Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

Soppangrep på kornet gjør skade, og sprøyting med soppmiddel har gitt ca 20 kg avlingsauke (5%) i middel for 6 sorter og 12 felt i årene 1997-98. Sprøyting har også medført bedre kornkvalitet og mindre stråknekk. Gjødsling med 3 kg nitrogen i tillegg til normalgjødsling har gitt 15 kg meravling per dekar, betydelig mer legde , mer stråknekk og dårligere kornkvalitet. Foredlingslinja NK90612 har gitt best avling i alle kombinasjoner av soppmiddel og gjødsling, men har også fått mest legde. (Beste kombinasjon har gitt 18% meravling til "Arve" ubehandla). NK92684, godkjent under navnet "Lavrans" har god resistens mot soppen grå øyeflekk (Rhynchosporium secalis), og har gitt gode avlingstall. Sorten burde være et interessant bidrag til sortimentet i bygg der sjukdommen er aktuell og der en vil begrense sprøyting med soppmiddel.

Sammendrag

Den nordlige rotgallnematoden, Meloidogyne hapla, er så langt påvist på friland i Vestfold, Aust-Agder og Rogaland, men bør ha mulighet til å etablere seg i hvert fall opp til og med Nord-Trøndelag. Nematoden lever parasittisk i røttene på et stort antall plantearter, inkludert de fleste grønnsaker. Skader i gulrotsåkre har vist redusert vekst eller total utgang av kulturveksten. Gulrøttene kan bli misdannet, avstumpet, og danne flere spisser. Galler finnes både på hovedroten og siderøttene. I kepaløk er skade registrert som flekkvis redusert vekst. Skadeterskelen for gulrot og kepaløk er under l egg pr. gram jord. Gulrot er mer følsom enn kepaløk på grunn av både kvantitets- og kvalitetsreduksjon. Mens de fleste grønnsaker er gode vertsplanter, og dessuten følsomme for angrep av M. hapla, kan de fleste korn og grasarter karaktriseres som ikke-vertsplanter. Tilsåing med korn og gras kan derfor redusere smittenivået. Dette krever imidlertid et nøye ugrasrenhold da M. hapla er kjent for å angripe over 50 vanlige arter av ugras. De påvisninger som er gjort i de senere år kan indikere en begynnende spredning på frilandsarealer. Man bør være observant ovenfor denne nematoden i årene fremover slik at spredning og skadeomfang kan holdes under kontroll.

Sammendrag

This report presents an analysis of soil and water related environmental effects linked to agricultural production in the net exporting countries Australia, New Zealand and USA, and the net importing countries Japan, Norway and Switzerland. The study has been based on the following indicators: General features of the selected countries. Pesticide use, finding and concentration of pesticides in surface water and groundwater. Fertiliser use and nitrogen balance. Soil erosion, extent and rates of water erosion, risk of wind erosion. Water resources, agricultural withdrawals and water use efficiency. Water quality, nitrogen and phosphorous concentrations in surface water and groundwater. For soil erosion the overall tendency is a net environmental deterioration by expanding agricultural production in the net exporting countries as compared with the net importing country Norway. For agricultural withdrawals of water an expansion of agriculture in the net exporting countries may result in a net environmental detorioration versus the net importing countries Norway and Switzerland. For surface water and groundwater quality the effect of trade liberalisation is more uncertain.

Sammendrag

Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt vanlig gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran og sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredningen av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for gran, var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av spredning av kontortafuru viser at treslaget har svært liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran på arealer med sitkagran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.

Sammendrag

The effects of forest fragmentation on the abundance of red fox Vulpes vulpes and pine marten Martes martes were studied by combining snow-track data (1994-1997) with forest stands habitat information at landscape level. Thirteen study areas located in boreal conifer and boreal birch forest were selected for the investigation.The decreasing proportion of older forest and increasing proportion of young forest in the landscapes positively affected track density of red fox. With the habitat classification used, landscape composition explained 46% of the spatial variation in fox abundance. Earlier habitat-studies in Scandinavian conclude that pine marten is a habitat specialist, with an affinity for old spruce habitats.With this in mind we surprisingly didn`t find any effects on tracks density along the fragmentation gradient. We have no data to explain this results, but we hypothesis that there is a source-sink population dynamics at regional scale. Still some large landscapes with high proportion of remnant habitats could be a source for the population in highly fragmentated landscapes.The abundance of red fox and pine marten were not negatively correlated, indicating that competition and intraguild predation by red fox do not determine abundance of pine marten on a landscape scale.Anyway, a comparative study from Fulufjllet national park indicate that the impact of red fox on pine marten increase if landscapes were transformed from large-grained patches of remnant to fine-grained mosaics of clear cuts and old forest. We conclude that human-caused forest fragmentation increased the predation pressure of red fox on small game species, but that the evidence against the pine marten is weaker.

Sammendrag

Målsettinga med prosjektet er å hjelpe eksisterende trebearbeidende bedrifter i Fjellregionen til konsolidering og vekst. Dette gjøres gjennom en strategisk planprosess. Ideen og opplegget er hentet fra USA, og i denne rapporten presenterer vi resultatene fra datainnsamlings-, analyse-, og strategi-formuleringsfasen i prosjektet. Nærmere halvparten av bedriftene vurderte arbeidskraft som en viktig flaskehals. Flertallet av disse vurderte kompetanse, eller mangelen på arbeidskraft med relevant kompetanse som det viktigste problemet. Vi fant også at faglært arbeidskraft har fått større betydning i løpet av de siste årene, og at 52% av bedriftene opplever det som vanskelig å rekruttere denne type arbeidskraft. Materialet vårt indikerer at det særlig er laftebedriftene og sagbruka som sliter med dette. Laftebedriftene oppgir mangelen på godkjent fagutdanning som en av grunnene til at dette er en flaskehals. I undersøkelsen kom det fram at 33 av bedriftene har planlagt framtidige investeringer på til sammen vel 31 millioner kroner. Nyinvesteringene medfører at behovet for arbeidskraft vil øke i løpet av de neste 3-4 årene. I følge bedriftene vil 33 nye arbeidsplasser bli skapt, og de fleste vil komme i snekker-verksteder- og håndverksbedrifter. I tillegg fant vi at de teknologiske og markedsmessige endringene vil medføre at det vil stilles nye krav til arbeidskraftens kompetanse og ferdigheter. 28% av bedriftene mente at markedsendringene vil kreve tilleggsutdanning. 47% av bedriftene vurderte også problemer med å rekruttere kvalifisert arbeidskraft som begrensende for bedriftens evne til å drive nyskaping og produktutvikling. Andre flaskehalser var råstoff(tilgang, kvalitet), markedsføring/salg og økonomistyring(sikring av lønnsom drift). Vi fant at 30% av bedriftene deltar i en slags form for organisert nettverk/samarbeid. Mest aktive er bedrifter i gruppen ”andre”: 40% av disse deltar i samarbeid av denne typen. Sagbruka var de minst aktive. Med tanke på nyskaping, mener 17% av bedriftene at få samarbeidstradisjoner/”svak samarbeids-kultur i næringslivet” virker begrensende på nyskaping i bedriften. Bedriftene signaliserte stor interesse for kompetanseoppbygging. Interessene var noe sprikende mellom de ulike bedriftstypene, men sett under ett var det markedsføringsstrategi, utdanning/trening av arbeidskraft og ledelse av småbedrifter som fikk størst oppslutning. Dette samsvarer også bra med hva bedriftene oppfatter som de viktigste flaskehalsene. På grunnlag av resultatene fra bedriftsbesøkene ble det utarbeidet forslag til ulike strategier og tiltak med tanke på å hjelpe de eksisterende bedriftene innen trebasert næring i Fjellregionen til videre vekst og utvikling. Strategiene er delt inn i fire hovedgrupper, og under hver hovedstrategi er det foreslått aktuelle tiltak. De ulike tiltakene ble diskutert og prioritert av prosjektrådet i møte den 19/6-2000. Følgende tiltak ble det bestemt at en skulle gå videre med i neste fase av prosjektet: Videreføre eksisterende og utvikle nye tiltak i forhold til å styrke relasjonen skole – næringsliv. Arrangere bedriftslederseminar/seminarrekke med faglig interessante tema. Stimulere til samarbeid mellom bedrifter og næringer ved å legge til rette møteplasser for bedriftene. Utvikle kriterier for gode arbeidsplasser (HMS, internkontroll). For hvert av disse tiltaka er det minimum tre personer fra prosjektstyret/rådet som har sagt seg villig til å gjøre en innsats. Arbeidet vil bestå i en mer nøyaktig presisering av innholdet i tiltaket, hvordan det skal gjennomføres, samt å bistå under selve gjennomføringen. Gruppene rapporterer til prosjektstyret under selve arbeidet og vil være ferdig med sitt arbeid innen første mai 2001. Prosjektet avsluttes i juni 2001. Modellen som prosjektet har fulgt har vist seg fruktbar så langt og det vil være av stor interesse å få prøvd ut lignende prosjekter andre steder. Etter de erfaringene en nå har kan et nytt prosjekt kjøres betraktelig rimeligere enn dette prosjektet som er å betrakte som et pilotprosjekt.

Sammendrag

Phytophthora infestans was isolated from potato leaves and tubers collected from different parts of Norway in 1993-98. Isolates were assessed for mating type, DNA fingerprints, resistance to metalaxyl and virulence phenotype. Differences in the A1/A2 ratio were evident among regions and A2 was not found in northern areas. In the southern part of the country the A2 frequency was relatively stable and 26 % of the isolates (n=1144) was mating type A2. Metalaxyl resistance was found in 31-59 % of the isolates in the period 1996-98 (n=988). All known virulence genes were found among isolates tested in 1996 (n=105), and race 1.3.4.7.10.11 was most common (resistance gene R9 was not included in the differential set). Oospores were observed in potato leaves from three locations in the southern part of Norway. RG57 fingerprints were determined for 102 isolates from 1996. A large number of genotypes and high genetic distances between the genotypes were found, which indicates that sexual reproduction is contributing significantly to the genetic variation of P. infestans in Norway. Validation of the warning system TELEVIS was carried out at one location in 1996-99. Treatments according to TELEVIS resulted in fewer sprays than conventional strategy without significant differences in haulm and tuber infections.

Sammendrag

Frøavlsegenskapene til de nye rødsvingelforedlingene (Festuca rubra L.) "KvRs911", "KvRs912" (foredlet med tanke på plen) og "VåRs8505" (foredlet med tanke på fôrproduksjon og grasbakkearealer) ble i perioden 1996-99 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to godkjente norske sortene Leik og Klett (begge primært brukt i grasbakkearealer og delvis fôrproduksjon). Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst på to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o20"N) og Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår (til sammen 9 årshøstinger). Såmengden av bygg var 11-12 kg/daa på Landvik og 15-16 kg/daa på Apelsvoll. Rødsvingelen ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. Gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret var 444 kg/daa på Landvik og 354 kg/daa på Apelsvoll. I første engår førte gjenlegg med bygg som dekkvekst til en gjennomsnittlig reduksjon i rødsvingelfrøavlingen på 72 og 100 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. I andre og tredje engår var det ingen avlingsforskjell mellom de to ulike gjenleggsmåtene. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår viste at gjenlegg av rødsvingel med bygg som dekkvekst kom dårligere ut økonomisk enn såing i renbestand. Ingen av de nye foredlingslinjene produserte høyere frøavling enn den beste målestokksorten Leik (77.3 kg/daa). Frøavlingsnivået til "Klett" (44.6 kg/daa) var på høyde med "KvRs911" (45.4 kg/daa) og "KvRs912" (43.8 kg/daa), men lavere enn "VåRs8505" (53.1 kg/daa). Ettersom bruksområdet til "KvRs911" og "KvRs912" (plen) og "Leik" (ekstensive arealer) er forskjellig, anses frøavlingen å være tilstrekkelig til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales for disse to foredlingslinjene. Når det gjelder "VåRs8502", som har samme bruksområde som "Leik", er de generative egenskapene for dårlige til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter/foredlingslinjer sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.79), legde ved høsting (r=0.67) og dekningsprosent om våren (r=0.35). Til sammen forklarte disse karakterene 62% av variasjonen i frøavling.

Til dokument

Sammendrag

Skogens kronetetthet har gjennom de siste 10-15 år vært noe lav og avtakende, særlig i gammel granskog i Trøndelag og på Østlandet. På skogoppsynets overvåkingsflater er tilveksten (bestandsvolumtilvekst) målt i perioden 1991-96. Datasettet bestod av 594 granflater og 34 furuflater med totalt 46451 trær, fordelt over hele landet. For hver flate er det beregnet relativ tilvekst, som er observert tilvekst i forhold til estimert etter vanlig brukte tilvekstmodeller i Norge. Observert tilvekst var gjennomgående betydelig lavere enn den estimerte, og med et gjennomsnitt for gran på 82% og for furu 89% av den estimerte. Særlig var tilveksten lav i gammel granskog i Sørøst-Norge og Trøndelag. I Rogaland og Vest-Agder var derimot tilveksten mer lik den estimerte, eller høyere. Dette samsvarer bra med tilstand og endringer for kronetettthet, og disse resultatene understøtter derfor overvåkingens tidligere resultater, som er basert på kronetetthet. Årsaken til den lave tilveksten er antagelig todelt; vanlige tilvekstmodeller estimerer jevnt over for høye verdier for tilvekst tilveksten var spesielt lav i perioden 1991-96 i deler av landet på grunn av spesielle værforhold eller stort omfang av skader og stress på skogen.