Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1994
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Formålet med dette arbeidet er å sammenlikne ulike taksatorers bonitering av samme skogområde ved bestandsvis bonitering i marka. Fem ulike skogområder i Sørøst-Norge er bonitert av taksatorer fra Glommen Skogeierforening (GS), Jordskifteverket (JSV), Nedre Glommen Skogeierforening (NGS) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS). H40-systemet er benyttet. Totalareal og bonitetsfordeling for de fem områdene er vist i Tabell 1. Registreringene til GS, NGS og JSV er utført som ordinære bestandsvise takster, mens registreringene til NIJOS er utført i samsvar med vanlig praksis ved bonitering for økonomisk kartverk. Bonitetsfigurene fra de enkelte registreringene er overført til digitale kart og lagret i et geografisk informasjonssystem (GIS). Registreringene innen det enkelte området er sammenliknet parvis ved hjelp av overlay-operasjoner i GIS. For hver av de parvise sammenlikningene, f.eks. for sammenlikningen mellom NIJOS og GS i det ene av områdene, er det funnet hvor stort areal som er likt klassifisert, og hvor stort areal som tilhører de forskjellige kombinasjonene av ulik klassifisering mellom registreringene. Disse dataene er framstilt i krysstabeller. Det innebærer at boniteten er betraktet som en kategorisk variabel. Med utgangspunkt i krysstabellene er andelen likt klassifisert beregnet for den enkelte klasse og for alle klasser under ett. Samsvaret er også uttrykt ved klassevis KHAT og KHAT (se Næsset 1991). Andelen likt klassifisert for alle klasser samlet, er 15-51 % (Tabell 3-6), som tilsvarer KHAT-verdier på -6 % til +26 %. Dette samsvaret må betegnes som lavt.Forskjellen mellom registreringene innen de enkelte klasser er beregnet som nettoavviket (se Næsset 1991), d.v.s. som differansen mellom arealet i en klasse i den ene registreringen og arealet i samme klasse i den sammenliknede registreringen. Denne differansen er satt i prosent av det totale arealet av området. Nettoavviket er fra -29,5 % til +31,5 % (Tabell 8-11). Den gjennomsnittlige differansen mellom parvise registreringer for alle klasser sett under ett, er også beregnet ved å betrakte boniteten som en kontinuerlig variabel. For de fleste sammenlikningene er denne differansen mindre enn 1,0 m (Tabell 12), som tilsvarer en gjennomsnittlig differanse i produksjonsevne på 0,7 m3/ha/år (Tabell 13). Standardavviket for differansene er 2,2-3,3 m. Ingen av registreringene kan hevdes å være mer nøyaktig utført enn de andre, og en har heller ikke hatt tilgang til nøyaktige registreringer som har kunnet være referanse for de sammenliknede registreringene. Likevel illustrerer resultatene hvilke forskjeller som kan forekomme mellom taksatorer i samme skogområde. De demonstrerer sannsynligvis også hvilke feil en må regne med kan forekomme ved bonitering i forbindelse med ordinære bestandstakster i marka.
Sammendrag
Rapporten er en sammenstilling av de viktigste skader og sykdommer som ble registrert på skog i Norge i 1992 og 1993. Skogskadene er dokumentert ved beskrivelse av symptom, årsak og utbredelse. Skogskader som følge av spesielle værforhold har dominert skadebildet i 1992 og 1993. I vestlige kyststrøk førte storm og sjørokk til sterke skader i begge år. En nattefrost i juni 1992 gav sjeldent sterke skader på Østlandet, og tørken på Øst- og Sørlandet samme sommer førte også til ulike skader. Enkelte sopp- og insektangrep har ført til betydelige skader lokalt eller regionalt. Selv om materialets representativitet for skogskadesituasjonen i Norge er begrenset, har de beskrevne skadene høyst sannsynlig vært en del av årsakene til den negative trend som er registrert for kronetetthet og kronefarge i Overvåkingsprogram for skogskader.
Sammendrag
Internasjonalt har vegetasjonssoner langs vann og vassdrag vist seg å være et effektivt tiltak for å redusere overflateavrenning fra jordbruksarealer. Forsøk har imidlertid for det meste vært gjennomført over kort tid eller i land med andre klimatiske forhold. Det var derfor behov for å klarlegge renseeffekten til vegetasjonssoner i Norge. Det ble anlagt 3 avrenningsfelt i 1990-91 hvor effekten av vegetasjonssoner skulle undersøkes. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra disse forsøksfeltene og søker også å gi en status på dette fagfeltet i Norge. Målsettingen med prosjektet er 1) Undersøke langtidseffekter av vegetasjonssoner som rensetiltak 2) Klarlegge vegetasjonssoners evne til å holde tilbake og oppta næringsstoffer og sedimenter over tid med spesiell vekt på i hvilken grad sedimentasjon er en vedvarende prosess og 3) Finne optimal bredde på vegetasjonssonen. Resultatene viser at det ikke er noen synlig nedgang i renseeffekt over tid i vegetasjonssonen. Det er sannsynlig at avrenningsforhold gjeldende år påvirker renseeffekten sterkt. Dette gjelder både for næringssalter og partikler. Dette styrker hypotesen om at tidligere sedimentert materiale i vegetassjonssonen ikke vaskes ut ved en senere avrenningsepisode. Partikler er den parameter som har variert minst i renseeffekt over tid. Det anbefales 5-10 m brede vegetasjonssoner. Ved store avrenningsmengder ved forsenkninger i terrenget eller store hellingslengder, kan det være aktuelt å øke bredden til 15 m. Det er foreløpig ingen klar forskjell i renseeffekt mellom en vegetasjonssone bestående av trevegetasjon sammenlignet med grasvegetasjon. På bakgrunn av innledende forsøk om forskjellig vegetasjonstype, anbefales vegetasjonssoner bestående av tett undervegetasjon av gras med spredt planting av lysåpne løvtrær. Det var signifikant høyere renseeffekt i vegetasjonssone om sommeren med vegetasjon i sterk vekst kontra høsten med vissen vegetasjon. Renseeffekten for næringsstoffer i vegetasjonssonen avtok med økende avrenningsmengde tilført sonen. Det var ingen signifikant forskjell for partikler. Det var ingen forskjell i renseeffekt gjennom vegetasjonssona med forskjellig hellingsgrad. Det er sannsynlig at tettheten i vegetasjonsdekke hadde større betydning enn forskjell i hellingsgrad. Det var større infiltrasjonsevne i vegetasjonssonen sammenlignet med åker i overkant av sonen. Større infiltrasjonsevne reduserer andelen overflatestrømning gjennom sona.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Siden 1988 har skogoppsynet over hele landet subjektivt bedømt trærs vitalitet, ut fra kronetetthet og kronefarge. I 1994 har 41198 trær fordelt på 745 flater inngått i beregningene. Siste år har kronetettheten gått ned, og det har blitt flere gule trær. Siden 1988 har det ikke vært så lav kronetetthet og så mange gule trær som nå. Denne negative utviklingen har vært tydeligst hos eldre gran i Sørøst-Norge. Kontrollregistrering på 48 flater viste god overensstemmelse for kronetetthet, og relativt bra for kronefarge.
Forfattere
Knut Veisten Hans Fredrik HoenSammendrag
Fleirsidig skogbruk, barskogvern og oppretthalding av artsmangfaldet har dei siste åra vore livleg debattert av alle med interesse for norsk skogbruk. Eit sentralt spørsmål er kor stor vekt ein skal legge på dei miljøgoda som skogen produserer i tillegg til trevirke, og på kva grunnlag ein kan velja mellom produksjon av trevirke og andre gode. I denne rapporten blir det sett på kva haldningar det norske folk har til skogtilstanden og nokon av dei miljøgoda som skogen produserer. Det er dessutan forsøkt å estimere samfunnsøkonomiske verdiar av å auke omfanget av - eller kvaliteten på - slike miljøgode. Denne verdsettinga vart gjennomført ved å spørje direkte om betalingsviljen for meir omsynsfulle skogbruksmetodar, skogvern og artsvern. Til grunn for estimeringa ligg to nasjonale spørjeundersøkingar, som bygger på metoden for betinga verdsetting. Den første av spørjeundersøkingane dreide seg om haldningar til - og betalingsvilje for fleirsidig skogbruk og barskogvern (SKOG). Resultata frå denne indikerer relativt låg grad av konflikt med omsyn til skogtilstanden i Noreg (november 1990). Av dei moglege endringane presentert som følge av barskogvern og meir omsynsfull skogsdrift, rangerte respondentane `vern av trua og sjeldne plante- og dyreartar` og `vern av urørt skog for våre etterkomarar` høgast. I valet mellom skogvern-alternativ, havna klart flest på det mest omfattande alternativet til Barskogutvalet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for meir omsynsfulle skogbruksmetodar blei estimert til 257 kr i snitt per hushald og år med justering i forhold til oppgjeve hushaldsinntekt, medan medianen er lik 50 kr. Her var det ein signifikant forskjell i MBV mellom underutval grunna spørsmålsrekkefølga. Som ei oppfølging av spørjeundersøkinga om fleirsidig skogbruk og barskogvern, ville ein i den andre fokusere på den miljøendringa i skogen som vart høgast rangert: `vern av trua plante- og dyreartar`. Hovudspørsmålet i denne andre nasjonale spørjeundersøkinga (ART) dreide seg om betalingsviljen for å verne alle dei trua artane i norsk skog. Det vart lagt vekt på å teste for feilkjelder knytta til betinga verdsetting, mellom anna ved å spørje om betalingsviljen for einskilde artar og artsgrupper før hovudspørsmålet. Den maksimale betalingsviljen (MBV) for å verne alle dei trua plante- og dyreartane vart, med inntektsjustering, lik 1044 kr per hushald og år, med medianen lik 250 kr. MBV er signifikant forskjellig avhengig av om det vart vist eit kort med ulike kronebeløp i samband med spørsmålet om betalingsvilje eller ikkje. Mellom alternativ for å grunngje betalingsviljen nemnte dei fleste `vi har eit ansvar overfor våre etterkomarar` og `viss artar forsvinn kan det forstyrre samspelet i naturen`.
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Den foreliggende undersøkelsen er en del av Overvåkingsprogram for skogskader (OPS) i Norge. Den omfatter 22 permanente forskningsflater, med ialt 2500 trær. Årlige registreringer av trærnes vitalitet viser en signifikant lavere kronetetthet på 12 flater og en signifikant gulning av barmasse på 10 flater siden opprettelsen. Det er en tendens til at det på flater i sør er en nedgang i både kronetetthet og kronefarge. Fordelingen innen flaten av de relativt dårligste trær (nedre kvartil) ble undersøkt på fire flater. To av disse ligger nordlig og værhardt til, mens de to andre ligger på bedre bonitet i lavlandet i Sørøst-Norge. De foreløpige resultater viser at trær med relativt lav kronetetthet er jevnt fordelt innen flaten på de to i sør, mens det er en tydelig gruppering av trær med relativt lav kronetetthet innen flatene i nord. Årsaken til denne forskjell er ikke kjent. Volum- og radietilvekst er beregnet i forhold til en femårs periode. Forskjeller i tilvekst kan i stor utstrekning forklares utfra variasjon i alder, klima og bonitet. Greinprøver fra 7. og 15. greinkrans er tatt fra fem trær på hver flate ved opprettelsen og med gjentak etter fem år. Antallet grønne nåleårganger og greinenes diameter ved basis er generelt gått signifikant ned. Skuddlengden er ikke signifikant forandret. For å konkludere på regionale sammenhenger innen skogskadeproblematikk må kronevitalitet og tilvekst vurderes i forhold til bonitet, alder og klima.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B. BraskerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag