Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Brita Toppe E. Aanonsen Sonja KlemsdalSammendrag
Høsten 1999 ble angrep av Phytophthora spp. påvist som årsak til rot- og stengelråte i norsk eustoma. Ved bruk av morfologiske og molekylære metoder ble soppen artsbestemt til Phytophthora palmivora. Gjentatte smitteforsøk viste at soppen var aggressiv og kunne gi utfall opp mot 50-100% i eustomakulturen. Så langt vi kjenner til er dette første gang Phytophthora spp. rapporteres som årsak til rotdød i eustoma.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald Hjeltnes Hanne Sivertsen Sigrid FlatlandSammendrag
Forbrukarane ynskjer store og smakfulle plommer. Smaken er avhengig av refraktometerverdien (innhaldet av sukker), syreinnhaldet og høvet mellom desse. Fire nye plommesortar ("Avalon", "Excalibur", "Jubileum" og "Reeves") vart valde ut frå sortsprøvinga i Planteforsk som aktuelle for handelsdyrking. Dei er svært ulike med omsyn til smakseigenskapar. Det er gjennomført forbrukartestar og sensoriske analyser av dei nye sortane med ekspertpanel. Ein har sett på samanhengen mellom vurderingane til dei ulike forsøkspanela. Kva faktorar som bør påverka dyrkarane sitt sortsval er drøfta.
Forfattere
Eivind Vangdal Finn Måge Aksel DøvingSammendrag
Fruktkvalitet og avlingsnivå var registrert gjennom 19 år hjå 11 plommesortar. Det var stort spenn i mengda av oppløyst turrstoff og syre hjå sortane. Hjå nokre sortar ("Victoria", "Mallard" og den svenske seleksjonen BP 1158) var spennet lite og ikkje relatert til avlingsmengd. I desse sortane var og spennet i syreinnhald lite. Innhaldet av oppløyst turrstoff var for dei fleste sortane positivt relatert til temperatur i juni, men negativt relatert til temperatur i mai og juli. Syreinnhaldet auka med auka nedbør fram mot hausting. Det var ein svak positiv samanheng mellom innhaldet av oppløyst turrstoff og titrerbar syre. Få signifikante samanhengar vart funne mellom avling, klimafaktorar og høvet mellom oppløyst turrstoff og syre.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De første norske fôrsortene av flerårig raigras/hybridraigras ble godkjent i 2003 (Fenre) og 2004 (Fia), og flere nye sorter forventes å bli godkjent i de nærmeste årene. Om lag 150 daa basisfrøareal av Fenre står allerede klar for høsting i år. Med tanke på at det årlig importeres 300-350 tonn med raigrasfrø til fôr, kan raigras bli en viktig art i norsk frøavl de kommende åra. I forsøk med testing av frøavlsegenskaper har de nye norske raigrassortene vist seg å være gode frøprodusenter. Frøavlinger på godt over 100 kg/daa er oppnådd i mange av forsøksfelta.
Forfattere
Birgitte Henriksen Anne Kari Bergjord Thor Johannes RognebySammendrag
En rekke sjukdommer kan overleve og spres med såkorn/såfrø. Kjemisk beising har vært hyppig brukt for å holde problemer med frøoverførte sjukdommer nede. Etter endringer i EU"s regelverk må all såvare til bruk i økologisk landbruk også dyrkes økologisk, noe som betyr økt antall generasjoner av ubeisa vare. For å redusere potensielle problemer med frøoverførte sjukdommer ved økologisk såkorndyrking, har man satt i gang undersøkelser av alternative beisemidler i en rekke land. Også i Norge er alternative beisemidler prøvd ut mot nakensot i bygg og havre, stripesjuke i bygg og stinksot i hvete. Blant flere alternative beisemidler hadde spesielt eddik meget lovende effekt mot tre av de fire sjukdommene.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten 2003 ble det sådd et demonstrasjonsfelt med 44 forskjellige grassorter til fairway (klippehøyde 15 mm) på Planteforsk Landvik ved Grimstad. Denne artikklen gir resultatene fra den første vekstsesongen 2004. Flerårig raigras og rødsvingel hadde jamt over det beste helhetsinntrykket, mens rutene med engrapp hadde mye tunrapp og kom dårligst ut. Av raigras hadde den nye sorten "Bargold" betydelig større skuddtetthet og bedre helhetsinntrykk enn de eldre sortene "Taya" og "Barclay. Av engrapp kom "Limousine" i en særstilling. Av rødsvingel gav "Center" og "Barcrown" best helhetsinntrykk, men den norske sorten "Frigg" gjorde det langt bedre enn andre rødsvigelsorter med lange utløpere. Sølvbunkesorten "Barchampsia" var svært tett, men hadde lys farge og kom alt i alt ut omtrent "midt på treet".
Forfattere
Finn Måge Kari Grønnerød Stein Harald HjeltnesSammendrag
Fruitlets of four plum cultivars were sampled and weighed at the first and fifteenth of the months Juli and August during 13 years. In years with high fruit weight the first of July, the weight was also high later in July and August. No clear correlations were found between weight in the summer and weight at harvest. For all cultivars the weight of fruitlets was high up to August in the years with early flowering. The time of flower opening was closely related to temperatures in April and May. In years with high temperatures in May and June, fruit ripening was early.
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 500 tonn i 2002. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende. Når en aspargeskultur først er etablert, kan man høste på de samme plantene til feltet er 8-12 år gammelt. Grønn asparges kan gi høye inntekter på lite areal, men det er mye som må stemme for at kulturen skal bli vellykket. Det stilles store krav til ugraskontroll, beliggenhet og lokalklima, tilgang på arbeidskraft i høsteperioden osv. I tillegg er det uløste spørsmål når det gjelder sortsvalg og ulike tiltak for å redusere antall sesonger uten inntekt på aspargesfeltet. For å beholde sin friskhet og sprøhet, bør grønn asparges ha kortest mulig tid i transport og omsetning. Norskprodusert grønn asparges har derfor klare fordeler sammenlignet med importvaren, som ofte kommer fra Spania eller Peru.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Prosjektet er utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra næringen og forskningen. Det tar opp problemstillinger som er høgt prioritert både i næring og politikk. Resultatene kan gi grunnlag for økt konkurransefordel for norsk produksjon av gulrot og kålrot. Målsettingene er: Bedre kjennskap til forbrukernes ønsker om kvalitet hos gulrot og kålrot, -smak og næringsinnhold ved ulike utviklingsstadier av røttene, - og smak og ernæringsinnhold i aktuelle gulrot- og kålrotsorter. Bedre kjennskap til virkninger av jordart, N- og K-tilgang på smak og næringsinnhold, - og virkninger av skadedyrangrep og bekjempelsesmetoder. Det skal utarbeides en dyrkingsveiledning for å oppnå høg og mer stabil kvalitet av gulrot og kålrot.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.