Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Jordbruket i Trøndelag og i Jämtland har ulike politiske rammevilkår, medan dyrkingsvilkåra til dels er like. I dag er det relativt lite jordbruksfagleg samarbeid over grensa. Det er utan tvil mykje å hente på å styrke kontakten. Eitt eksempel på konkret samarbeid er eit INTERREG prosjekt som er kalla Økologisk korndyrking i Nordens Grønne belte. Prosjektet vert gjennomført av Planteforsk Kvithamar og Länsstyrelsen i Jämtland.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
I et debattinnlegg i SAmvirke 1/2003 gav prof. em. Erling Strand sin vurdering av årsakene til manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de senere årene. Denne artikkelen tar for seg hans påstander om de uheldige virkningene av gjødslingsplanlegging og endrete jordarbeidingsformer. Det argumenteres at disse tiltakene ikke nødvendigvis kan klandres og det vises til en rekke nyere forskningsresultater som understøtter at nåværende gjødslingsanbefalinger til korn er i tråd med det som er både økonomisk og miljømessig optimalt. Videre vises det til målte endringer i jordas moldinnhold de senere årene, som i seg selv taler for større bruk av endret jordarbeiding.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
I perioden 2001-2003 er det gjennomført et kulturlandskapsprosjekt i kommunene Nordal, Stordal og Stranda som alle er knyttet til Storfjorden. Prosjektet er mangfoldig og omfattende og har gitt resultater og erfaringer som er av både lokal, regional og mer allmenngyldig interesse.
Forfattere
Marianne UlebergSammendrag
Et stort problem for bruk av kvitkløver i eng og beitemark i dag er sen vårvekst. Det medfører at det blir lite kvitkløver i første slåtten og at plantene lettere utkonkurreres av gressene. Ved Nordnorsk kompetansesenter på Holt har et større feltforsøk blitt utført for å undersøke effekt av ulike driftsmåter på vinteroverlevelse og vårvekst hos kvitkløver. De foreløpige resultatene antyder at beite og slått ikke virker negativt på vårveksten til kvitkløver
Forfattere
Poul SøndergaardSammendrag
Forfatteren innførte i 1974 denne arten til Arboretet på Milde fra Mt. Kosciusko i Australia. Siden 1990 produseres og selges det årlig ca 10.000 planter av denne art på Vestlandet (hovedforhandler Vestplant). Svarer til en årsomsetning i detaljleddet på kanskje kr 400.000.
Sammendrag
Krussypress (Chamaecyparis pisifera "Squarrosa") er ein vanleg art i klyppegrøntfelt. Denne busken har svært tett vekst og er difor utsett for soppangrep. Soppen Phomopsis juniperovora har vorte isolert frå sjuke buskar. I smitteforsøk har ein fått fram same symptoma som ein ser ute i felt.
Sammendrag
Forsøk med nye og tradisjonelle plantekvaliteter av seks arter til juletreproduksjon viste at andelen av planter som fremdeles var i live og godt etablerte høsten 2002, var størst for pluggplanter (Hp 150). Unntaket var serbergran, der barrotplanter (2/2) etablerte seg bedre enn pluggplanter. Ved starten av forsøket var barrotplanter omtrent like høye som pluggplantene, men barrotplantene hadde større stammediameter. Pluggplantene startet veksten raskest, men barrotplantene tok igjen pluggplantene etter tre vekstsesonger.
Forfattere
Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Jens Kværner Tore Sveistrup Pierre Benoit Marie-Paule Charnay Valerie PotSammendrag
Presentasjon av forskningsprosjektet SIP Plantevernmidler i miljøet; redusert miljøbelastning ved bruk av plantevernmidler - et samarbeidsprosjekt mellom Planteforsk Plantevernet, Planteforsk Holt, Jordforsk og INRA Grignon, Frankrike.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.