Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Authors
Ricardo Holgado Christer Magnusson Bonsak HammeraasAbstract
Soil samples from a growth depression in potato (cv. Saturna) yielded large numbers of root lesion nematodes Pratylenchus penetrans. Growth was greatly reduced in the center of the patch, but improved gradually towards the margins. Transect-sampling showed plant growth to be negatively correlated with densities of P. penetrans. The nematode density in the central part of the patch was 900/250g of soil, compared to 49/250 g of soil in the margins, where plant growth seemed unaffected. Our data suggest a threshold for damage of 100-250 P. penetrans per 250 g of soil. P. penetrans was present in roots, underground stems, stolons and tubers. In tubers nematodes occurred in the outermost 0.5 mm of the tissue. Common scab (Streptomyces spp.) occurred frequently, and P. penetrans was also present in tubers with scab. The nematodes were found around and inside cross-fissure lesions considered typical of Streptomyces. Saturna has a relatively high degree of tolerance against common scab. The high frequency of scab, and close association of the nematodes with the symptoms could indicate an interaction. This study suggests that Norway may have a new problem in potato production. Our study confirms that P. penetrans survives storage of seed potatoes, from which new infestations develop. Hence, tubers do appear to be an important means for the spread of P. penetrans to new areas.
Authors
Ingvald Røsberg Jon Anders Frank Arne StuanesAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Steinar Dragland Torun Helene AslaksenAbstract
Ved Apelsvoll forskingsenter avdeling Kise, Nes på Hedmark ble det i 1993 og 1994 utført forsøk med jorddekke, plantetthet og høstetidspunkt i matrem. Siste året ble det også foretatt prøve-dyrking på 42 steder i Norge. Grasdekke på jorda reduserte avlinga med 40-60% sammenlignet med tørrvekt av blad/blomst fra matrem på jord med mørkt plastdekke. Året etter ga jord uten noe dekke like stor avling som det ble oppnådd med plastdekke. En økning fra 6,7 til 10 planter per m2, førte ikke til tydelige endringer i noen av resultatene. Bladtørrvekta økte ved utsatt høsting fra begynnende blomstring til seint i blomstringsperioden. Samtidig økte innholdet av partenolid i bladtørr-stoffet fra 0.39% til 0.51%. Høsting seint i blomstringsperioden førte til dårlig over-vintring ved dyrking uten jorddekke, men sein høsting ga best overvintring ved dyrking på mørk plast. Prøvedyrking på felt i 42 kommuner viste at en i de fleste distriktene helt nord til Troms, oppnådde avlinger på enkeltfelt som tilsvarte minst 340 kg tørrvekt av blad og blomst per dekar. Størst gjennom-snittsavling ble oppnådd på Sørlandet med 352 kg per dekar, og minst på Nord-Østlandet med gjennomsnitt på 184 kg per dekar. Innholdet av partenolid varierte sterkt innenfor distriktene, men enkelt-prøver fra alle distriktene hadde minst 0,7% partenolid i tørrstoff fra blad/blomst. Høgst gjennomsnitt ble oppnådd på feltene på Sørlandet, med 0,8% partenolid.
Abstract
Concentrations of pigments in needles of yellowish Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) trees suffering from either N, Mg or K deficiency in field sites in southeast Norway are reported. The yellowish trees had a considerably lower (roughly 50%) pigment concentration, as well as a lower chlorophyll/carotenoid ratio, compared to the green trees within the same sites. Yellowing was interpreted as a general bleaching of colour, as well as a slight turn from the green (chlorophylls) towards yellow (lutein). Concentrations of pigments were highly intercorrelated. N deficiency was especially associated with low a-carotene concentrations. This was interpreted as a-carotene being the most sensitive pigment to stress. However, this pigment might be specifically sensitive to N deficiency. Carbohydrate concentrations were slightly higher in yellowish trees.
Authors
Birger SolbergAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
E EkebergAbstract
Interessen for å utnytte næringsstoffene i slam og praktisere en fullverdig resirkulering er stigende. Det lyktes å få tak i et lite parti (50 og 70 kg) slam fra Tyskland og England som var avvannet etter lett nedbryting av det organiske materialet. Slammet var tørket ved høg temperatur og var dermed hygienisert. Det ble anlagt et forsøk med 1,8 m2 store forsøksruter og et forsøk i veksthus med 15 liters kar. Forsøket med småruter lå på steinrik morenelettleire mens det i karforsøket ble brukt torv som vekstmedium. Det ble brukt mengder tilsvarende 1, 2 og 3 t slamtørrstoff pr. dekar på smårutene og 1 og 2 t pr. dekar i karforsøket. I begge forsøk ble det brukt 10 kg N i fullgjødsel som referanse samt et ugjødslet ledd. I småruteforsøket ble det tatt med et forsøksledd med kalking i tillegg til den ene slamtypen. Hensikten var å vurdere fosforets tilgjengelighet med og uten kalk når kalken blir gitt separat og om små kalkmengder kunne virke positivt på denne egenskapen. Etter spredning av slam, kalk og kunstgjødsel (det siste bare på referanserutene) ble arealet frest grunt og tilsådd med like deler Pernilla bygg og Westerwoldsk Andy raigras. Våren 1996 og 1997 ble det spredd kunstgjødsel på referanserutene, frest og sådd de samme vekster på de samme ruter som i 1995. Begge slamtypene var rike på organisk materiale og dermed nitrogen. Med 2 t slamtørrstoff fulgte 1200 og 1500 kg organisk materiale, det stoffet som slambrukere ønsker å påføre jorda si, og 70 og 80 kg nitrogen, det stoffet som gir øket avling. I tillegg fulgte det med 20 og 30 kg fosfor. Det ble like stor avling av 1 t slamtørrstoff pr. dekar som av 10 kg N pr. dekar i kunstgjødsel første året både i småruteforsøket og i veksthusforsøket for begge vekstslag og god ettervirkning andre og tredje året. Både avling og analyser av nitrat i planter og jord viste at den ene slamtypen friga mere nitrogen til plantene første året enn den andre. Andre og tredje året var de likeverdige. Jordreaksjonen og tilgjengeligheten av fosforet ble positivt påvirket av tilført kalk. Ved bruk av største mengde slam ble det målt tap av mineralisert nitrogen om vinteren der det var dyrket bygg men ikke der det var dyrket raigras
Authors
Arne Olav Stuanes O. Janne KjønaasAbstract
Nitrogen has been added to a forested 0.52 ha headwater catchment (G2 NITREX) at Grdsjn, Sweden, to study the ecosystem response to elevated N deposition. The catchment is dominated by naturally regenerated, mixed-age conifers, mainly Norway spruce, with Scots pine dominating in dry areas. After a pre-treatment period of about 1 yr of soil solution sampling, N was added to the whole catchment as an NH4NO3 solution by means of sprinklers. Total N input as throughfall to the catchment increased from the ambient 13 kg N ha-1 yr-1 in the pre-treatment year to a total of about 50 kg N ha-1 yr-1 in the 4 treatment years. Soil solution was collected by tension lysimeters at 4 locations in G2 NITREX covering a moisture gradient from the dry upper to the lower wet parts of the catchment, at 2 locations in a nearby control catchment (F1 CONTROL), and at 2 locations in an adjacent catchment (G1 ROOF) at which ambient throughfall is excluded by a roof and replaced by unpolluted throughfall added by sprinklers. After 4 yr of N addition, the volume-weighted average NO3 concentrations in G2 NITREX were higher than the pre-treatment values. Concentrations showed a progressive increase over time. In the 2 first treatment years this increase occurred only in the rooting zone but during the second 2 treatment years a pronounced increase also came in deeper layers. The lack of these trends in the F1 CONTROL and G1 ROOF catchments precludes natural variations in climatic conditions as the main cause for this increase. Relative to inputs, NO3 concentrations in soil solution were low and showed large variations between the drier and wetter locations with peak concentrations in late fall and spring. Nitrate in soil solution generally constitutes less than 10% of the inorganic mobile anions and thereby contributes much less to the leaching of H, Al, and base cations than CI and SO4, the dominant mobile anions. Soil solution NH4 has not changed relative to the control and roof catchments. However, the system is changing. Increases in NO3 leaching indicate reduced immobilization of NO3 that can be due to episodic excess N supply of the microflora together with episodes of high waterflow.
Authors
Guro BrodalAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Petter Nilsen Odd Eilertsen Jon Anders Frank Atle Hindar Ingvald RøsbergAbstract
Det er ikke registrert sammendrag