Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Authors
Anne ElgersmaAbstract
Etter ein søknad frå Luster kommune til landbruksdepartementet vart det i 2000 sett igang jordkartlegging i Gaupne. Luster kommune har dei siste åri opparbeidd seg ein solid stilling som produsent av hagebær og det er interesse for utvida produksjon. Til det trengst meir areal. Kvar dei beste areala for bærproduksjon ligg i kommunen kan jordsmonnet eit godt stykke på veg gje svar på. Med rapporten fylgjer eit kart som syner potensialet for bringe bærdyrking. Fortsett jordkartleggingi i kommunen og vidare i andre delar av regionen, vil ein få fleire data og erfaringar, kunnskap som kan brukast til betre prognosar. Rett plante materiale og veksestad, kontrollert vasshushaldning og omsetning av næringsstoffar, og redusert bruk av sprøytemidlar kan bidra til å betre produksjonsresultat og med det redusera kostnader.Truleg dreier det seg om å meistra ei stor framtidig utfordring.Frå Gaupne i Sogn og Fjordane, føreligg det no eit jordsmonnkart i målestokk 1:5000. Kartleggingi er gjønomført på serienivå og i tillegg føreligg analysar frå jordprofil.
Authors
Frode VeggelandAbstract
Hovedfokus i denne rapporten er rettet mot hvordan internasjonalisering har påvirket utviklingen i landbrukspolitikken og i sentrale landbruksinstitusjoner fra 1975 og fram til 2000. Viktige spørsmål som belyses, er: Hva preger reformene i dette tidsrommet? Hvilken betydning har internasjonaliseringen hatt for reformprosessene? Hvilke andre faktorer kan forklare gjennomføringen av reformer? Den tettere koplingen av landbrukets utvikling til den internasjonale utviklingen representerer noe nytt i forhold til tidligere, og illustrerer at landbruket er blitt «åpnet» for påvirkning fra nasjonale og internasjonale omgivelser. Internasjonaliseringen har derfor også påvirket den politiske styringen nasjonalt. Rapporten viser at det i løpet av den aktuelle perioden har skjedd en rekke reformer som har endret de landbrukspolitiske prosessene. Inntektsmålet har gått over fra å være et konkret mål med spesifiserte virkemidler, til å bli en mer uforpliktende og generell formulering. Importvernet er - i hovedsak pga. GATT/WTOavtalen - blitt lagt om fra et system med kvantitative reguleringer og sesongmessige importforbud, til et system med tollsatser. Støtten til jordbruket økte kraftig på slutten av 1970-tallet - først og fremst pga. vedtaket fra 1975 («opptrappingsvedtaket ») om å heve gjennomsnittlig inntekt i jordbruket pr. årsverk til gjennomsnittlig industriarbeiderlønn - men har senere stagnert og til dels blitt redusert. Dette skyldes både nasjonale politiske målsettinger og rammer fastsatt i WTO. I tillegg til disse endringene har det på 1980- og 1990-tallet vært et økt konfliktnivå mellom bondeorganisasjonene og staten, samtidig som det er blitt gjennomført flere institusjonelle endringer. Nedleggelsen av landbrukskomiteen i Stortinget er bare ett eksempel. […]
Popular science – Renseeffekt i biologiske forfiltre. Laboratorieforsøk.
B.N. Stafseth, Trond Mæhlum
Abstract
Rapporten beskriver resultatene fra søyleforsøk i klimaregulert rom hvor filtermaterialene skjellsand, Leca lettklinker og perlitt ble undersøkt i en periode på 200 dager. Korngraderingen var relativ lik og tilsvarte grovsand. Forsøket ble belastet med slamavskilt husholdningsavløp. Den hydrauliske belastningen var 400 og 600 l/m2?d. Vannet ble tilført søylene med peristralpumpe hvert 30. minutt. Formålet med laboratorieforsøket har vært å finne forfiltermedier som fungerer tilfredsstillende ved høye belastninger, både hydraulisk og rensemessig. Resultatene viser at det ikke var noen vesentlig forskjell i resultatene mellom de tre ulike filtermediene. Renseevne var følgende: SS 90%, organisk stoff (BOF, TOC) 75-80%, total nitrogen 5-10%, nitrifikasjon 75 85% etter 4 uker, total fosfor 30 70% (avtakende mot slutten). Forsøket indikerer at dersom det oppnås en jevn fordeling av avløpsvannet på filterflaten av et porøst filtermedium tilsvarende fingrus og det benyttes en utjevningstank med støtbelaster og programmerbar logisk styring (PLS) så kan filteret belastes opp til 400-600 l/m2?d i kortere perioder (inntil 180 dager i året). Forsøket er gjennomført under relativt ideelle forhold i et forsøkslaboratorium uten variasjon i f.eks. temperatur (9ºC) og størrelse på dosene. Ved overføring av resultatene til fullskala filteranlegg anbefales det inntil videre at den hydrauliske belastningen maksimalt er 300 500 l/m2?d dersom formålet er god BOF reduksjon (>75%) og høy nitrifikasjon. Kompakte forfiltre med støtbelastning kan benyttes til forbehandling før infiltrasjon, våtmarksfilter eller som eget biologisk rensetrinn.
Abstract
Gulrøtter ble analysert for smak og lukt, og for innhold av terpener, 6-methoxymellein og sukker gjennom tre ukers laring ved 15°C in etylenholdig atmosfære (1µl / l). Behandlingen medførte økning i 6-methoxymellin og omdanning av større mengder sukrose til fruktose sammenlignet med kontrollgulrøtter som var lagret i luft. Utfra analyser av profesjonelt smakspanel var dette i samsvar med høyere sensorisk poengsum for bittersmak og terpensmak og lavere poeng for søtsmak. Prinsipal komponent analyse viste en sterkere uttrykt bittersmak, jordsmak, grønnsmak, terpensmak og ettersmak i de etylenbehandlede gulrøttene. Det ble funnet en korrelasjon mellom søtsmak og innhold av sukrose (r = 0.91, p < 0.005) og melom flere terpener (y-terpinen, limonen and karyofyllen) og terpen aroma, grønnsmak, ettersmak og bittersmak (r ³ 0.72, p < 0.05). For gulrøtter lagret i ren luft så det ut til at disse dårlige smakene ble maskert av et høyere sukroseinnhold.
Abstract
Fylkesmannen i Nordland, landbruksavdelinga, sette i 1995 i gang områdetakst i Hadsel og Sortland kommunar. Ved sida av produksjonspotensialet for skog, såg Fylkesmannen det som særleg viktig å registrere vilkår for småfebeite. Dette er gjennomført ved å knytte vegetasjonskartlegging til områdetaksten. Vegetasjonskartlegginga er utført på to vis. Skogeierforeningen NOR som har stått for den ordinære skogtaksten på det meste av det økonomisk drivverdige skogarealet, har teke med vegetasjonstypar som tilleggsparameter under takseringa. NIJOS har utført ordinær vegetasjonskartlegging på skog og snaumark som fell utanom takstarealet. Skogfaglege registreringar i skog er her teke med etter ein forenkla instruks. Ut frå vegetasjonskartet er det laga avleia beitekart for sau. NIJOS i samarbeid med Skogeierforeningen NOR, har vegetasjonskartlagt Sortland kommune (579 km²). Det er framstilt vegetasjonskart og 2 avleia temakart. Kartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:50 000. Rapporten beskriv metode for arbeidet og gjev ei nærare omtale av registrerte vegetasjonstypar og korleis desse fordeler seg i området. Det er gjeve særskilt omtale av kva informasjon som kan avleiast frå vegetasjonskartet med omsyn på beite for husdyr.
Authors
Jan-Ole Skage Tormod Stavrum Terje PundsnesAbstract
Together with Ryfylke forsøksring, Norsk Pyntegrønt applied for funds during the spring of 1998 for examination of stands of subalpine fir in USA and Canada. The application was forwarded based on observations in plantations in Rogaland county and elsewhere in Norway, were high quality trees from provenances in USA and Canada had been reported. The aim of the survey was to work out recommendations for suitable areas for seed collection in subalpine fir in three distinct regions, northeastern Oregon, southwestern Washington and southern British Columbia for Christmas tree production in Norway. The distinct regions includes Umatilla National Forest, Wallowa-Whitman National Forest, Mount Hood National Forest, Gifford Pinchot National Forest, Kamloops Forest District, Vernon Forest District and Salmon Arm Forest District. Within each region seed collection was recommended from one main and one alternative provenance. On the individual tree, 20 parameters with relevance to performance as Christmas trees were recorded, but most weight was devoted to number of whorl branches and occurrence of internodal branches, as these parameters properly express the density of the trees. Some weight was also given to needle morphology and growth. First priory collection is recommended from the provenances Tower Mountain from Umatilla National Forest, Red Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Chuwhels Mountain from Kamloops Forest District in Oregon, Washington and British Columbia, respectively. Alternative provenances are Horse Meadows from Wallowa-Whitman National Forest, Sawtooth Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Laurel Lake from Kamloops Forest District, respectively.
Authors
Jan Netland Linnea WangAbstract
Ascochyta caulina (P. Karst) v.d. Aa & v. Kest is a plant pathogenic fungus which is specific to Chenopodium album L. It has been suggested as a potential mycoherbicide to this weed, which is important and wide spread in arable crops throughout Europe. To investigate its potential as a biocontrol agent, the fungus has been tested in glasshouse and field experiments. Formulations containing different combinations of A. caulina conidia, the phytotoxins from the fungus and low doses of herbicides have been tested. Significant improvement in the efficacy of the fungus was achieved in glasshouse trials with an aqueous formulation containing PVA (0.1% v/v), Psyllium (0.4% w/v), Sylgard 309 (0.1% v/v), nutrients and conidia (5 x 106 ml-1). The extracellular, hydrophilic phytotoxins produced by A. caulina were purified and their structures determined. The main toxin, named ascaulitoxin, was characterised as the N2-"-D-glucopyranoside of the unusual bis-aminoacid 2,4,7-triamino-5-hydroxyoctandioic acid. Two other toxins proved to be trans-4-amino-D-proline and the aglycone of ascaulitoxin. These toxins have shown promising herbicidal properties. Field trials have investigated the performance of A. caulina conidia applied at different developmental stages of C. album either as a single treatment or combined with sub-lethal doses of herbicides or with the fungal phytotoxins. With the available formulation, favourable weather conditions are needed to obtain infection in the field. The efficacy of the strain of A. caulina used so far has proved to be inadequate to justify its development as a bioherbicide. This is probably due to its low virulence.
Authors
Peder GjerdrumAbstract
Fuktforandringer i trelasten etter tørking før den når frem til sin endelige bruk er studert. En dynamisk modell for fuktutvikling i stabilt klima er utviklet og analysert. Temperaturområdet er 3 - 60 gr C, og modellen gjelder for planker av 50 mm gran. Arbeidet inngår i bestrebelene for å finne frem til en mer generell modell for et reelt, vekslende klima.
Abstract
Potato leaf samples infected by Phytophthora infestans were collected from several potato fields at Jæren, Rogaland county in Norway, at different periods of the growing seasons in 1998 and 1999. Two conventional field and one organic field were sampled at intervals of one to two weeks throughout each season ("test fields"). Isolates of P. infestans were assessed for mating type and metalaxyl sensitivity. In 1998 and 1999, 21.7 % (n=50) and 52.7 % (n=170) of the isolates respectively, were A2 mating type. In most fields, both mating type A1 and A2 were present. A relatively stable frequency of mating type A1 and A2 was found during the season. Among 72 isolates from 1998, 29.2 % of the isolates were metalaxyl-resistant. In 1999, 19.2 % of 83 isolates were metalaxyl-resistant. No significant differences in metalaxyl sensitivity between different sampling dates were found in the test fields. Bulked data from all early and late samples showed a significantly higher percentage of metalaxyl-resistant isolates late in the growing season. A lower frequency of resistant isolates was found in samples from early potato cultivars than in early samples from late potato cultivars. The implications of the mixed mating type situation and reduced sensitivity to metalaxyl are discussed.
Authors
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad P. Stålnaacke Stine Vandsemb (permisjon) Sigrun Kværnø D. BergeAbstract
Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Programmet omfatter overvåking i jordbruksbekker og jordbrukspåvirkede innsjøer. Erosjon og næringsstofftap til jordbruksbekker er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai 30. april. Året 2000/2001 var preget av store forskjeller mellom ulike deler av landet. Det var mye nedbør på sør- og østlandet med generelt høye tap av næringsstoffer og suspendert stoff til jordbruksbekkene. Høsten 2000 var det spesielt mye nedbør og stor avrenning. Det ble registrert årlige nitrogentap i Vasshaglona på ca 16 kg N/dekar og fra Grimestadbekkens nedbørfelt var tapet på 10 kg N/dekar. Fra Kolstad- og Skuterudbekkens nedbørfelter var det ca 7 kg/dekar i nitrogentap. Derimot var det i Trøndelag og Nord-Norge lite nedbør og nitrogentapene var lave fra både Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter (hhv. 1 og 2 kg N/dekar). Ekstreme fosfortap ble registrert fra Vasshaglonas nedbørfelt (3000 g/dekar). Grimestadbekkens nedbørfelt hadde samme store fosfortap som i året 1999/00 (1300 g/dekar). I kornfeltene i Akershus og på Hedmarken varierte fosfortapet 120-570 g/dekar, mens fosfortapene fra Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter var noe mindre enn tidligere (100-350 g/dekar). Jordtapene var også ekstremt store på sør- og østlandet i 2000/01. Det ble målt på 900 kg SS/dekar i Grimestadbekken og 700 kg/dekar i Vasshaglona. I Skuterud- og Mørdrebekken var jordtapet hhv. 300 og 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Hotrankanalen var lave jordtap på hhv. 43 og 14 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer ble i 2000 klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.