Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
G. GuttormsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arealstatistikk basert på digitalt markslagskart, i målestokk 1:5.000, for fylkene Akershus og Oslo.
Forfattere
Arild Andersen M. LindbladSammendrag
Gjennomgang av livssyklus, forekomst, skade og bekjempelse av havrebladminerflue og kornbladminerflue i korn i Sverige. Illustert.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Harald Nerseth i Kolbu på Toten er en av de norske frøavlerne med lengst erfaring med frøavl av engrapp- og rødsvingel. I denne artikklen forteller han om hvordan en kan lykkes med disse artene. I 2000 har Nerseth også begynt med frøavl av kvitkløver.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har sommaren 1999 vegetasjonskartlagt eit område på 150 km² i fjellområda i Vingelen i Tolga kommune i Hedmark. Kartlegginga omfattar areala til 4 hamnelag; Bratthøa sauhamnelag, Gjera-Busjødalen sauhamnelag, Nordre Londalen hamnelag og Magnilsjøan setersameie. I fjellområda i Vingelen i Tolga kommune, er det vegetasjonskartlagt eit areal på 147 km² som omfattar 4 hamnelag. Det meste av arealet ligg i snaufjellet, men og større areal i bjørkeskogbeltet. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjons-kartlegging i M 1:50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 4 avleia temakart. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er også gjeve omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med spesiell vekt på beiteforhold for husdyr.
Forfattere
Mauritz Åssveen J.B. KvammeSammendrag
I denne forsøksserien ble det prøvd 7 byggsorter og 5 havresorter i 5 godkjente forsøk i 1999. Både tidlige og seinere bygg- og havresorter ble prøvd i samme forsøk. Byggsortene ble i gjennomsnitt høstet 23. august og havresortene to uker seinere, den 6. september. Vannprosent i kornet ved høsting kan derfor bare sammenlignes for sorter innen art. Avlingsnivået var relativt høyt i forsøkene, særlig når det gjelder bygg, men også havren ga en brukbar avling. Som hovedkonklusjon kan sies at de tidlige sortene hevdet seg svært bra mot de seineste. Det gjelder både for bygg og havre. I dette distriktet ser det derfor ikke ut til å være noen grunn til å velge det aller seineste sortsmaterialet.
Forfattere
Mauritz ÅssveenSammendrag
Sortsforsøk på Østlandet til og med 1998 i tidlig bygg, seint bygg, tidlig havre, sein havre og vårhvete er gruppert etter avlingsnivå på ulike jordarter. Forsøkene er delt inn i fire grove jordartsgrupper; leirjord, sandjord, siltjord og morenejord, og i fire grupper av generelt avlingsnivå. For hvert forsøksfelt er de aktuelle sortenes kornavling plottet mot gjennomsnittsavlingen for alle sortene som er med i forsøket. Regresjonsligninger er beregnet for hver sort, slik at sortenes sannsynlige avling ved ulike generelle avlingsnivå kan beregnes og sammenlignes på de ulike jordartene.
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Fuglekirsebær (søtkirsebær, villmorell) tilhører slekten Prunus i rosefamilien. Det er vanlig å dele Prunus-slekten inn i tre grupper; plomme-gruppen, hegg-gruppen og kirsebær-gruppen. Kirsebær-gruppen har over 100 arter, og to av dem er vanlige i Norge; fuglekirsebær (Prunus avium) og surkirsebær (Prunus cerasus). Materialet, i alt 90 trær, ble samlet inn fra representative forekomster i Aust-Agder, Hordaland, Rogaland og Østfold. Midlere dobbel barktykkelse for hele materialet varierte fra 17.2 mm ved rotavskjær til 8.7 mm ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten ble beregnet som barkvolum i prosent av ved og bark. Midlere barkvolumprosent for hele materialet varierte fra 12.2 i brysthøyde til 18.8 ved 70 % av trehøyden. Barkvolumprosenten var tilnærmet lik mellom rotavskjær og 20 % av trehøyden, mens den økte fra sistnevnte høydenivå mot toppen av treet. Barkvektprosent er tørrmasse av bark i prosent av tørrmasse av ved og bark. Barkvektprosenten var litt lavere enn barkvolumprosenten. Kvistantallet ble registrert innen tre forskjellige seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 20 % av trehøyden, fra 20 til 50 % av trehøyden og fra 50 til 70 % av trehøyden. Midlere antall tørrkvister pr. m innen forannevnte seksjoner var henholds-vis 0.6, 3.0 og 1.6, mens tilsvarende resultat for frisk kvist var 0.2, 1.8 og 3.7. Basisdensiteten (tørr - rådensiteten) viser innholdet av tørrstoff pr. volumenhet av virket i rå tilstand. Basisdensiteten avtok fra rotavskjær til 20 % av trehøyden for så å øke igjen mot toppen av treet. Midlere basisdensitet ved rotavskjær, i bryst-høyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 556.1, 499.4, 478.1, 486.3 og 504.5 kg/m³. Barken hadde noe lavere basisdensitet enn veden. Midlere basisdensitet for bark avtok jevnt fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere basisdensitet for bark ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 486.7, 463.9, 448.7, 433.8 og 428.3 kg/m³. Vanninnholdet økte fra rot til topp. Midlere vanninnhold ved rotavskjær, i brysthøyde, ved 20, 50 og 70 % av trehøyden var henholdsvis 40.8, 42.9, 44.0, 45.8, og 48.1 %. Bøyefasthet er den spenning som fører til brudd i et prøvestykke når det belastes ved bøying. Midlere bøyefasthet for hele materialet var 78.8 Mpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 74.4 (Ulvik) til 82.3 Mpa (Strand). Elastisitetsmodul ved statisk bøying er et uttrykk for forholdet mellom belastning og nedbøying i det området hvor trevirke er elastisk. Midlere E - modul for hele materialet var 12.2 Gpa. Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 11.7 (Moss) til 12.9 Gpa (Grimstad). Hardhet er et uttrykk for trevirkets evne til å yte motstand mot inntrengning av et hardt legeme. Midlere hardhet på radiell-, tangentiell- og endeflate var henholdsvis 51.4, 54.7 og 73.6 Mpa. På radiell flate var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 46.0 (Strand) til 58.6 Mpa (Moss). I lengderetningen (endeflate) var tilsvarende variasjon fra 68.1 til 80.1 Mpa. Slagbruddfasthet er det arbeidet som absorberes på et prøvestykke ved slagbrudd. Midlere slagbruddfasthet for hele materialet var 80.5 kJ/m². Variasjonen mellom de ulike delmaterialene var fra 69.7 (Strand) til 89.9 kJ/m² (Grimstad). Aksial skruefasthet er trevirkets evne til å yte motstand mot aksial uttrekking av en treskrue av standard størrelse. Midlere skruefasthet i radiell- og tangentiell retning var henholdsvis 172.1 og 158.6 N/mm. I radiell retning var variasjonen mellom de ulike delmaterialene fra 156.1 (Strand) til 187.2 N/mm (Moss), mens tilsvarende variasjon i tangentiell retning var fra 145.8 til 172.9 N/mm. Avsmalingen ble målt mellom fem forskjellige høydenivåer. Midlere avsmaling var størst (39.5 mm/m) mellom rotavskjær og brysthøyde, og minst (8.3 mm/m) mellom 20 og 50 % av trehøyden. Avsmalingen var klart minst i materialet fra Strand og størst i materialet fra Moss. Mellom rotavskjær og brysthøyde var midlere avsmaling i de to delmaterialene henholdsvis 25.3 og 48.7 mm/m, mens av-smalingen mellom 20 og 50 % av trehøyden var 5.4 og 10.3 mm/m. Flattrykkingen (ovaliteten) ble uttrykt ved en flattrykkingskoeffisient, som er forholdet mellom største og minste diameter målt på bark. Flattrykkingen avtok fra rotavskjær mot toppen av treet. Midlere flattrykkingskoeffisient var 1.17 ved rotavskjær og 1.09 ved 50 % av trehøyden. Over 40 % av trærne hadde en flattrykkings-koeffisient på mellom 1.05 og 1.10 i brysthøyde. Krok (pilhøyde) ble målt innen tre seksjoner av stammen:fra rotavskjær til 2 m, fra rotavskjær til 4 m og fra rotavskjær til 6 m. Kroken ble uttrykt i % av stokk-lengden. Midlere krok for de forannevnte seksjonene var henholdsvis 3.9, 4.6 og 5.1 %.
Sammendrag
Dyrking av kløver som underkultur bidrar positivt til nitrogenbalansen på økologiske korngårder fordi nitrogen samles fra luft også i år med korn som hovedgrøde. Inntil videre har vi anbefalt å bruke Milkanova kvitkløver som underkultur, og at denne såes tidlig (samtidig med kornet eller ved første ugrasharving; Økologisk Landbruk nr. 1 og 2, 2000). Men hvor stor gjødselvirkning har egentlig en kløver underkultur på etterfølgende korn? I dette arbeidet fant vi at en kløver underkultur gir 50 kg økning i kornavlingene året etter og at vi må finne metoder for å øke utnyttelsen av kløver-nitrogenet.
Forfattere
Arve ArsteinSammendrag
Konsentrasjonen av kalium i gras er ein god målestokk på om enga har fått rett tilførsel av kaliumgjødsel. Nye resultat viser at 2,0% kalium i graset ikkje treng vere eit mål for eng på kaliumfattig jord. Først når innhaldet vert lågare enn 1,5% vil mangel på kalium redusere avlingsmengda.