoration success also strongly depends on the fact that restoration method as well as the area are adjusted to the grazing needs of the grazing animals, that means adjusted to the number of grazing animals, type of grazing animal, age etc. Our results show that moderate restoration methods, e.g. thinning of trees in mountain birch forests, is the best resoration method in areas with low grazing pressure. Our results also show that clearing of former open grasslands and meadows, which are not too overgrown but still have a dense field layer, give the best restoration results. Such areas are often species-rich and of great importance for the biological diversity of the Norwegian mountain summer farming landscapes. The results from this project clearly show that biodiversity is only developing in restored areas when former managed areas with optimal conditions are selected for restoration and when there are possibilities for dispersion of grassland plant species into restored areas. Smash cutting is a rough clearing method. It is therefore important to show consideration for cultural evidences, monuments, landscape scenes and to choose the best time for restoration in order to avoid damage soil, vegetation, cultural evidences and the mountain summer farming landscape in its entirety.
Forfattere
Christian Uhlig Melanie Christoph Rainer HornSammendrag
Winter damage of meadows is a serious problem for agriculture in Norway. Unfavorable physical conditions for plant survival include freezing, desiccation, and ice/ water cover. Excess of soil water, particularly in winter and spring, is regarded as one of the most im-portant factors causing heavy yield reduction and poor persistence. One of the major causes for the occurrence of seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems is the development of a continuous frozen layer during the period of annual frost in the winter. During spring melting periods, the annual frost table gradually disappears and causes water from melting snow and thawing soil to accumulate in overlaying soil layers. Once the annual frost has dissipated, well-drained conditions may prevail. The present study investigated seasonal changes in soil redox potential and soil water chemistry at one culti-vated and one non-cultivated site at Alta, Northern Norway. Soils at both sites were con-sidered being comparable except for the present vegetation and land-use. The vegetation of the non-cultivated site, which was also the previous vegetation of the whole area before its cultivation started in 1930`s, was dominated by birches (Betula pubescens), while timothy (Phleum pratense) and smooth meadow-grass (Poa pratensis) dominated the cultivated site. At both sites platinum redox electrodes were permanently installed at 5, 10 and 25 cm depth. Furthermore, soil water samples were gained from permanently installed suction lysimeters from 5, 15 and 40 cm depth and analyzed for Fe. Redox potentials were gener-ally lowest during spring thaw in May and June at both sites. At 5 cm depth redox poten-tials below +330 mV, the theoretical boarder line for the existence of oxygen in soils, pre-vailed until the second week of June, thus about one month after the disappearance of the snow cover. During this period Fe soil water concentrations at 5 cm depth increased from 0.5 to about 1.5 mg/l at the non-cultivated site, and from 0.5 to 4.5 mg/l in the cultivated soil. Results indicate that seasonally waterlogged conditions in northern ecosystems can cause unfavorable conditions for root growth, and thus might reduce the length of the po-tential growing season.
Sammendrag
Målsetningen med dette treårige utredningsprosjektet (2000-2002) har vært å undersøke effekten av vokterhunder som tapsforebyggende tiltak, samt å sikre oppfølging og videre utvikling av landets vokterhundarbeid. Vokterhundene er i dette prosjektet benyttet på forskjellige måter, tilpasset ulike driftsformer i saueholdet. I 2002 deltok 18 vokterhunder tilhørende 15 brukere/eiere. Spørreskjemaer som ble sendt ut til vokterhundeierne i 2002 fokuserte på endringer i status og bruksmåter for vokterhundene, hvordan hunden har fungert som vokterhund og som gårdshund resten av året, eventuelt uheldige episoder med hunden i forhold til mennesker, sau, hunder og andre dyr, reaksjoner/interesse fra naboer eller sambygdinger på vokterhundbruken, vokterhundens evne til å finne kadaver, og i tillegg hvilke tanker brukerne/eierne har omkring fremtidens vokterhundbruk. Vokterhundeierne registrerte også taps- og tilveksttall på utmarksbeite. Fire hunder ble avlivet i 2002 fordi de hadde vist aggressiv atferd ovenfor mennesker og/eller hadde jaget sau. I tillegg oppførte en hund seg truende uten å bite noen, mens en annen bet en jogger. Disse atferdsproblemene må tas seriøst, og vurderes i forhold til rase, avl og sosialisering. Seks av hundene har forbedret sine vokterhundegenskaper siden i fjor. De to eldste hundene var henholdsvis syv og ni år gamle sommeren 2002, og det kan virke som de begge begynte å bli mindre aktive med voktingen enn før. Fire ulike bruksmåter er beskrevet i prosjektet: 1) vokterhunder i kombinasjon med gjeting og nattkve (Lierne-metoden) 2) vokterhunder på inngjerdet beite 3) vokterhunder alene med sau i utmark 4) vokterhunder løse på patrulje/tilsyn i lag med hundefører/gjeter Bruksmåte 1 er den klart mest tapsreduserende, men denne bruksmåten er også den dyreste på grunn av intensiv gjeting (18 000,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). De tre andre metodene har vesentlig lavere arbeidskostnader (fra 1 950,- til 4 420,- kr/uke, forutsatt en timesats på kr 130,-). Bruksmåte 2 er minst arbeidskrevende. Beiting på innmark har imidlertid andre store ulemper, blant annet kostnader ved et omfattende gjerdehold, redusert vinterfôrbeholdning, og eventuelle problemer med innvollssnyltere som kan medføre lav tilvekst og dødsfall på beite. Statistiske analyser av tapstall for alle sauebesetningene (N=14) tre år før og tre år etter at vokterhund ble satt inn som forebyggende tiltak, viste signifikant lavere tap med bruk av hund enn uten (P < 0,05). Av de ulike bruksmåtene var det kun bruksmåte 1 som hadde signifikant effekt alene (P < 0,01). Analysene er imidlertid ikke korrigert for eventuelle endringer i rovvilttettheten gjennom registreringsperioden (1994-2002). I en alternativ analyse, hvor tapstallene året før vokterhund ble sammenliknet med tapstallene ved andre års bruk av hund, var effekten av vokterhundbruken også signifikant, både med (P < 0,001) og uten Lierne-metoden (P < 0,05). Datamaterialet i den alternative analysen var for lite til å evaluere metodene hver for seg. Det var ikke mulig å påvise noen statistisk forskjell i gjennomsnittlig tilvekst med og uten bruk av hund i besetningene hvor tall for tilvekst var registrert (N=6). I beitesesongen 2002 hadde syv besetninger tall for hvor mange kadaver vokterhundene fant i forhold til det totale antallet kadaver. Til sammen i disse besetningene fant hundene 22 av 62 kadaver, det vil si en funnprosent på 35 %. Det var imidlertid svært stor variasjon mellom de ulike hundene. Funnprosentene varierte mellom 0 og 100 %
Forfattere
May-Guri Saethre Francis Nwilene Olusegun OkhidievbieSammendrag
African rice gall midge (AfRGM), Orseolia oryzivora Harris & Gagné (Diptera: Cecidomyiidae), is a major constraint to rainfed and irrigated lowland rice production areas in the Guinea savanna, derived savanna and humid forest agro-ecological zones of West Africa. The two most important natural enemies of AfRGM are the indigenous parasitoids Platygaster diplosisae Risbec (Hymenoptera: Platygastridae), and Aprostocetus procereae Risbec (Hymenoptera: Eulophidae). A promising strategy to control AfRGM is the combination of host plant resistance (HPR) and biological control (natural enemies). Both of these approaches are uniquely suited to low-input insect pest control systems. However, the results of combining biological control and HPR in a new integrated pest management system is unpredictable, and their potential interactions not understood. The awareness of plant effects up the tritrophic system is essential in integrating plant breeding and biological control: the effects of resistance factors in the rice varieties on the developing midge larvae are likely to be exhibited on the next trophic level of association, i.e. on the AfRGM parasitoids. A joint project between WARDA and the Norwegian Crop Research Institute (NCRI) is focusing on the interactions of HPR and biological control of AfRGM. The present study highlights possible effects of ten rice varieties on biological parameters of P. diplosisae and A. procerae. The parasitoids" functional response in relation to prey density (percent parasitism), and their numerical response (reproduction) were investigated under no-choice conditions of rice varieties in individual cages and under multi-choice conditions of rice varieties in a paddy screenhouse. Preliminary results from the cage-experiments showed synergistic effects between the different rice varieties and A. procerae on AfRGM suppression.
2002
Forfattere
Carl-Einar Amundsen Paul Antoni Nilsen S. GjølsjøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.I. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag